En TikTok-video fra influenser Sebastian «Barisbrevik» Brevik har satt fyr på en større debatt om fordommer, generaliseringer og hvilket ansvar profiler med unge følgere egentlig har.
Brevik, som har over 200.000 følgere på TikTok, fikk omfattende kritikk etter at han omtalte personer han beskrev som «utlendinger» på en generaliserende måte.
Blant annet hevdet han at det kunne være større risiko for problemer ved kjøp av bruktbil fra en utlending, og at nordmenn generelt var mer ærlige.
Videoen er ikke lenger tilgjengelig på TikTok-kontoen hans.
Startet som en reaksjon på «hverdagsrasisme»
Videoen kom som en reaksjon på et innslag om begrepet «hverdagsrasisme».
Brevik ønsket å problematisere ideen om at personlige preferanser automatisk skal tolkes som rasistiske.
Han argumenterte for at det å foretrekke å kjøpe bil eller handle med enkelte personer ikke nødvendigvis handler om rasisme.
Problemet oppsto da argumentasjonen gikk fra individuelle erfaringer til beskrivelser av en hel gruppe.
Knyttet negative egenskaper til «utlendinger»
I videoen koblet Brevik blant annet «utlendinger» til utfordringer rundt kommunikasjon, skjulte feil ved bruktbiler og troverdighet.
Det var disse generaliseringene mange reagerte sterkest på.
Kritikerne mente uttalelsene kunne bidra til å forsterke stereotypier om mennesker med utenlandsk bakgrunn.
Flere profiler gikk offentlig ut mot innholdet.
Sophie Elise reagerte
Sophie Elise Isachsen var blant influenserne som svarte på videoen.
Hun publiserte en egen TikTok der hun kritiserte Breviks uttalelser og satte dem inn i en større diskusjon om stereotypier og fremmedfiendtlige forestillinger i sosiale medier.
Reaksjonsvideoen fikk stor spredning.
Etter få dager hadde den passert 300.000 visninger og fått mer enn 28.000 likerklikk.
Også Ida Fladen reagerte
Ida Fladen var også blant de profilerte stemmene som reagerte på Breviks uttalelser.
Dermed gikk debatten raskt langt utover den opprinnelige videoen.
Flere influensere delte, kommenterte eller tok avstand fra budskapet, og diskusjonen utviklet seg til å handle om mer enn bare én formulering.
Brevik: – Burde ordlagt meg annerledes
Etter kritikken erkjente Brevik at måten han uttrykte seg på ikke var god nok.
– Hvorvidt det jeg sa stemmer eller ei, er ubetydelig. Jeg burde ordlagt meg annerledes.
Samtidig har han forklart at hovedpoenget hans var å diskutere hvor grensen går mellom personlige erfaringer, preferanser og det som omtales som hverdagsrasisme.
Han har altså ikke sagt at formålet var å angripe en bestemt gruppe.
Likevel har kritikken i stor grad handlet om virkningen av ordene, ikke bare intensjonen bak dem.
Over 200.000 mennesker følger ham
Brevik er ikke en liten konto som publiserer til en begrenset vennekrets.
Han har mer enn 200.000 følgere på TikTok.
Han deler jevnlig innhold om politikk, samfunnsspørsmål og aktuelle temaer.
Det gjør at uttalelsene hans kan nå svært mange mennesker på kort tid.
Og nettopp derfor har diskusjonen om ansvar blitt så sentral.
Hva lærer de yngste følgerne?
Flere kritikere har særlig trukket fram at en stor del av publikum på TikTok er unge.
Spørsmålet blir derfor hva som skjer når anekdoter eller personlige erfaringer presenteres som brede påstander om hele grupper.
Siri Avlesen-Østli er blant dem som har rettet oppmerksomheten mot unge følgere og hvilke holdninger de kan sitte igjen med.
I kommentarfelt har det blant annet blitt advart mot at ungdom kan tolke budskapet som at mennesker med utenlandsk bakgrunn generelt er mindre pålitelige.
Humor og anekdoter kan få større effekt
Influenserinnhold blir ofte presentert uformelt.
