Richard Nordås, kjent fra «Farmen» 2026, går nå ut med et kraftig svar etter kritikken som har kommet mot flere av uttalelsene hans på TV.
Nordås mener reaksjonene på ham har blitt langt større enn det han selv mener utsagnene fortjener. Samtidig står han fast ved synet sitt på at det finnes forskjeller mellom kvinner og menn – og at disse bør kunne diskuteres uten at debatten umiddelbart ender i konflikt.
Utspillet kommer etter at kommentator Rakel Haugen Strand kritiserte flere realityprofiler og måten kvinner, homofile og minoriteter omtales på i enkelte TV-programmer.
Reagerer på beskrivelsen av uttalelsen
Nordås viser spesielt til sin egen uttalelse om at «kvinner er styrt av følelser og menn av fornuft».
Haugen Strand beskrev dette som en del av omtale i «negative ordelag».
Den karakteristikken avviser Nordås.
Han mener uttalelsen hans verken var ment som et angrep på kvinner eller som en påstand om at det ene kjønnet er bedre enn det andre.
I stedet hevder han at poenget var å sette ord på forskjeller han mener eksisterer mellom kvinner og menn.
Mener TV-klippingen ikke viser hele bildet
Nordås understreker samtidig at det han forsøker å formidle ikke alltid kommer tydelig fram i TV-versjonen.
– Det som er viktig for meg, og som ikke alltid kommer veldig godt frem i klippingen på TV, er det faktum at kvinner og menn ikke finner ut av hverandre.
Han mener derfor at debatten blir for snever dersom den bare handler om enkeltformuleringer fra reality-TV.
For Nordås handler saken om noe han oppfatter som et langt større samfunnsspørsmål.
Trekker fram singelliv og fødselstall
Nordås kobler diskusjonen til utviklingen i norske familier og forhold.
Han peker på at mange lever alene, og uttrykker bekymring for lave fødselstall.
I teksten bruker han også en svært direkte formulering om at kvinner ikke får barn og menn ikke får sex, som del av sitt argument om at forholdet mellom kjønnene har blitt vanskeligere.
Han hevder videre at unge kvinner blir oppfordret til å prioritere reiser, utdanning, bolig og karriere før barn.
Dette mener han kan føre til at flere utsetter familielivet.
Dette er Nordås’ egen forklaring og vurdering av utviklingen.
Plasserer ansvar flere steder
Nordås mener ansvaret ikke kan legges på én enkelt gruppe.
Han peker på tre områder han selv mener bør diskuteres.
For det første mener han at mødre har et ansvar for hva de lærer døtrene sine om livet og familievalg.
For det andre kritiserer han det han oppfatter som en økende bruk av kjønnsnøytralt språk i skolen.
Til slutt retter han kritikk mot Høyre og Arbeiderpartiet, som han mener burde gjøre mer politisk for å legge til rette for at flere kvinner får barn.
Dette er politiske og samfunnsmessige vurderinger fra Nordås, ikke fastslåtte forklaringer på utviklingen i fødselstall eller samlivsmønstre.
Mener dette er den egentlige debatten
Nordås opplever at diskusjonen om formuleringene hans har kommet i veien for det han selv ønsker å snakke om.
Han mener Norge bør diskutere kjønn, familie, samliv og fødselstall mer direkte.
– Dette er debatten som må tas. Dette må vi snakke om i Norge i dag.
Han advarer samtidig mot å behandle kvinner og menn som om de er identiske på alle områder.
– Ikke late som om menn og kvinner er helt like. Det fører oss ikke noe annet sted enn til skyttergravene.
Erkjenner at han generaliserer
Nordås innrømmer selv at uttalelsene hans er brede og svart-hvite.
Han gjør heller ikke noe forsøk på å skjule at formuleringene er satt på spissen.
Mot slutten bruker han humor for å understreke akkurat det.
– Så skjønner sikkert alle, også Rakel, at mine uttalelser er generaliserende og vel svart-hvite. Det finnes faktisk kvinner som også er gode i øksekast!
Dermed står «Farmen»-profilen fast ved hovedbudskapet sitt, samtidig som han erkjenner at måten han formulerer seg på bevisst er kraftig og generaliserende.
Striden handler derfor ikke bare om hva Nordås mener om kvinner og menn, men også om hvor grensen går mellom provoserende TV-utspill og en bredere samfunnsdebatt om kjønn, forhold og familie.
