I dag avsluttes den offisielle hoffsorgen etter kong Harald.
Det har gått én måned siden gravferden, og perioden med mørke klær og redusert kongelig aktivitet går dermed mot slutten.
For kong Haakon, dronning Mette-Marit, dronning Sonja og kronprinsesse Ingrid Alexandra markerer det starten på en ny fase.
Men mange spørsmål om hvordan kongehuset skal se ut etter tronskiftet er fortsatt ubesvart.
Internt arbeid venter
Slottet har allerede varslet at overgangen til en ny konge innebærer omfattende arbeid bak kulissene.
– Arbeid med endringer som følger av tronskiftet, medfører at en del tid vil gå med til interne prosesser i tiden fremover, opplyser Slottet.
Det handler ikke bare om offisielle arrangementer.
Et tronskifte fører også med seg praktiske og organisatoriske endringer som nye portretter, monogrammer, beskytterskap og en ny fordeling av oppgaver.
Fire måneder med sorg i 1991
Statsviter og kongebokforfatter Carl-Erik Grimstad arbeidet selv på Slottet da kong Olav døde i 1991.
Den gangen var hoffsorgen langt lengre enn nå.
Den varte i fire måneder.
– Hovedårsaken til det var at det fulgte et mønster.
Grimstad viser til at det også var fire måneders hoffsorg etter kronprinsesse Märthas død i 1954 og kong Haakons død i 1957.
– Det fulgte igjen normen fra det britiske kongehuset. Det ga et inntrykk av at fire måneder var sømmelig.
Mindre må organiseres denne gangen
Ifølge Grimstad var det også langt mer som måtte endres etter kong Olavs død enn etter kong Haralds.
Nå handler mye om å forme den nye profilen til kong Haakon og dronning Mette-Marit.
Samtidig må kongehuset tilpasse virksomheten til hvor mange medlemmer som faktisk kan ta offisielle oppdrag.
Beskytterskapene skal vurderes på nytt
En av de største endringene gjelder de kongelige beskytterskapene.
Alle de faste beskytterskapene falt bort ved tronskiftet.
Organisasjoner som ønsker kongelig beskytterskap framover må søke på nytt.
Grimstad tror dette vil føre til en betydelig reduksjon.
– Kongehuset har til nå påtatt seg veldig mye, og mengden beskytterskap har blitt enorm.
Han tror den nye ordningen blir langt strammere.
– Det tror jeg vil kuttes dramatisk ned på.
Skal passe inn i den nye profilen
Tidligere har både prinsesse Astrid, prinsesse Ragnhild og prinsesse Märtha Louise hatt beskytterskap.
I tillegg har det daværende kongeparet og kronprinsparet hatt en lang rekke organisasjoner knyttet til seg.
Grimstad tror søknadene nå kommer til å bli vurdert grundigere.
– De organisasjonene som søker nå, vil nok granskes på en annen måte enn før.
Han mener de utvalgte organisasjonene må harmonere med den profilen det nye kongehuset ønsker.
Kong Haakon får tydelige satsingsområder
Slottet har opplyst at kong Haakon framover skal gjennomføre besøk knyttet til blant annet demokrati, natur og miljø, næringsliv, forsvar og inkludering.
Han skal også møte grupper fra ulike deler av samfunnet gjennom høsten og vinteren.
Samtidig blir den internasjonale aktiviteten mer begrenset i den første perioden.
Det skal ikke gjennomføres større offisielle reiser eller statsbesøk gjennom høsten og vinteren.
Mette-Marit ute til neste sommer
Dronning Mette-Marit vil heller ikke ha et ordinært offisielt program den nærmeste tiden.
Hun er fortsatt i rehabilitering etter lungetransplantasjonen og skal i utgangspunktet ikke ha offisielle oppdrag før neste sommer.
Dermed blir det færre tilgjengelige medlemmer av kongehuset til å representere offentlig.