Det kan være humoristisk, spontant og basert på egne erfaringer.
Men når profilen har et stort publikum, får også personlige meninger større rekkevidde.
Det som for avsenderen kan oppleves som en løs kommentar, kan for følgerne framstå som en generell sannhet.
Her ligger mye av kjernen i kritikken mot Brevik.
Når går personlige erfaringer over til fordommer?
Debatten viser hvor vanskelig grensen kan være.
Det er fullt mulig å ha dårlige erfaringer med enkeltpersoner.
Men når erfaringene brukes til å beskrive mennesker ut fra bakgrunn eller tilhørighet, blir situasjonen en annen.
Kritikerne mener det nettopp er her generaliseringene blir problematiske.
Det handler ikke nødvendigvis om hvorvidt én person har opplevd noe negativt, men om hva som skjer når en hel gruppe kobles til negative egenskaper.
Sosiale medier belønner sterke formuleringer
TikTok og andre plattformer favoriserer ofte korte, tydelige og polariserende budskap.
Sterke formuleringer skaper reaksjoner.
Reaksjoner skaper kommentarer.
Og kommentarer kan igjen gi større spredning.
Dermed kan innhold som provoserer få langt større rekkevidde enn mer nyanserte forklaringer.
Det setter influensere i en vanskelig posisjon.
Jo skarpere de formulerer seg, desto større kan engasjementet bli.
Men konsekvensene kan også bli langt mer alvorlige.
Ett klipp kan leve videre lenge
Selv om originalvideoen nå er fjernet fra Breviks TikTok-konto, forsvinner ikke nødvendigvis innholdet.
Reaksjoner, skjermopptak, omtale og diskusjoner kan leve videre lenge etter at den opprinnelige publiseringen er borte.
Det betyr at en formulering som kanskje ble laget på noen få minutter, kan bli diskutert i dager eller uker.
Intensjon er ikke alltid nok
Brevik har forklart hva han ønsket å diskutere.
Samtidig viser reaksjonene at publikum kan oppfatte budskapet på en helt annen måte enn avsenderen hadde tenkt.
Det er et tilbakevendende problem i sosiale medier.
En influenser kan mene at poenget handler om erfaring eller humor.
Følgerne kan sitte igjen med en helt annen konklusjon.
Store profiler har stor påvirkningskraft
Det er nettopp derfor spørsmålet om ansvar har blitt så viktig.
En profil med hundretusener av følgere har en påvirkningskraft som langt overstiger en privat samtale.
Når innholdet i tillegg handler om politikk, samfunn, identitet og minoriteter, øker betydningen av presise formuleringer.
Det betyr ikke at influensere ikke kan diskutere vanskelige eller kontroversielle temaer.
Men det stiller større krav til hvordan de gjør det.
Kritikk uten å stanse debatten
Saken viser også et annet dilemma.
Det må være mulig å diskutere både integrering, kulturforskjeller, fordommer og egne erfaringer uten at samtalen stanser.
Samtidig blir debatten fort skadelig dersom enkeltmenneskers handlinger brukes som bevis på hvordan en hel gruppe er.
Det er denne balansen mange nå etterlyser.
Brevik har selv erkjent feil formulering
Midt i den kraftige kritikken har Brevik altså selv sagt at han burde formulert seg annerledes.
Dermed har også han anerkjent at ordvalget fikk en effekt han ikke burde ha undervurdert.
Videoen er borte.
Debatten er det ikke.
En større diskusjon enn én TikTok
Til slutt handler saken om mer enn Sebastian Brevik.
Den handler om hvilken rolle influensere har fått i offentligheten.
De er underholdere, men også meningsbærere.
De deler personlige historier, men påvirker samtidig holdninger.
Og mange av følgerne deres er unge mennesker som fortsatt former synet sitt på samfunnet rundt seg.
Når sterke generaliseringer blir pakket inn som lett tilgjengelig underholdning, kan grensene mellom humor, mening og fordom bli uklare.
Det er nettopp derfor denne saken har vokst langt utover én slettet video.
