TONO står foran et ekstraordinært årsmøte etter en sommer preget av kraftig uro, profilerte utmeldinger og krav om en uavhengig granskning.
Mens artister, managere og låtskrivere har kritisert både pengefordelingen og maktstrukturen i organisasjonen, kommer nå en tydelig motreaksjon.
Bjørn Eidsvåg stiller seg i front for et nytt artistopprop som forsvarer TONO og prinsippet om at deler av inntektene skal brukes på fellesskapet i norsk musikkliv.
– Vi ønsker å kommunisere at et sterkt TONO kommer oss alle til gode, sier Eidsvåg.
Flere store navn stiller seg bak
Oppropet har fått tittelen «Sammen er vi sterkest».
Blant artistene og låtskriverne som støtter initiativet er Kaizers Orchestra-vokalist Janove Ottesen, Eva Weel Skram, Stein Torleif Bjella og Frida Ånnevik.
Listen er imidlertid langt lengre.
Også Lars Lillo-Stenberg, Aslag Haugen, Øystein Greni, Trygve Skaug, Ingrid Bjørnov, Anneli Drecker, Terje Formoe, Bugge Wesseltoft, Odd Nordstoga, Kari Bremnes, Karoline Krüger, Espen Berg fra SEEB, Maj Britt Andersen og Sondre Lerche står bak.
Det samme gjør Emilie Christensen, Claudia Lorraine Scott, Arne Hurlen, Alexandra Rotan, Ingrid Olava, Lars Horntveth, Thea Raknes, Cato «Salsa» Thomassen, Christine Sandtorv, Fred Buljo, Marie Klåpbakken, Jo Berger Myhre, Lars Bremnes, Lasse Lokøy, Sofie Tollefsbøl, Karl Seglem og Christian Ingebrigtsen.
Blant de øvrige navnene finner man Toini Knudtsen, Geir Sundstøl, Michelle Ullestad, Kåre Chr. Vestheim, Peder Kjellsby, Sarah Camille Osmundsen, Geir Bøhren, Anne Lise Frøkedal, Oddrun Lilja, Marius Christiansen, Sol Heilo, Thomas Stenersen, Joakim With Steen og Sigvart Dagsland.
Også John Vinge, Mari Kreken, Eivind Buene, Tor Egil Kreken, Rita Eriksen, Ine Hoem, Knut Avenstroup Haugen, Runar Gudnason, Geir Holmsen, Sigrid Moldestad, Hans Petter Aaserud, Kjetil Bjerkestrand, Torgeir Waldemar og Aslak Dørum har signert.
Listen fortsetter med Selma French, Veslemøy Narvesen, Casino Steel, Marte Eberson, Ivar Eidem, Egil Hegerberg, Tonje Unstad, Hanne Hukkelberg, Askil Holm, Pål Moddi Lue, Anja Skybakmoen, Jørund Fluge Samuelsen, Ola Fløttum, Baard Slagsvold, Even Helte Hermansen, Anthoni Hætta, Kristoffer Lo og Gard Nilssen.
Forsvarer pengene til fellesskapet
Kjernen i oppropet handler om hvordan TONO skal bruke pengene organisasjonen krever inn.
Artistene mener at ikke alle midlene nødvendigvis skal tilbakebetales direkte i forhold til hvor store inntekter den enkelte låtskriver eller komponist genererer.
En del skal fortsatt gå til fellesskapet.
I oppropet blir det slått fast at TONO gjennom historien har vært en avgjørende institusjon for norske komponister, låtskrivere, tekstforfattere og musikkforlag.
Budskapet er at organisasjonen sørger for at de som skriver tekst og musikk faktisk får betalt.
Erkjenner tidligere maktkamper
Samtidig forsøker ikke artistene bak oppropet å fremstille TONO som en organisasjon uten problemer.
De peker selv på at det har vært interessekonflikter mellom ulike grupper innad.
TONO har også vært gjennom flere demokratiseringsprosesser, og fordelingen av penger har over tid blitt endret.
Forsvarerne mener likevel at en grunnidé har stått fast:
En del av inntektene skal brukes på tiltak som kommer hele musikklivet til gode.
Mener fellesskapsmidlene skaper ny musikk
I oppropet argumenteres det for at slike penger blant annet bidrar til at nye tekster og ny musikk blir skapt.
Det kan igjen skape nye inntekter for TONO.
Pengene brukes også til nasjonalt og internasjonalt påvirkningsarbeid for opphavspersoners interesser.
