Etter flere tiår ved kong Haralds side står dronning Sonja (89) foran en av de største forandringene i livet sitt. Hun har mistet ektemannen, fått en ny plass i kongefamilien og må venne seg til en hverdag uten oppgavene som tidligere fulgte med rollen som Norges førstedame. Men den erfarne dronningen har ingen planer om å forsvinne fra offentligheten. Tvert imot tror kongehusekspert Roger Øversveen at Sonja kan få en avgjørende betydning for kong Haakon (53) i en tid der flere av familiens medlemmer har begrensede muligheter til å representere kongehuset.
Da kong Harald døde 28. august, markerte det slutten på en epoke i norsk kongehistorie.
For dronning Sonja var tapet først og fremst personlig. Etter et langt liv sammen med Harald skulle hun nå finne veien videre uten ham.
Samtidig førte dødsfallet til store endringer i kongehusets organisering.
Sønnen Haakon overtok tronen, mens Sonjas offisielle posisjon ble en annen.
Men allerede kort tid etter sørgeperioden viste 89-åringen at hun fortsatt ønsker å bidra.
Tilbake på jobb rett etter sørgeperioden
Den 12. oktober gjennomførte Sonja sitt første offisielle oppdrag etter at hun ble enke.
Besøket gikk til Nasjonalarkivet i Oslo.
Der fikk hun se et utvalg av de mange minnene og hilsenene som nordmenn hadde lagt igjen på Slottsplassen etter kong Haralds død.
Det var en spesiell oppgave for dronningen.
Blant gjenstandene var barnetegninger, bilder, kunstverk og personlige hilsener fra mennesker som ønsket å vise sin respekt og kjærlighet til den avdøde kongen.
For Sonja ble møtet med minnene sterkt.
Hun stoppet opp ved flere av tegningene og uttrykte hvor mye de betydde.
– Det er rørende.
Særlig barnas bidrag gjorde inntrykk.
– Det er veldig søtt med barnetegningene.
Det var tydelig at hun satte pris på at så mange mennesker hadde ønsket å hedre ektemannen.
Reagerte sterkt da hun fikk se minnene
Under besøket fikk Sonja anledning til å studere flere av gjenstandene som var blitt bevart.
Noe av materialet oppbevares i Nasjonalarkivets atomsikre magasin.
Det er et sted der viktige historiske dokumenter og gjenstander kan sikres for framtiden.
Slottsgartnerne hadde samlet inn hilsenene og minnene som ble lagt igjen etter kong Haralds bortgang.
Et utvalg skal nå tas vare på som en del av den felles historien om kongens liv og betydning for Norge.
Da Sonja fikk se nærmere på materialet, reagerte hun spontant.
– Oi, oi, oi.
Hun fikk også med seg to esker med minner hjem.
For den nybakte enkedronningen ble besøket dermed både et offisielt oppdrag og et personlig møte med nordmenns sorg og takknemlighet.
Men selv om Sonja fortsatt skal representere kongehuset, blir oppgavene framover annerledes.
Ikke lenger Norges førstedame
Etter kong Haralds død har Sonja fått en ny plass i det norske monarkiet.
Hun beholder dronningtittelen, men er ikke lenger Norges førstedame.
Det innebærer også endringer i den formelle rollen hennes.
Ifølge opplysningene om den nye ordningen vil hun ikke lenger bli tiltalt som «Hennes Majestet».
Hun regnes heller ikke lenger blant medlemmene av Kongehuset i den avgrensede, formelle betydningen.
Denne gruppen består nå av kong Haakon, dronning Mette-Marit og kronprinsesse Ingrid Alexandra.
Sonja regnes i stedet som en del av den øvrige kongefamilien.
Der finner man også prinsesse Märtha Louise og prins Sverre Magnus.
Men selv om den formelle posisjonen er endret, betyr det ikke at Sonja skal slutte med offentlige oppdrag.
Hun skal fortsatt bidra.
Og ifølge kongehuseksperten kan nettopp hennes erfaring bli svært viktig i tiden som kommer.
