En ny bok med Ingvar Ambjørnsens navn på forsiden har skapt kraftige reaksjoner etter forfatterens død.
Denne høsten gir Cappelen Damm ut «Eppendorf-notatene», en samling tekster Ambjørnsen skrev over flere år.
Men litteraturkritiker Jon Rognlien reagerer på måten materialet presenteres på.
Han mener leserne får for lite informasjon om hvor tekstene opprinnelig kommer fra – og stiller spørsmål ved hvorfor billedkunstner Mette Hellenes’ illustrasjoner ikke er med.
– Det er feigt, sier han.
Ambjørnsen døde i fjor
Ingvar Ambjørnsen døde i juli 2025 etter lang tids sykdom.
Kort tid etter hans bortgang kom novellesamlingen «Sorgen i St. Peter Ording».
Den ble svært godt mottatt.
Boka fikk terningkast seks flere steder, og også andre kritikere hyllet den.
Like før utgivelsen, og før sin død, hadde Ambjørnsen selv omtalt novellesamlingen som definitivt den siste boka hans.
Så kom enda en utgivelse
Derfor reagerte Rognlien da det ble kjent at Cappelen Damm skulle gi ut «Eppendorf-notatene» året etter.
Han mener boka mangler viktig kontekst.
– Jeg syns det er vanskelig å forstå motivasjonen bak denne utgivelsen.
Han etterlyser en tydeligere forklaring på hvordan tekstene passer inn i Ambjørnsens samlede forfatterskap.
– Jeg savner en plassering av boka i Ambjørnsens forfatterskap.
Tekstene er ikke nye
«Eppendorf-notatene» består ikke av tidligere ukjent materiale funnet etter Ambjørnsens død.
Tekstene hadde allerede vært publisert i flere former.
De startet som innlegg i en lukket Facebook-gruppe der spesielt inviterte kunne lese dem.
Senere ble de publisert på Cappelen Damms nettsted Forlagsliv.no.
Kom også som ebok og lyd
Materialet ble dessuten utgitt som ebok og som lydbokepisoder i 2021.
For Rognlien er nettopp denne historikken viktig.
Han reagerer på at papirboka ikke tydelig gjør rede for hele bakgrunnen.
– Hvorfor blir opprinnelseshistorien til tekstene underslått? Det forstår jeg ikke.
Mette Hellenes var del av originaluttrykket
Da tekstene ble publisert på nett og Facebook, var de ledsaget av illustrasjoner av billedkunstner og tegner Mette Hellenes.
Hun er blant annet kjent for «Kebbelife».
Illustrasjonene inngikk dermed i hvordan tekstene opprinnelig ble presentert.
Men i den nye papirboka er de ikke med.
Det reagerer Rognlien også på.
– En innpakning som ikke stemmer helt
Han understreker at det i utgangspunktet ikke er noe galt med å samle etterlatte tekster i bokform.
Tvert imot kan slikt materiale være verdifullt for både lesere og forskere.
Problemet, slik han ser det, er hvordan boka markedsføres og rammes inn.
– At forskere kan ha glede av etterlatte skrifter, og at det kan samles i bøker som nettopp det, er bra.
Så kommer kritikken:
– Men her virker det som om forlaget sender ut en vare med en innpakning som ikke stemmer helt – der ingrediensene er skjult.
– Det er feigt
Rognlien bruker et kraftig ord om avgjørelsen.
– Det er feigt.
Dette er hans vurdering av forlagets presentasjon av boka.
Han mener informasjonen om den tidligere publiseringen burde vært tydelig med fra første opplag.
Mener den forrige boka burde stå som den siste
Rognlien mener dessuten at «Sorgen i St. Peter Ording» fungerer svært godt som et endepunkt i Ambjørnsens forfatterskap.
Han trekker særlig fram den siste novellen.
– Den siste novella i den boka handler egentlig om at han er død, på en veldig finurlig måte.
Han kaller teksten et mesterverk.
Frykter at den nye boka svekker avslutningen
Det er derfor han opplever «Eppendorf-notatene» som problematisk.
– Og så kommer denne boka etterpå, som faktisk ikke har noen avsender.
Han stiller spørsmålet direkte:
– Hvorfor gjør de det?
