Dronning Sonja, 89, har fått en ny betegnelse fra Slottet – og ett enkelt ord har vært nok til å skape full debatt blant kongehuseksperter både i Norge og utenfor landets grenser.
I en pressemelding om prinsesse Astrids gravferd ble Sonja omtalt som «kongemoren».
Siden har diskusjonen rast om formuleringen er en faktisk tittel, en praktisk beskrivelse eller rett og slett språklig feil.
Reaksjonene kom umiddelbart
Da Slottet brukte «kongemoren», reagerte flere norske eksperter kraftig.
Historiker og kongehusekspert Trond Norén Isaksen var blant de tydeligste.
– Det er pinlig fordi det tyder på at de ikke forstår kongelige titler, sa han.
Han mener problemet ikke handler om at Sonja ikke er mor til kong Haakon.
Det er hun selvfølgelig.
Spørsmålet er hvordan sammensatte kongelige titler tradisjonelt bygges opp.
Sveitsisk ekspert mener ordet reduserer Sonja
Også utenfor Norge har betegnelsen skapt undring.
Den sveitsiske kongehuseksperten Flavia Schlittler understreker at hun har stor respekt for både Slottet og den norske kongefamilien, og at hun ikke ønsker å fortelle Norge hvordan Sonja bør tituleres.
Likevel reagerer hun på hvordan ordet klinger.
– Hvis du spør meg om min helt personlige mening: Jeg synes «kongemoren» skurrer litt.
Hun mener Sonjas lange liv i offentlig tjeneste gjør at rollen som kongens mor bare er én del av historien.
– Mer enn bare mor til kongen
Schlittler viser til at Sonja gjennom flere tiår har representert Norge og vært en sentral del av kongehuset.
– Dronning Sonja har formet rollen og representert landet sitt i flere tiår.
Derfor synes hun det kan oppleves innsnevrende dersom den nye betegnelsen først og fremst knytter Sonja til sønnen.
– Å nå definere henne gjennom rollen som kongens mor, føles nesten som en reduksjon av hennes egen historie.
Hun mener Sonjas egen innsats fortsatt bør være det viktigste når rollen hennes omtales.
Belgisk ekspert tror ikke det var tilfeldig
Den belgiske kongehuseksperten Wim Dehandschutter er mer forsiktig med å konkludere.
Han kjenner til diskusjonen, men ønsker ikke å slå fast hvordan norske språklige tradisjoner bør tolkes.
Samtidig tviler han på at ordet ble valgt tilfeldig.
– Jeg antar at det norske kongehuset er svært nøye og presise når de utformer sine pressemeldinger. Derfor har jeg vanskelig for å tro at dette var en glipp.
Norge har nå to dronninger
Bakgrunnen for behovet for tydeligere betegnelser er den nye situasjonen i kongehuset.
Etter kong Haralds død har Norge både dronning Mette-Marit og dronning Sonja.
Dehandschutter viser til hvordan Belgia har løst en tilsvarende situasjon.
Der omtales Mathilde som «dronningen», mens den tidligere dronningen kalles «dronning Paola».
Stusser over tidspunktet
Belgieren synes likevel tidspunktet for lanseringen av «kongemoren» er interessant.
Betegnelsen kom ikke gjennom en egen kunngjøring, men i en pressemelding om prinsesse Astrids gravferd.
Dehandschutter peker samtidig på at dette var den første offisielle familiesamlingen etter kong Haralds gravferd.
– For meg fremstår dette som den første praktiske anvendelsen av den nye hoffetiketten.
Sammenlignes med britiske «Queen Mother»
Diskusjonen leder naturlig til den britiske tradisjonen.
Da kong George VI døde i 1952 og datteren Elizabeth II overtok tronen, ble hans enke Elizabeth kjent som «Queen Mother» – dronningmoren.
Hun beholdt denne betegnelsen fram til sin død i 2002.
Derfor mener mange at «dronningmoren» ville vært den mest naturlige norske parallellen.
Synes likevel «dronningmoren» blir pompøst
Dehandschutter er ikke nødvendigvis enig i at den britiske løsningen bør kopieres direkte.
– Jeg kan forstå hvorfor «dronningmoren» kan virke mer logisk. Likevel synes jeg det høres ganske pompøst ut.
Dersom ordvalget fra Slottet faktisk er bevisst, synes han selv at «kongens mor» virker penere.
– Dersom dette faktisk er med vilje, synes jeg «kongens mor» er vakrere enn «dronningmoren».
Tror Sonja fortsatt får en viktig rolle
Den belgiske eksperten tror heller ikke Sonjas posisjon i kongehuset nødvendigvis blir liten selv om hun ikke lenger er den regjerende kongens ektefelle.
Han mener erfaringen hennes kan bli viktig for kong Haakon.
– Hun vil bli en av kong Haakons viktigste rådgivere.
Og avslutter:
– Som kongens mor.
Norén Isaksen: Dette er ikke en tittel
Trond Norén Isaksen står imidlertid fast på at «kongemoren» ikke fungerer som korrekt kongelig tittel.
Han understreker at Sonja selvsagt kan beskrives som kongens mor.
– Dronning Sonja er ganske riktig kongens mor, slik hun også er prinsesse Märtha Louises mor og kronprinsessens farmor.
Men etter hans syn er dette nettopp en beskrivelse.
Ikke en tittel.
Forklarer systemet bak ordene
Norén Isaksen mener sammensatte kongelige titler følger en bestemt logikk.
– Første ledd viser til personens egen tittel. Andre ledd viser til slektskapet til monarken.
Derfor mener han «dronningmor» er korrekt betegnelse på en dronning som er mor til den regjerende monarken.
– En dronning som er mor til monarken, kalles dronningmor. Uavhengig av om monarken er en konge eller en dronning.
– «Kongemor» ville bety noe annet
Ifølge historikeren skaper ordet «kongemor» en helt annen språklig betydning.
– «Kongemor» ville bety en konge som er mor til monarken. Det er jo umulig.
For å illustrere poenget trekker han fram andre kongelige titler.
Viser til prinsgemal og dronninggemal
Norén Isaksen peker på tittelen «prinsgemal».
Den viser til en person som selv er prins og samtidig ektefelle til monarken.
Dronning Margrethes ektemann Henrik ble derfor omtalt som prinsgemal.
Han var ikke «dronninggemal» selv om han var gift med en dronning.
Norén Isaksen trekker også fram Camilla i Storbritannia.
I starten av kong Charles’ regjeringstid ble hun omtalt som dronninggemal.
Poenget, slik han forklarer det, er at hun selv var dronning og samtidig monarkens ektefelle.
Ett ord – full kongehusdebatt
Dermed fortsetter forvirringen.
Noen mener «kongemoren» kan være et bevisst valg fra Slottet for å skille mellom Norges to dronninger.
Andre mener ordet både virker reduserende og bryter med etablerte regler for kongelige titler.
Det er uansett bemerkelsesverdig hvor mye diskusjon én formulering i en pressemelding har klart å skape.
For dronning Sonja er den formelle hovedtittelen fortsatt dronning.
Men hva «kongemoren» egentlig skal være – tittel, beskrivelse eller et ordvalg Slottet senere vil justere – er fortsatt det store spørsmålet.