– Kongen trenger all hjelp han kan få
Roger Øversveen mener dronning Sonja vil være en verdifull støtte for sønnen når han skal finne seg til rette som Norges nye konge.
Haakon har fått et stort ansvar i en periode der familien samtidig er preget av helseutfordringer og andre forpliktelser.
Eksperten tror derfor at Sonja kan få en betydelig rolle.
– Jeg tror hun vil få en sentral rolle både som rådgiver for kong Haakon og utøvende medlem av kongehuset.
Det er særlig den krevende bemanningssituasjonen rundt den nye kongen han trekker fram.
– Kongen trenger all hjelp han kan få nå som dronning Mette-Marit er sykmeldt, og kronprinsesse Ingrid Alexandra skal prioritere studiene.
Dermed kan Sonja komme til å fylle en viktig funksjon, selv om hun formelt ikke lenger har den samme posisjonen som tidligere.
Hun har lang erfaring med kongelige representasjonsoppgaver og kjenner både institusjonen og forventningene som følger med.
Det kan bli en stor fordel for Haakon.
Mette-Marit ute av kongelige oppdrag
En av årsakene til at dronning Sonjas bidrag kan bli viktig, er helsesituasjonen til dronning Mette-Marit (53).
Hun er sykmeldt og skal ikke gjennomføre offisielle oppdrag før neste sommer.
Dermed blir det færre medlemmer av familien som kan representere monarkiet ved arrangementer og besøk.
For Haakon betyr det at han må håndtere en rekke forpliktelser uten den støtten han vanligvis har hatt fra ektefellen.
Samtidig har kronprinsesse Ingrid Alexandra (22) sine egne planer.
Hun skal fortsette studiene i Australia.
I februar 2027 begynner hun på et nytt semester ved Universitetet i Sydney.
Det innebærer at hun flytter fra Norge igjen og må prioritere utdanningen.
Resultatet er at Sonja kan bli en av de viktigste personene rundt kongen når kongehuset skal gjennomføre sine mange oppgaver.
Ingrid Alexandra reiser tilbake til Australia
Kronprinsesse Ingrid Alexandra har allerede fått flere viktige oppgaver i kongefamilien.
Men utdanningen hennes skal fortsatt prioriteres.
Når hun reiser tilbake til Sydney i februar, vil hun i en periode oppholde seg langt unna Norge.
Det begrenser naturligvis muligheten til å delta på arrangementer hjemme.
Samtidig befinner dronning Mette-Marit seg i en helsesituasjon som gjør at hun må holde seg unna de offisielle pliktene.
Dermed får Sonjas erfaring en ekstra betydning.
Selv om hun er 89 år gammel, har hun fortsatt vist både engasjement og vilje til å representere kongefamilien.
Det betyr imidlertid ikke at hun skal ha den samme arbeidsmengden som tidligere.
Den nye rollen innebærer også at flere faste oppgaver faller bort.
Flere tradisjoner blir annerledes
Sonja har gjennom mange år vært en sentral skikkelse ved store kongelige og statlige begivenheter.
Hun har stått ved kong Haralds side under statsbesøk, offisielle middager og nasjonale markeringer.
Men etter tronskiftet endres dette.
Hun skal ikke lenger delta ved Stortingets åpning i samme rolle som tidligere.
Hun vil heller ikke være med på statsbesøk til utlandet slik hun har vært som regjerende konges ektefelle.
Det er en naturlig følge av at Haakon nå har overtatt tronen.
Også møter som tidligere var en del av Haralds og Sonjas offisielle hverdag, vil foregå uten henne.
Øversveen forteller at hun ikke lenger skal delta når kongen møter statsministeren, utenriksministeren og utenriksråden.
Dermed blir det færre av de formelle oppgavene.
Men andre typer representasjon kan fortsatt bli aktuelle.
Kunsten kan få enda større plass
Dronning Sonja har gjennom hele livet vært sterkt engasjert i kunst og kultur.
