Solveig Kloppen, 55, går inn i en travel høst med både podkast og TV-innspillinger.
Men hjemme har det samtidig skjedd en stor forandring.
Tidligere i år flyttet sønnen Albert ut, og for tobarnsmoren markerte det starten på en helt ny fase i familielivet.
– Det er likevel ganske vemodig, innrømmer hun.
Ny hverdag hjemme
Kloppen forteller at familien har funnet seg godt til rette med den nye situasjonen.
Selv om én har flyttet hjemmefra, er det fortsatt liv i huset.
– Det står bra til. Vi har jo fortsatt et barn hjemme og det er veldig hyggelig.
Hun er også glad for at Albert trives i sin nye hverdag.
– Det går også heldigvis bra med han som har flyttet ut, så vi er glade og fornøyde.
Følelsene kommer likevel
Det betyr ikke at overgangen har vært helt enkel.
Å se barna bli voksne er noe foreldre vet kommer, men Kloppen forteller at det likevel treffer følelsene når det faktisk skjer.
– Heldigvis følger man de ganske jevnt gjennom livet, så det er kanskje ikke så overraskende at de vokser opp og blir eldre.
Likevel kommer det med en egen sorg.
– Men det er likevel ganske vemodig.
Glad for at han står på egne bein
Samtidig er hun tydelig på at hun også kjenner stolthet.
Hun synes det er godt at sønnen har tatt steget ut av barndomshjemmet og begynt å klare seg selv.
– Samtidig er jeg veldig glad for at han flytter ut og står på egne bein.
For Kloppen er det nettopp slik utviklingen bør være.
– Det er jo sånn det skal være.
– Hadde vært vanskeligere hvis det ikke var sånn
Hun mener alternativet ville vært mer krevende.
– Jeg tror det hadde vært vanskeligere hvis det ikke var sånn her det gikk.
Dermed rommer situasjonen både savn og glede samtidig.
Hun mister noe av den gamle hverdagen, men ser samtidig at sønnen gjør akkurat det han skal.
Bergen føles heldigvis ikke langt unna
En ting gjør overgangen lettere.
Albert har ikke flyttet ekstremt langt bort.
– Det er jo bare Bergen, heldigvis.
Kloppen kjenner derfor på en viss lettelse over at avstanden er håndterbar.
– Han har ikke flyttet til andre siden av jorda.
Har gruet seg lenge
Dette er ikke første gang programlederen snakker åpent om følelsene rundt sønnens utflytting.
Tidligere i år fortalte hun i podkasten «Utro, håp og kjærlighet» at hun hadde kjent på uro lenge før flyttedagen.
– Jeg grudde meg veldig til at Albert skulle flytte ut.
Hun la til at resten av familien delte følelsen.
– Vi grudde oss alle sammen, bortsett fra ham. Han gledet seg.
– Hvem skal jeg være?
For Kloppen handlet det ikke bare om å savne sønnen fysisk.
Hun beskrev også følelsen av at foreldrerollen gradvis forandrer seg.
– Det er så rart når man har brukt så mye tid på og med barna, og så trenger de deg ikke på samme måte lenger.
Det fikk henne til å stille noen store spørsmål.
– Det er den følelsen av tap av funksjon. Hvem skal jeg være? Hvem er jeg når barna ikke trenger meg som de gjorde før?
En ny fase i morsrollen
Gjennom mange år har store deler av hverdagen vært bygget rundt barna.
Når de etter hvert blir selvstendige, endrer også foreldrenes rolle seg.
Kloppen legger ikke skjul på at akkurat den overgangen kan føles uvant.
Behovet er ikke borte.
Det har bare endret form.
Elsket tenåringstida
Selv om tenåringsårene ofte beskrives som krevende, har Kloppen hatt en helt annen opplevelse.
Hun har tidligere fortalt at hun syntes denne perioden var svært fin.
Hun likte ikke bare å følge sine egne barn gjennom ungdomstida.
Også vennene deres ble en viktig del av familielivet.
Savner et hus fullt av ungdom
Det er nettopp denne delen av hverdagen hun vet at hun kommer til å savne.
– Jeg kommer til å savne å ha huset fullt av folk og ungdom.
For Kloppen var det noe spesielt ved å ha mange unge mennesker inn og ut av huset.
– Jeg synes det har vært skikkelig fint å bli kjent med vennene til barna våre.
Lærte barna å kjenne på en ny måte
Hun mener også at barnas venner ga henne et annet blikk på sine egne barn.
– Og ikke minst barna våre gjennom vennene deres.
Gjennom miljøet rundt dem fikk hun se sider som ikke alltid kommer like tydelig fram hjemme.
Det gjorde tenåringstida ekstra verdifull.
Travel høst midt i endringene
Samtidig som privatlivet er i forandring, har Kloppen mye på gang profesjonelt.
Hun går en hektisk periode i møte med flere prosjekter.
Da hun nylig dukket opp på førpremieren til dramafilmen «Kjærast», innrømmet hun derfor at det var godt med et lite avbrekk.
På jobb er kalenderen full.
Hjemme er det blitt litt roligere.
Både savn og stolthet
For Kloppen er det nye familielivet preget av to ting på én gang.
Hun savner den gamle hverdagen.
Men hun er også glad for å se sønnen stå på egne bein.
Det er kanskje nettopp derfor overgangen føles så sterk.
For når barna klarer seg selv, er det samtidig et tegn på at foreldrene har lykkes med noe viktig.
