Else Kåss Furuseth om det nye livet med Tommy: – Jeg føler at jeg har kommet hjem

Else Kåss Furuseth, 46, har fått en hverdag som ser ganske annerledes ut enn livet hun levde for bare noen år siden.

Hun har giftet seg med Tommy Johansen, flyttet fra Oslo til Sandefjord og kjøpt en gammel redervilla sammen med mannen hun opprinnelig møtte gjennom et TV-prosjekt mange trodde bare var en ellevill gimmick.

Nå beskriver Else følelsen med noen få ord:

– Jeg føler at jeg har kommet hjem, ja.

Samtidig har hun slett ikke lagt bort engasjementet for ensomhet og utenforskap. Ensomhetspartiet eksisterer ikke lenger, men temaet står fortsatt sentralt i livet hennes.

– Kanskje fordi jeg har giftet meg

Else er aktuell med NRK-programmet «Kåss går det? Else og ensomheten».

Da hun blir møtt med kommentaren om at hun ser lykkelig ut, ler hun.

– Ja, kanskje fordi jeg har giftet meg.

Hun forteller samtidig at ekteskapet ikke nødvendigvis har fjernet alle vanskelige følelser, men at hun har blitt flinkere til å håndtere dem.

– Jeg er blitt mye bedre på å bære små og dårlige følelser. Krisemaksimeringen er trappet ned, kan du si.

Så legger hun humoristisk til:

– Det var en litt sånn nødhjelpsstasjon for meg å gifte meg.

Tommy har gitt henne ro

Else beskriver ektemannen som en person med en helt annen ro enn hennes egen intense energi.

– Jeg giftet meg med en mann som er lun som skjæra på tunet.

Den forskjellen merket hun allerede på første date.

Else stilte spørsmål etter spørsmål, mens Tommy ba henne vente litt og la ham få svare før hun kom med det neste.

– Jeg var så sabla ivrig, og han var innmari rolig.

Nettopp den roen har blitt viktig for henne.

– Han utstråler en ro det er så deilig å være i nærheten av.

Kjøpte brudekjole før hun hadde brudgom

Veien fram til ekteskapet var langt fra tradisjonell.

Else hadde kjøpt brudekjole, invitert gjester og bestilt Oslo Spektrum før hun hadde funnet mannen hun skulle gifte seg med.

Så gikk hun offentlig ut og etterlyste friere.

Planen var at bryllupet skulle bli en del av et TV-prosjekt, og Bjørn Eidsvåg hadde sagt ja til å stå for vielsen.

Det hele virket så sprøtt at mange lurte på hvor seriøst prosjektet egentlig var.

Men blant mennene som meldte seg, dukket Tommy opp.

Ble meldt på av andre

Det var ikke Tommy selv som tok initiativet.

En person som kjente ham godt sendte inn en e-post med en beskrivelse som gjorde inntrykk på Else.

– Den e-posten som beskrev Tommy som person, den gjorde virkelig utslaget.

Tommy hadde jobbet for familien til Stein Erik Hagen i over 30 år, og det var en av døtrene i familien som meldte ham på.

Da han senere ble oppringt og spurt om han ville gå på date med Else, var han med.

Han hadde imidlertid knapt sett henne på TV.

– Heldigvis for min del, kanskje, ler Else.

Giftet seg foran over 7000 mennesker

Den første daten traff tydeligvis noe hos begge.

Ikke lenge etter sto Tommy foran mer enn 7000 mennesker i Oslo Spektrum og svarte ja til Else.

Men vielsen var ikke juridisk gyldig.

Mange trodde derfor fortsatt at hele kjærlighetshistorien først og fremst var underholdning.

Slik gikk det ikke.

Forholdet fortsatte også etter at kameraene ble slått av.

– Ja, tenk på det. Ganske fantastisk, ikke sant?

Senere giftet de seg igjen, denne gangen juridisk gyldig, hjemme og med bare de nærmeste rundt seg.

Else brukte den samme brudekjolen.

Flyttelasset står fortsatt i garasjen

Nå deler de villa i Sandefjord, mens Else også har en pendlerleilighet i Oslo.

Men flyttingen er ikke helt ferdig.

I garasjen står fortsatt store deler av tingene hennes.

– Jeg har lovet Tommy å rydde og kanskje kaste litt, men det blir ikke lett.

Årsaken er personlig.

– Jeg samler på minner.

Blant eiendelene finnes også ting knyttet til noen av de tyngste opplevelsene i livet hennes.

Mistet både moren og storebroren

Else vokste opp på Jessheim sammen med storesøsteren? [Correction: source says middle child, older brother Lars Kristian and younger sister Cecilie Ramona.]

Hun var den mellomste av tre søsken, med storebroren Lars Kristian og lillesøsteren Cecilie Ramona.

Moren Nina døde da Else var elleve år. Ti år senere døde også storebroren.

Else har tidligere fortalt offentlig om begge tapene og om hvordan de har preget familien.

Hun har blant annet brukt erfaringene i forestillingen «Kondolerer».

Klarte ikke å kvitte seg med minnene

I garasjen i Sandefjord finnes det fortsatt eiendeler fra to dødsbo.

For Else er det vanskelig å bare kaste ting som er knyttet til mennesker hun har mistet.

Likevel har hun lovet Tommy at hun skal forsøke å rydde.

Det nye hjemmet blir dermed også et sted der fortid og framtid møtes.

Oppsøkte psykolog

For rundt ti år siden bestemte Else seg for å få profesjonell hjelp til å sortere det hun hadde med seg.

Hun oppsøkte psykolog og skrev senere om erfaringen.

