Flere organisasjoner brøt tidligere i år med daværende kronprinsesse Mette-Marit som kongelig beskytter. Nå er alle eksisterende beskytterskap nullstilt i forbindelse med tronskiftet.
Tidligere slottsansatt og statsviter Carl-Erik Grimstad, 74, mener kongehuset bør gå enda lenger.
– Det ville vært et modig trekk av kong Haakon VIII å avvikle hele denne ordningen, sier han.
Reagerte på bruddene med Mette-Marit
Grimstad var soussjef ved Slottet under det forrige tronskiftet.
Han mener situasjonen denne våren viste hvor sårbar ordningen med kongelige beskytterskap kan være.
januar kom nye opplysninger om daværende kronprinsesse Mette-Marits forbindelse med den amerikanske finansmannen og dømte sexforbryteren Jeffrey Epstein.
Kort tid etter valgte Sex og Samfunn å avslutte sitt beskytterskap.
– Jeg må si jeg skvatt, sier Grimstad.
– En spiker i kisten
For den tidligere slottsansatte ble avgjørelsen et symbol på noe større enn bare ett samarbeid som tok slutt.
– Da tenkte jeg at dette er en spiker i kisten, for hele institusjonen.
Han beskriver beslutningen som en tydelig markering av mistillit.
– En uttalt mistillit, som aldri før har vært markert på den måten.
Grimstad sier han ikke kan huske at norske organisasjoner tidligere har brutt et kongelig beskytterskap på tilsvarende måte.
Flere satte samarbeidet på vent
Sex og Samfunn var ikke alene om å revurdere forholdet til kongehuset.
Flere av Mette-Marits daværende beskytterorganisasjoner valgte å avslutte samarbeidet, mens andre satte spørsmålet om videre beskytterskap på vent.
Grimstad mener hendelsene forsterket inntrykket av at ordningen hadde havnet i en vanskelig situasjon.
– Det var jo med på å forsterke det inntrykket av mistillit som allerede var skapt.
Slottet nullstiller alt
I forbindelse med tronskiftet har Slottet besluttet at samtlige faste kongelige beskytterskap faller bort.
Slottet beskriver dette som i tråd med sedvane.
Ordningen skal imidlertid fortsette.
Både organisasjoner som tidligere har hatt kongelig beskytter og nye organisasjoner kan søke om beskytterskap.
Søknadsfristen er satt til 1. februar 2027.
Kong Haakon fortsetter med TV-aksjonen
Slottet har samtidig opplyst at kong Haakon VIII fortsatt vil være beskytter for årets TV-aksjon.
Vanligvis gis et kongelig beskytterskap til en organisasjon for en periode på fem år.
Dersom organisasjonen ønsker å fortsette etter denne perioden, må den søke på nytt.
Kongelige kan følge opp beskytterskapene gjennom blant annet audienser, deltakelse på arrangementer og hilsener ved jubileer.
Grimstad mener nullstillingen er naturlig
Selve beslutningen om å nullstille beskytterskapene reagerer ikke Grimstad på.
Han mener det er naturlig at ordningen gjennomgås når landet får ny konge.
– Det er helt naturlig ved et tronskifte at man ser på beskytterskapene.
Han peker på at enkelte medlemmer av kongefamilien får nye roller, og at fordelingen derfor uansett må vurderes på nytt.
Men Grimstad mener tidspunktet også burde brukes til å stille et større spørsmål:
Trenger Norge egentlig denne ordningen lenger?
Fra fysisk beskyttelse til synlighet
Grimstad viser til at kongelige beskytterskap har svært gamle røtter.
Historisk kunne forbindelsen til en kongelig person innebære både fysisk, militær og økonomisk beskyttelse.
I dag mener han betydningen først og fremst er symbolsk.
– I dag er det jo bare et spørsmål om å kunne skyve kongehuset foran seg i markedsføringen av en organisasjon.
Han beskriver dermed dagens ordning som et spørsmål om synlighet og prestisje.