Hun er også kjent for sin interesse for natur og friluftsliv.
Dette er områder hun har arbeidet med og støttet gjennom mange år.
Roger Øversveen tror derfor at en stor del av de framtidige oppdragene hennes vil være knyttet til nettopp disse interessene.
Han ser for seg at Sonja både kan representere kongefamilien alene og sammen med andre familiemedlemmer.
Når hun deltar på arrangementer uten følge, tror han spesielt at kunst, kultur og natur vil stå sentralt.
Det er oppgaver som passer godt med engasjementet hun allerede har vist.
På denne måten kan hun fortsette å bidra på områder hun kjenner svært godt.
Samtidig kan hun få større frihet til å velge hvilke arrangementer hun ønsker å prioritere.
Skal besøke Spania
Allerede i oktober ligger det flere oppgaver i dronning Sonjas offisielle program.
Hun skal blant annet delta på middagen for stortingsrepresentantene på Slottet.
I tillegg er det planlagt en reise til Spania.
Der skal hun besøke en utstilling med verk av Edvard Munch og Pablo Picasso.
Hun skal også besøke Den norske skolen i Málaga.
Dette er arrangementer som passer godt med hennes langvarige interesse for kunst, kultur og norske miljøer i utlandet.
Besøkene viser at hun fortsatt skal ha en offentlig rolle, selv etter at den formelle posisjonen er endret.
Men det som gjør Sonjas nye situasjon ekstra spesiell, er at hun har fått en rolle Norge ikke har sett på svært lang tid.
En helt spesiell plass i europeisk kongehistorie
Dronning Sonja er nå den eneste enkedronningen i Europa.
Det betyr at hun befinner seg i en uvanlig posisjon blant dagens europeiske kongefamilier.
Flere tidligere regjerende dronninger har riktignok overlatt tronen til neste generasjon.
Andre har beholdt dronningtittelen etter at ektemannen abdiserte.
Men Sonjas situasjon er annerledes.
Hun har mistet ektemannen som var regjerende monark, samtidig som sønnen har overtatt tronen.
Det gjør henne til en enkedronning.
For å finne en tilsvarende situasjon i europeisk kongehistorie må man tilbake til 2002.
Da døde den britiske dronningmoren Elizabeth.
Hun hadde vært enkedronning i hele 50 år.
Dronningmoren fortsatte til hun var 101 år
Den britiske dronningmoren fikk sin nye rolle i 1952.
Da døde ektemannen kong George VI, og datteren Elizabeth II overtok tronen.
Dermed ble moren kjent som dronningmoren.
Hun fortsatte å representere den britiske kongefamilien i både Storbritannia og utlandet gjennom flere tiår.
Selv i svært høy alder deltok hun på offentlige arrangementer.
Hun var aktiv også da hun hadde fylt 101 år.
I 2002 døde hun, bare noen uker etter at datteren prinsesse Margaret gikk bort.
Hun hadde da vært enkedronning i et halvt århundre.
Historien viser at en enkedronning kan fortsette å spille en viktig rolle i monarkiet lenge etter at ektemannen er død.
Det er en mulig parallell til situasjonen Sonja nå står i.
Norges forrige enkedronning levde på 1800-tallet
I Norge må man enda lenger tilbake for å finne den forrige enkedronningen.
Dronning Josefine var gift med kong Oscar I.
Da han døde i 1859, fikk hun status som enkedronning av Sverige og Norge.
Denne rollen beholdt hun fram til sin død i 1876.
Dermed er Sonjas nye posisjon historisk også i norsk sammenheng.
Det har gått svært lang tid siden landet sist hadde en enkedronning.
Men europeisk kongehistorie viser også flere eksempler på tidligere dronninger som har fortsatt å arbeide offentlig etter at de ga fra seg sin opprinnelige rolle.
Dronning Margrethe valgte en annen vei
I Danmark skjedde det en stor forandring i 2024.
Dronning Margrethe valgte å abdisere etter 52 år på tronen.
Beslutningen overrasket mange.