Blant annet trekkes kampen mot de store teknologiselskapene fram.
Poenget fra artistene er enkelt:
Musikk er ikke gratis, og noen må sikre at opphavspersonene får betalt.
Mange har selv fått hjelp
Flere av de profilerte artistene peker også på egne erfaringer.
De beskriver hvordan stipender, turnéstøtte, skriveopphold, skrivecamper og faglige miljøer kan være avgjørende tidlig i en karriere.
Før strømmetall og kommersielle inntekter blir store, kan fellesskapsmidler være det som gjør at en artist eller låtskriver får mulighet til å fortsette.
Oppropet beskriver kommersiell suksess som et resultat av lagarbeid, ikke noe som oppstår av seg selv.
Samtidig åpne for endringer
Selv om oppropet forsvarer TONO, betyr ikke det at underskriverne ønsker å fryse organisasjonen slik den er i dag.
De mener at ordninger, styresammensetning og andre sentrale prosesser må forankres blant medlemmene.
De ønsker et demokratisk og transparent TONO.
De går heller ikke imot en granskning dersom det viser seg nødvendig for å styrke troverdigheten.
Men solidaritetsprinsippet ønsker de å beholde.
Bekymret for at grunnideen rives bort
I oppropet beskrives situasjonen som alvorlig.
Artistene frykter at enkelte krefter nå utfordrer selve modellen som etter deres syn har vært med på å holde norsk musikkliv levende.
De understreker at musikkbransjen fungerer som et økosystem.
Store kommersielle aktører, mindre artister, komponister og låtskrivere er avhengige av hverandre.
Derfor mener de at et ensidig fokus på individuell inntjening kan skade helheten.
Opprøret startet etter årsmøtet i juni
Bakgrunnen for hele konflikten ligger blant annet i TONOs årsmøte 9. juni.
Der ble forslag om forhåndsstemming, endringer i styresammensetningen og en ny modell for kulturelle midler behandlet.
Forslagene fikk ikke nødvendig flertall på to tredjedeler.
Etter dette eskalerte misnøyen.
Representanter for profiler som Karpe, Synne Vo og Chris Holsten stilte seg senere bak et formelt krav om uavhengig granskning.
Vil undersøke penger og makt
Kritikerne ønsker blant annet en gjennomgang av hvordan pengene fordeles.
De vil også undersøke hvem som sitter med makt i TONOs styrende organer og hvordan de såkalte kulturelle midlene brukes.
For Eidsvåg er det særlig én utvikling som bekymrer:
At noen av de største inntektsbringende opphavspersonene velger å forlate organisasjonen.
– Jo flere som trekker seg ut, jo fattigere blir vi
Alan Walker og flere andre store navn har valgt eller varslet at de går ut av TONO.
Også Roc Boyz har meldt overgang til svenske Stim.
Eidsvåg frykter konsekvensene.
– Jo flere som trekker seg ut, viktige bidragsytere som omsetter veldig mye penger i TONO-systemet, jo fattigere blir vi.
For ham er dette ikke bare et spørsmål om hva enkeltartister tjener.
Det handler om hvor mye penger som blir igjen til fellesskapet.
Styremakten er et hovedpunkt i kritikken
TONO-styret består i dag av 11 medlemmer.
NOPA, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne har to faste representanter hver.
Til sammen sitter disse tre organisasjonene dermed på seks av de 11 plassene.
Dersom de står samlet, har de flertall.
Det har skapt kraftige reaksjoner.
Under 2000 av rundt 6000 medlemmer
Kritikerne mener at de tre organisasjonene har fått uforholdsmessig stor innflytelse.
Samlet representerer de under 2000 av de rundt 6000 stemmeberettigede TONO-medlemmene.
Likevel kan de gjennom sine faste styreplasser dominere viktige beslutninger.
Dette er ett av punktene også Bjørn Eidsvåg mener bør endres.
Kulturmidlene vekker mest sinne
Det andre store stridsspørsmålet handler om kulturelle midler.
TONO kan sette av inntil åtte prosent av nettoinntektene til slike formål.
I 2025 utgjorde denne potten nær 60 millioner kroner.
Én tredjedel av disse midlene går til stipendordninger.
De resterende to tredjedelene fordeles mellom NOPA, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne.
Fordelingen er 45 prosent til NOPA, 35 prosent til Norsk Komponistforening og 20 prosent til Musikkforleggerne.
Pengene brukes til mer enn stipender
Midlene finansierer blant annet stipend, politisk interessearbeid, kompetansetiltak og organisasjonsdrift.