For Rognlien handler dette også om hvordan et stort forfatterskap avsluttes og forvaltes etter forfatterens død.
– Forminsker forfatterskapet
Kritikeren går så langt som å si at den nye utgivelsen kan svekke helheten.
– Jeg mener det forminsker forfatterskapet til Ambjørnsen.
Dette er Rognliens litterære vurdering.
Cappelen Damm er uenig i at boka mangler forankring eller at utgivelsen er tilfeldig.
Hellenes visste ikke om papirboka
Mette Hellenes selv opplyser at hun ikke visste at Cappelen Damm nå skulle gi ut «Eppendorf-notatene» som papirbok.
Hun hadde heller ikke blitt spurt om illustrasjonene hennes kunne brukes på nytt.
Det overrasket henne.
Ville vurdert det
På spørsmål om hun ville vurdert å la forlaget bruke bildene dersom de hadde spurt, svarer hun ja.
– Ja, det hadde jeg.
Men det betyr ikke at hun automatisk ville gitt tillatelse.
– Det vet jeg ikke. Det måtte jeg ha tenkt på.
Forlaget svarer
Cappelen Damm avviser at utgivelsen er kommet brått eller uten Ambjørnsens involvering.
Kommunikasjonssjef Tone Hansen viser til at materialet allerede ble gitt ut av forlaget i 2021.
Da som ebok og lydbokepisoder.
Hun forklarer at dette skjedde i en periode der både forfatteren og forlaget ønsket å prøve andre formater enn den tradisjonelle papirboka.
Papirutgave hadde vært planlagt lenge
Ifølge Hansen var planen hele tiden at tekstene senere skulle samles på papir.
– Det har lenge vært planlagt å gi det ut som papirbok på et tidspunkt, i samråd med forfatteren.
Men Ambjørnsen ønsket at et annet prosjekt skulle få prioritet.
– Ingvar ønsket at novellesamlingen han skrev på skulle komme først.
Det var «Sorgen i St. Peter Ording».
Ambjørnsen skal ha vært med i planleggingen
Forlaget understreker at papirboka ikke er et prosjekt satt i gang uten forfatterens kjennskap.
– Ingvar var med på planleggingen av boka.
Etter hans død skal arbeidet ha blitt fullført i samarbeid med enken Gabriele Haefs.
– Den er redigert og ferdigstilt i samråd med Gabriele Haefs, enken etter Ingvar.
Innrømmer at informasjon manglet
Samtidig erkjenner Cappelen Damm ett av punktene kritikerne har reagert på.
Forlaget mener de kunne vært tydeligere om hele publiseringshistorikken.
– Vi ser at vi gjerne kunne ha opplyst om hele bokas utgivelseshistorie i kolofonen.
Dette vil nå bli endret.
Neste opplag blir justert
Cappelen Damm varsler at neste opplag skal inneholde mer informasjon.
Der skal det legges til en setning om at materialet tidligere har vært publisert både som ebok og på Facebook.
Dermed blir noe av kritikken tatt til følge i den neste utgaven.
Enken har ikke sett boka
Gabriele Haefs har på sin side vært tilbakeholden i kommentaren.
Hun opplyser at hun ikke har sett den ferdige boka.
Dermed ønsker hun heller ikke å mene noe om selve utgivelsen.
Forlaget sier samtidig at ferdigstillingen skjedde i samråd med henne.
Striden handler om mer enn én bok
Uenigheten dreier seg ikke bare om hvorvidt «Eppendorf-notatene» er gode tekster.
Den handler også om hvordan et forfatterskap skal forvaltes etter at forfatteren selv ikke lenger kan delta i debatten.
Hvor mye bakgrunnsinformasjon skal leseren få?
Hva bør stå på omslaget eller i kolofonen?
Og hvordan bør tidligere publisert materiale presenteres når det gis ut på nytt?
Et spørsmål om ettertid
For Jon Rognlien handler saken til slutt om respekt for Ambjørnsens litterære arv.
For Cappelen Damm handler den om å gjøre tekster som allerede eksisterer tilgjengelig i en ny form – slik de mener Ambjørnsen selv hadde vært med på å planlegge.
Nå møtes de to synene i en offentlig strid.
Og én konkret konsekvens er allerede klar:
Neste opplag av «Eppendorf-notatene» blir endret.