Hun overlot monarkiet til neste generasjon, men beholdt dronningtittelen.
Siden abdikasjonen har hun fortsatt å representere den danske kongefamilien ved utvalgte anledninger.
Arbeidsmengden er imidlertid betydelig mindre enn tidligere.
Den nå 86 år gamle Margrethe har også hatt helseutfordringer som har påvirket muligheten hennes til å delta på arrangementer.
Hun har vært innlagt på sykehus og gjennomgått flere operasjoner.
Dette har ført til at enkelte oppdrag har måttet utsettes eller avlyses.
Selv om situasjonen hennes er forskjellig fra Sonjas, viser den hvordan en tidligere sentral kongelig skikkelse kan fortsette å ha en offentlig rolle etter store endringer i monarkiet.
Prinsesse Beatrix fortsetter å representere Nederland
Et annet eksempel finner vi i Nederland.
I 2013 valgte dronning Beatrix å abdisere etter 33 år som monark.
Sønnen Willem-Alexander overtok tronen, sammen med dronning Máxima.
Beatrix fikk deretter tittelen prinsesse.
Men hun har ikke trukket seg fullstendig tilbake.
Gjennom de siste 13 årene har hun fortsatt med utvalgte offentlige oppgaver.
Hun har blant annet engasjert seg i frivillig arbeid, naturvern og kultur.
Den nå 88 år gamle prinsessen er også fortsatt høy beskytter for flere organisasjoner.
Dermed har hun beholdt en synlig plass i den nederlandske kongefamilien.
Dette er en modell som på enkelte områder kan minne om den rollen Sonja nå får i Norge.
Også Juliana fortsatte etter abdikasjonen
Nederland har flere eksempler på tidligere dronninger som har valgt å fortsette med enkelte oppgaver.
Dronning Juliana abdiserte i 1980 og overlot tronen til datteren Beatrix.
Etterpå fikk hun tittelen prinsesse.
Hun beholdt denne tittelen fram til hun døde i 2004, 94 år gammel.
Selv om hun ikke lenger hadde en formell rolle som regjerende monark, fortsatte hun i en periode med enkelte offentlige engasjementer.
Gjennom 1990-årene trappet hun gradvis ned.
I 1999 gjorde hun det klart at hun på grunn av høy alder ikke lenger kunne takke ja til flere invitasjoner.
Historien viser hvordan kongelige oppgaver ofte kan tilpasses både alder og livssituasjon.
Wilhelmina trakk seg i større grad tilbake
En tidligere nederlandsk dronning valgte en roligere tilværelse.
Wilhelmina ble monark allerede som tiåring i 1890.
Etter 58 år på tronen abdiserte hun i 1948 til fordel for datteren Juliana.
Hun fikk deretter tittelen prinsesse.
Wilhelmina valgte i stor grad å trekke seg unna offentligheten.
Likevel gjorde hun enkelte unntak.
Blant annet besøkte hun mennesker som var rammet av den store flomkatastrofen i Nederland i 1953.
Hun døde i 1962, 82 år gammel.
Også denne historien viser at tidligere monarker kan velge svært forskjellige måter å fylle den nye rollen sin på.
Noen fortsetter med mange oppgaver.
Andre ønsker et mer tilbaketrukket liv.
Dronning Sofia har fortsatt en aktiv rolle
I Spania finnes enda et eksempel på en dronning som har beholdt en viktig offentlig funksjon etter et tronskifte.
Dronning Sofia (87) ble ikke enkedronning.
Ektemannen Juan Carlos valgte å abdisere i 2014.
I 2020 flyttet han til Abu Dhabi.
Sofia ble imidlertid boende i Spania.
Hun har fortsatt å representere kongefamilien ved forskjellige arrangementer.
Særlig har hun engasjert seg innen veldedighet, helse, forskning og kultur.
Det er områder der hun har hatt en aktiv rolle gjennom mange år.
Dermed viser også det spanske kongehuset hvordan en eldre dronning kan fortsette å være en viktig representant, selv etter at makten har gått videre til neste generasjon.