Det å snakke om vanskelige ting er fortsatt noe hun tror sterkt på.

– Mye blir lettere når man deler.

Selv med familie, venner, suksess og en stor offentlig karriere har Else tidligere kjent sterkt på ensomhet.

Hun har fortalt om kvelder alene i leiligheten på Bislett, der hun kunne føle både utenforskap og mislykkethet.

Ensomhetspartiet ble ingen suksess

I 2024 startet Else Ensomhetspartiet.

Ambisjonen var stor: Hun ønsket å skape en folkebevegelse og få ensomhet og utenforskap høyere på den politiske dagsordenen.

Men partiet ble lagt ned året etter.

Else analyserer nederlaget uten å pynte på det.

– Partiet gikk ad undas.

Hun mener blant annet at hun selv manglet politisk erfaring.

I tillegg opplevde hun at flere mente hennes sterke personlighet og kjendisstatus tok for mye plass.

– Mange mente at jeg som person sto i veien for oppmerksomheten til partiet.

Likevel nekter hun å gi slipp på selve saken.

– Dette handler ikke om meg, kampen fortsetter.

Over tusen kom på middag

I mars arrangerte Else en enorm søndagsmiddag på stadion i Sandefjord.

Mer enn tusen mennesker møtte opp.

De fikk servert gratis lapskaus og underholdning.

For Else handlet arrangementet først og fremst om å skape et sted der mennesker kunne møtes.

– Søndagsmiddag er en god ting, jeg mener alle må jo spise.

Men maten var bare et virkemiddel.

– Det er ikke selve spisingen som er viktigst, det er det å komme sammen, føle seg inkludert, bli sett, slippe å kjenne på utenforskap.

Vil finne ut hva som faktisk hjelper

I «Kåss går det? Else og ensomheten» går hun nå videre med spørsmålene hun ikke fikk løst gjennom partipolitikken.

Sammen med fire andre mennesker skal hun undersøke hvorfor noen blir ensomme, hvorfor enkelte blir sittende fast i følelsen og hva som kan bidra til varig forandring.

Else peker på at ensomhet finnes i mange former.

– Alle har jo følt seg ensomme en eller annen gang, det er helt normalt.

Hun mener utfordringen oppstår når ensomheten varer over tid.

Vil undersøke både kropp og hjerne

Programmet skal også ta for seg hvordan ensomhet kan påvirke mennesker fysisk og psykisk.

Else ønsker å forstå både mekanismene og mulige løsninger.

Hun har lenge vært opptatt av at samfunnet må gjøre mer for å forebygge alvorlig utenforskap og selvmord.

Dette engasjementet var også en viktig årsak til at Ensomhetspartiet ble startet.

Mener den lille samtalen betyr noe

Else tror ikke at én enkel løsning kan fjerne ensomhet.

Men hun mener hverdagskontakten mellom mennesker ofte undervurderes.

– Den daglige småpraten er undervurdert.

Hun oppfordrer folk til å prate med mennesker de møter i butikken, på gaten eller i nærmiljøet.

– Se folk og vær åpen for å veksle noen ord.

I Sandefjord synes hun dette skjer naturligere.

Der opplever hun at det er enkelt å slå av en prat med naboer og mennesker man møter i hverdagen.

– Small talk redder ikke verden

Else er samtidig klar over begrensningene.

– Jeg tror jo ikke akkurat at small talk redder verden.

For henne handler det heller om å begynne et sted.

Et smil, en hilsen eller en kort samtale kan være små tegn på at noen blir sett.

Bestemoren sendte «PROTEST»

Else har gjennom hele karrieren vært kjent for å kaste seg inn i prosjekter med begge beina.

Bestemoren hennes fulgte godt med – og var ikke redd for å si fra når hun mislikte noe.

Da kunne telefonen til Else lyse opp med en svært kort SMS:

«PROTEST.»

Else kunne forsøke å forklare at bestemoren kanskje ikke var i målgruppen.

Det argumentet bet ikke.

TV var tross alt for henne også.

Har sagt ja til svært mye

Else innrømmer at hun kanskje burde vært flinkere til å takke nei gjennom karrieren.

– Angrer gjør jeg ikke, men jeg burde kanskje sagt nei mer av og til.

Det ble også utgangspunktet for boka «Jeg burde kanskje sagt nei».

Der ser hun tilbake på livet som et notorisk ja-menneske og på alle prosjektene hun har kastet seg ut i.

Tommy er ingen «blodfan»

Nå har hun også fått en ektemann som ikke nødvendigvis sitter benket foran alt hun lager.

Tommy ser lite på reality-TV og forstår ifølge Else ikke alltid hvorfor publikum vil se enkelte av programmene hennes.

Det passer henne utmerket.

Hun setter pris på å leve med en mann som ikke behandler henne som en TV-personlighet hjemme.

Det de derimot deler, er arbeidsgleden.

Tommy jobber som kokk, handymann og altmuligmann og har selv stadig nye prosjekter på gang.

Nytt prosjekt om kjærlighet

Else har allerede begynt å se fram mot neste prosjekt.

Denne gangen skal hun rette blikket mot romantikk og kjærlighet blant mennesker over 60 år.

Mer vil hun foreløpig ikke avsløre.

Temaet passer kanskje ekstra godt til den fasen hun selv befinner seg i.

Etter år med lengsel etter kjærlighet endte en absurd idé om å gifte seg på TV med noe hun ikke selv kunne planlegge fram:

Et faktisk ekteskap.

Nå bor hun sammen med Tommy i Sandefjord, med flytteesker og gamle minner i garasjen – og en følelse hun lenge lette etter.

– Jeg føler at jeg har kommet hjem.