Reality har tatt en stadig større del av norsk TV.
Men ikke alle profiler lar seg friste.
Marte Stokstad, 48, og Martha Leivestad, 32, er begge svært vant til kameraer, men de to har liten interesse av å bli faste realityansikter.
– Svaret er ofte nei, sier Stokstad.
Aktuelle i nytt TV-program
Onsdag denne uka har «Rett skal være rett» premiere på TVNorge.
Programmet er en ny humorquiz, og både Stokstad og Leivestad er med som faste paneldeltakere.
Mandag var de derfor til stede på premierefesten.
TV-erfaring mangler ingen av dem.
Men når samtalen dreier inn på reality, blir tonen raskt en annen.
– Jeg er komiker
Leivestad har riktignok vært med i «Spillet».
Likevel ønsker hun ikke å bli definert som realitydeltaker.
– Jeg liker jo ikke å se på meg selv som realitydeltaker. Nei, takk skal du ha.
Hun er tydelig på hvordan hun selv ser på rollen sin.
– Jeg er komiker, så jeg driver ikke og er på reality, nei.
Et bevisst valg
Det er ikke tilfeldig at hun sjelden dukker opp i den typen programmer.
Leivestad sier det er et bevisst valg.
– Det er det.
Hun understreker samtidig at hun ikke ser ned på andre som liker realitylivet.
– Jeg føler at det kan andre folk gjøre.
Og:
– Det er ikke noe diss til folk som liker å være i den bobla.
«Spillet» hadde en helt annen grunn
Da Leivestad først takket ja til «Spillet», var motivasjonen langt mer praktisk enn et ønske om ekstra TV-eksponering.
– Jeg var med på «Spillet» på grunn av en enorm skattesmell.
Deltakelsen kom derfor på et svært gunstig tidspunkt økonomisk.
– Så det redda jo meg ganske godt egentlig.
Stokstad hadde også sitt motiv
Marte Stokstad har på sin side vært med i «Forræder».
Hun ler av at også hennes deltakelse hadde en ganske enkel forklaring.
– Jeg var med på «Forræder» på grunn av Syden.
Hun skulle rett og slett ut og reise.
– Jeg skulle på tur – vi har alle våre grunner!
Ett program kunne fristet
Leivestad er likevel ikke helt kategorisk.
Hun klarer å se for seg ett realityprogram hun kunne blitt med på.
«71 grader nord».
Men først måtte én ting vært annerledes.
– Det hadde vært gøy, om jeg hadde kommet i form, å være med på «71 grader nord».
Hun mener konseptet kunne vært spennende.
– Da hadde det vært kult.
Stokstad heier – Leivestad trekker seg umiddelbart
Stokstad svarer entusiastisk på ideen.
– Det er kjempegøy at du gjør det.
Men Leivestad tar raskt ned forventningene.
– Jeg kommer ikke til å gjøre det.
Hun spøker videre:
– Jeg skal ikke bli AnneMa og trekke meg to meter inn.
Dermed forsvinner den mulige «71 grader nord»-planen nesten like raskt som den dukket opp.
Må vurdere hvert tilbud
Stokstad mener kjendiser bør tenke seg nøye om når realityforespørslene kommer.
Det viktigste er å kjenne etter om det faktisk er noe man har lyst til.
Hun antyder at det er lett å bli fristet av eksponering eller opplevelsen i seg selv.
Men for hennes egen del blir konklusjonen ofte enkel.
– Svaret er ofte nei!
Mange tilbud i omløp
De to legger heller ikke skjul på at det finnes svært mange realitykonsepter i Norge.
Dermed er det heller ikke spesielt vanskelig for profiler fra TV og radio å få forespørsler.
– Det er så mange reality-programmer, det er ikke sånn at det er et hierarki på dette, sier Stokstad.
– Alle blir spurt
Hun mener terskelen for å bli kontaktet er ganske lav dersom man allerede har vært synlig i mediene.
– Har du vært med på TV eller radio, så blir du spurt.
Leivestad er enig.
– Ja, ja, alle blir spurt, det er ikke noe problem.
Hun sier det med glimt i øyet.
Vil heller være noe annet på TV
Begge har altså erfaring med reality.
Begge kunne sikkert fått flere tilbud.
Men ingen av dem ser ut til å ha noe behov for å bygge karrieren videre gjennom den sjangeren.
Leivestad vil først og fremst være komiker.
Stokstad velger sine TV-prosjekter selektivt.
Derfor blir de denne høsten å se i en humorquiz – ikke isolert på en øy eller jagende etter mat i villmarka.
Realityboomen frister ikke nok
Den norske TV-bransjen har for lengst fylt sendeflatene med reality.
Det betyr likevel ikke at alle profiler automatisk sier ja.
For Stokstad og Leivestad handler det om å finne en god nok grunn.
En skattesmell.
En tur til Syden.
Eller kanskje, i teorien, en tur gjennom norsk natur.
Men som oftest ender det likt:
Nei takk.