Kritikerne mener imidlertid at systemet skaper en problematisk dobbeltrolle.
De samme organisasjonene som har flertall i styret, mottar også store deler av kulturpotten.
Aslak Klever i Popular Demand har kalt systemet «korrupt».
Han har også sagt at samtlige låtskrivere i Popular Demand ønsker at de kulturelle midlene fjernes.
Forsvarerne ser det helt annerledes
På motsatt side mener NOPA, Norsk Komponistforening og andre forsvarere at pengene gjør langt mer enn å finansiere organisasjoner.
De mener kulturmidlene bidrar til utvikling av nye låtskrivere, smalere musikkformer og politisk arbeid på vegne av hele bransjen.
De understreker også at disse pengene ikke er det samme som ordinære royalties.
Gunnar Greve og Alan Walker meldte seg ut
juni kom en av de mest profilerte reaksjonene.
Gunnar Greve varslet at både han, Alan Walker og flere låtskrivere og produsenter rundt dem kom til å forlate TONO.
Greve begrunnet beslutningen med både hvordan pengene fordeles og hvordan styret er sammensatt.
Det førte til ytterligere press mot organisasjonen.
TONO svarte med krisemøte
Etter kritikken varslet TONO et ekstraordinært årsmøte 1. september.
Styret sa samtidig at flere spørsmål skulle behandles på nytt.
Det gjelder styresammensetning, forhåndsstemming og modellen for kulturelle midler.
TONO valgte dessuten midlertidig å redusere kulturpotten fra inntil åtte prosent til inntil fem prosent.
Roc Boyz valgte svenske Stim
I august ble det kjent at også Roc Boyz gikk over til svenske Stim.
Manager Dennis Kiil pekte blant annet på uro rundt TONO og kritikken fra Aslak Klever.
Popular Demand har hevdet at enkelte av klientene deres har fått mellom 12 og 15 prosent høyere inntekter etter å ha byttet til Stim.
Slike tall har gitt ytterligere drivstoff til opprøret.
Kritiker mener TONO har seg selv å takke
Aslak Klever sier seg faktisk enig med Eidsvåg i én ting:
Hvis store inntektsbringende opphavspersoner forsvinner, blir det mindre penger i systemet.
Men Klever mener ansvaret ligger hos TONO selv.
– Vi meldte ut våre første tre klienter i 2022. TONO har hatt all anledning til å være frempå, og påvirke utfallet av utmeldinger, men har valgt å sitte helt i ro.
Han mener organisasjonen ikke kan skylde på artistene som går.
Rundt 1,1 milliarder kroner i 2025
I 2025 forvaltet TONO omtrent 1,1 milliarder kroner.
Av disse ble rundt 60 millioner kroner satt av som kulturelle midler.
Kritikerne mener TONO i for stor grad bruker penger som kommer fra opphavspersonenes rettigheter til kulturpolitiske formål.
Forsvarerne mener derimot at nettopp denne omfordelingen gjør hele musikklivet sterkere.
Eidsvåg kaller det solidaritet
For Bjørn Eidsvåg handler striden først og fremst om et grunnprinsipp.
Han kaller modellen en solidaritetstanke.
Hvor stor andel som skal settes av til fellesskapet, mener han kan diskuteres.
Men prinsippet ønsker han ikke å fjerne.
– Jeg er for at det skal bestå.
Ikke imot granskning
Samtidig støtter Eidsvåg åpenhet.
Han mener en uavhengig granskning kan være positiv dersom den er nødvendig for å gjenopprette tilliten.
– Hvis det er det som skal til for å befeste troverdigheten til TONO, så synes jeg det skal skje.
Han mener det kan være vanskelig å argumentere mot en slik gjennomgang.
– Det å si nei til det er å antyde at her er det noe å skjule, og det er det ikke.
Tror TONO tåler gjennomgangen
Eidsvåg tror organisasjonen vil komme godt ut av en eventuell ekstern granskning.
Han utelukker samtidig ikke at problemer kan bli avdekket.
– Det kan være at ting blir påpekt som bør forandres fortere enn det som er planlagt.
Klever har på sin side påpekt at TONO-styret selv har anbefalt medlemmene å stemme mot granskning.
Eidsvåg var selv kritisk i juni
Selv om Bjørn Eidsvåg nå står fram som en forsvarer av TONO, var han også kritisk da konflikten eksploderte tidligere i sommer.
Han har selv lang erfaring i organisasjonen og har sittet i TONO-styret.