For Sonja kan lignende oppgaver bli aktuelle framover.
Kan stå på slottsbalkongen 17. mai
En av de store spørsmålene rundt dronning Sonjas nye rolle handler om nasjonaldagen.
Gjennom mange år har hun vært en selvfølgelig del av kongefamiliens markering på slottsbalkongen.
Men hva skjer nå som kong Harald er borte og hun ikke lenger er Norges førstedame?
Roger Øversveen tror fortsatt at nordmenn kan få se henne på balkongen 17. mai 2027.
Han mener dette er svært sannsynlig.
En viktig årsak er at kronprinsesse Ingrid Alexandra etter planen skal befinne seg i Australia.
Hun feiret også nasjonaldagen der i 2026.
Dermed kan Sonja få en sentral plass ved siden av kong Haakon under neste års feiring.
Selv om dette foreløpig er ekspertens vurdering og ikke en bekreftet plan, mener han mye taler for at dronningen fortsatt vil være synlig under en av årets viktigste kongelige markeringer.
Erfaringen hennes kan bli avgjørende
Dronning Sonja har gjennom et langt liv opparbeidet seg omfattende erfaring med representasjon og kongelige plikter.
Hun kjenner de formelle rammene, menneskene og forventningene som følger med rollen.
Hun har også vært til stede gjennom mange store begivenheter i Norges nyere historie.
For kong Haakon kan denne erfaringen bli spesielt verdifull i tiden etter tronskiftet.
Han skal finne sin egen form som monark.
Samtidig må han håndtere en situasjon der ektefellen er sykmeldt og datteren skal studere i utlandet.
Dermed kan Sonja bli både en personlig støttespiller og en viktig representant ved offentlige arrangementer.
Øversveen tror hun vil bidra på begge områder.
Hun skal ikke overta alle oppgavene hun tidligere hadde.
Men hun kan fortsatt gjøre en betydelig innsats.
Fra sorg til en ny begynnelse
Det var en spesiell dag da dronning Sonja møtte opp på Nasjonalarkivet 12. oktober.
Bare noen uker tidligere hadde hun mistet kong Harald.
Nå sto hun foran minner fra nordmenn som hadde ønsket å vise sin kjærlighet til den avdøde kongen.
Barnetegningene og de personlige hilsenene gjorde sterkt inntrykk.
Hun fikk også med seg to esker hjem.
Besøket markerte samtidig starten på en ny fase.
Sonja er ikke lenger regjerende konges ektefelle.
Men hun er fortsatt en del av kongefamilien, og hun skal fortsette med offisielle oppdrag.
For kong Haakon kan dette bli en viktig støtte i en tid med store forandringer.
En dronning som fortsatt vil bidra
Dronning Sonja står nå i en historisk uvanlig situasjon.
Hun er Norges første enkedronning på svært lang tid og den eneste i Europa i dag.
Hun har mistet ektemannen og fått en ny formell rolle, men hun har ikke mistet ønsket om å være til nytte.
Selv i en alder av 89 år fortsetter hun med offentlige oppgaver.
Framover vil hun trolig prioritere områder som kunst, kultur og natur.
Samtidig kan hun komme til å representere kongefamilien sammen med sønnen og barnebarnet ved større anledninger.
Den tidligere førstedamen skal altså ikke forsvinne fra offentligheten.
Hun skal bare fylle en annen rolle.
Og i en periode der dronning Mette-Marit er sykmeldt og kronprinsesse Ingrid Alexandra skal fortsette studiene i Australia, kan Sonjas tilstedeværelse få ekstra betydning.
For kongefamilien blir dette en tid med både sorg og nye oppgaver.
Men for Sonja handler det også om å videreføre engasjementet hun har hatt gjennom store deler av livet.
Hva mener du? Bør dronning Sonja fortsette å representere kongehuset så lenge hun selv ønsker det, eller fortjener 89-åringen nå å trekke seg tilbake og nyte en roligere hverdag etter alle årene ved kong Haralds side?