Mener det handler om makt
Grimstad argumenterer for at forholdet mellom kongehuset og organisasjonene ikke bare er seremoni.
Han mener det også oppstår en maktrelasjon.
– Vi snakker om makt her, altså. Markedsmakt, oppmerksomhetsmakt.
En organisasjon som kan vise fram en kongelig beskytter får en egen status og oppmerksomhet.
Samtidig mener han forbindelsen kan påvirke hvordan organisasjonen omtaler kongehuset.
– Organisasjonene er på en måte forpliktet til ikke å uttale seg negativt om de kongelige.
Dette er Grimstads vurdering av hvordan slike forbindelser kan fungere.
Andre har også kritisert ordningen
Debatten om beskytterskapene har ikke bare kommet fra Grimstad.
Tidligere i år ble ordningen kritisert fra flere hold.
Morgenbladets redaktør beskrev bruddene med Mette-Marit som et «tvers gjennom parodisk forløp» og kalte beskytterskapene en «fullstendig utdatert tradisjon, særlig i kulturlivet».
Dagens Næringsliv kritiserte på lederplass også måten enkelte organisasjoner gjorde et stort nummer av å avslutte et samarbeid som i praksis kunne være relativt begrenset.
Dette var medienes egne vurderinger i debatten.
Kritisk til manglende innsyn
Grimstad mener dessuten at beslutningene rundt kongelige beskytterskap skjer med for lite offentlighet.
– Dette er jo noe som avgjøres på kammerset.
Han peker på at ordningen ikke er underlagt noen demokratisk prosess.
– Det er uheldig at denne typen maktrelasjoner i 2026 bygges ved at beslutninger holdes i det skjulte.
For ham handler debatten derfor også om åpenhet.
Spør hvem ordningen egentlig er viktig for
Den tidligere slottsansatte mener også organisasjonene selv bør vurdere hvorfor de ønsker en kongelig beskytter.
Han spør om hele medlemsmassen faktisk opplever forbindelsen som viktig.
– I hvilken grad har de med seg resten av medlemmene sine på dette?
Grimstad stiller også et mer spisst spørsmål:
– Er det bare et toppsjikt i organisasjonene som liker å sole seg i glansen fra monarkiet?
Mener avvikling kan beskytte kongehuset
Grimstad argumenterer paradoksalt nok for at en avvikling av beskytterskapene kan være positivt for selve kongehuset.
Dersom organisasjoner kan bryte forbindelsen offentlig hver gang det oppstår kontroverser, risikerer kongehuset å bli trukket inn i nye konflikter.
Det var nettopp det han mener skjedde da organisasjoner valgte å avslutte samarbeidet med Mette-Marit.
– Det nye i vår var at de beskyttede organisasjonene var villige til å bryte forbindelsen med de kongelige for å markere seg.
Han mener dette svekket Slottets posisjon.
– Slik sett ble Slottet påført avmakt.
Viser til andre tradisjoner som er borte
Grimstad peker på at kongelige tradisjoner tidligere har blitt fjernet når de ikke lenger har passet tiden.
Som eksempel nevner han tradisjonen der Kongelig Norsk Automobilklub ga norske tronarvinger bil på 18-årsdagen.
Daværende prins Harald mottok en Peugeot da han fylte 18 år i 1955.
Denne ordningen eksisterer ikke lenger.
Grimstad mener også beskytterskapene bør vurderes med samme kritiske blikk.
Slottet vil videreføre systemet
Foreløpig tyder imidlertid ingenting på at kongehuset planlegger å følge Grimstads råd.
Slottet har uttrykkelig slått fast at ordningen skal videreføres.
Det som nå skjer, er en full gjennomgang etter tronskiftet.
Organisasjonene må søke på nytt, og deretter blir det avgjort hvilke som får kongelig beskytter i framtiden.
For Carl-Erik Grimstad er ikke det tilstrekkelig.
Han mener våren 2026 viste at tiden kan være inne for å stille spørsmål ved hele systemet – ikke bare hvem som skal være beskytter for hvem.