På Facebook skrev han etter striden i juni at generalforsamlingene hadde vært preget av at enkelte ønsket å favorisere egne interesser.
Han mente også at TONO til tider ble behandlet som et «kulturdepartement» i stedet for et vederlagsbyrå.
Enig med kritikerne om styret
Eidsvåg erkjenner at dagens maktstruktur har vært problematisk.
Han mener ikke at organisasjonene NOPA, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne bør ha faste privilegier i styret.
– Det skal ikke være sånn at noen av disse gruppeforeningene skal ha privilegier andre ikke har.
På dette punktet er han tydelig på at kritikerne har rett.
– Her er jeg helt enig med kritikerne: Sånn skal det ikke være.
TONO foreslår å kutte styret
TONO-styret har selv lagt fram et forslag om å endre strukturen.
Planen er å redusere styret fra 11 til åtte medlemmer.
Samtidig foreslås det å fjerne de faste organisasjonsplassene.
Styret vil også innføre forhåndsstemming og etablere en ny modell for kulturmidlene.
Alt dette skal behandles på det ekstraordinære årsmøtet.
– TONO er min beste venn
Til tross for kritikken er det ingen tvil om hvor Eidsvåg ønsker å stå.
Han mener organisasjonen fortsatt er helt avgjørende for låtskrivere.
– TONO er min beste venn som låtskriver og opphaver.
Han trekker fram at organisasjonen håndterer rettighetene hans og sørger for at han får utbetalt pengene han har krav på.
– De tar vare på mine rettigheter, og jeg får betalt det jeg skal.
Derfor ønsker han endringer innenfra, ikke en masseflukt.
– Jeg ønsker at vi står sammen og forandrer TONO sammen.
NOPA midt i kritikken
NOPA er en av organisasjonene som har fått mest oppmerksomhet i striden.
De siste fem årene har NOPA brukt 17,8 millioner kroner av kulturelle TONO-midler på direkte utbetalinger til opphavspersoner.
I samme periode har 62,4 millioner kroner gått til NOPAs egen drift.
Det inkluderer blant annet lønninger, honorarer, kontorlokaler og reiser.
Tallene er blitt brukt aktivt av kritikere som mener systemet må gjennomgås.
NOPA organiserte artistoppropet
NOPAs nyvalgte styreleder Torgny Amdam bekrefter at organisasjonen har vært med på å organisere det nye oppropet.
Han mener det gir et bilde av hvordan mange låtskrivere faktisk ser på TONO.
Amdam mener forholdene for dem som lever av å skrive musikk må styrkes.
Han peker på at mange av dagens store og folkekjære artister en gang startet som ukjente underdogs.
Sammenligner med elite og bredde
Amdam beskriver TONO som en velfungerende organisasjon.
Han mener de kulturelle midlene er både legitime og viktige.
– Kulturelle midler er en stor felles suksess både historisk og i dag. Og den er hundre prosent legitim.
Han sammenligner systemet med forholdet mellom elite og bredde i idretten.
Et annet bilde han bruker, er felles midler i samfunnet som finansierer veier og sykehus.
Poenget hans er at ikke hver krone nødvendigvis må tilbake til den personen som genererte den dersom systemet totalt sett blir sterkere.
– Mye røyk og lite ild
Amdam mener både TONO og NOPA må bli flinkere til å forklare hvordan musikklivets økonomiske økosystem faktisk fungerer.
Samtidig mener han at deler av kritikken har gått altfor langt.
Han hevder at opprøret først og fremst er drevet fram av en mindre gruppe managere.
Ifølge Amdam har kritikken over tid utviklet seg til et forsøk på å svekke hele legitimiteten til TONO-systemet.
– Det blir mye røyk og lite ild.
Tirsdag kan kursen bli avgjort
Dermed ligger det an til et svært viktig ekstraordinært årsmøte.
På den ene siden står artister, managere og låtskrivere som krever omfattende endringer, full granskning og en annen fordeling av pengene.
På den andre siden står Bjørn Eidsvåg og en lang rekke profiler som mener TONOs solidaritetsmodell fortsatt er verdt å forsvare.
De er åpne for reformer.
De er åpne for innsyn.
Flere av dem er også åpne for granskning.
Men de vil ikke rive ned systemet som etter deres syn har hjulpet generasjoner av norske komponister og låtskrivere fram.
For Eidsvåg er målet derfor ikke å late som om TONO er feilfritt.
Han vil at organisasjonen skal endres uten å miste selve fundamentet.