– I realiteten bare Haakon og Sonja
Grimstad peker på at situasjonen kan få merkbare konsekvenser.
– Det er i realiteten kun kong Haakon og dronning Sonja som representerer kongehuset nå.
Han tror dermed publikum vil se færre kongelige besøk enn tidligere.
– Det gjør at antall besøk og tilstedeværelse av kongelige vil gå dramatisk ned.
Ingrid Alexandra prioriterer studiene
Kronprinsesse Ingrid Alexandra kommer fortsatt til å delta ved enkelte offisielle anledninger.
Men studiene skal ha førsteprioritet.
Hun skal tilbake til Australia til studiestart i februar.
Der fortsetter hun utdanningen hun allerede har påbegynt.
Prins Sverre Magnus studerer på sin side i Portugal.
Dronning Sonja får en viktig rolle
Dronning Sonja, 89, skal fortsette å representere kongehuset.
Grimstad er overbevist om at hun kommer til å ta oppgaven på alvor.
– Hun har alltid hatt veldig ansvars- og pliktfølelse.
Likevel tror han ikke nødvendigvis at hun vil fortsette planen hun og kong Harald hadde om å besøke samtlige norske kommuner.
Fire kommuner sto fortsatt igjen.
Tror kommuneplanen kan bli lagt bort
Grimstad mener ideen om å fullføre prosjektet er fin, men tror andre oppgaver vil bli prioritert.
– Det ville vært en fin tanke, men jeg tror de må se på dette på en ny måte.
Det nye kongehuset får mange hensyn å ta.
– Det er mange besøk som skal prioriteres før det. Det er en helt ny kabal som skal legges.
Hvor skal Sonja bo?
Også dronning Sonjas framtidige bosted er et åpent spørsmål.
Grimstad understreker at han bare spekulerer, men ser for seg flere muligheter.
– Jeg tenker kanskje de bytter bolig etter hvert, slik at hun flytter til Skaugum, som hun alltid har vært glad i, mens kongeparet flytter inn på Slottet.
Han tror likevel en slik løsning kan ligge et stykke fram i tid.
– Kanskje de utsetter flytting til Ingrid Alexandra kommer hjem og trer mer inn i kronprinsesserollen.
Flere steder står til disposisjon
Dronning Sonja har også andre kongelige eiendommer hun kan oppholde seg på.
Grimstad trekker fram både Kongsseteren og Bygdø kongsgård.
– Kongefamilien har jo Kongsseteren og Bygdø kongsgård, steder som Sonja er veldig glad i.
Foreløpig er det ikke offentlig avklart hvordan boligkabalen blir framover.
Fortsatt taust om signing
Et annet ubesvart spørsmål gjelder signingen av kong Haakon og dronning Mette-Marit.
Slottet har ikke gitt svar på spørsmål om det blir signing eller signingsferd.
Da kong Harald og dronning Sonja overtok, ble de signet i Nidarosdomen 23. juni 1991.
Deretter fulgte en signingsferd i to etapper sommeren 1991 og 1992.
Tror en eventuell seremoni kan bli annerledes
Grimstad mener en framtidig signing kan få et annet uttrykk enn tidligere.
– Jeg lurer på hvordan innholdet i signingen blir, om det blir en signing.
Han peker på at Norge har forandret seg betydelig siden 1991.
– Det er en veldig kristen seremoni. Norge er helt annerledes enn for 35 år siden.
Han viser blant annet til at statskirken er avviklet og at landet har fått flere store tros- og livssynssamfunn.
Kan åpne for flere trosretninger
Grimstad mener det derfor vil være naturlig dersom en eventuell seremoni inkluderer flere.
– Jeg ville tro at kongeparet i mye større grad vil ønske å ha andre kirkesamfunn involvert.
Kong Harald valgte selv signing framfor kroning, og seremonien i 1991 ble ledet av biskop Finn Wagle.
Under kong Haralds gravferd ble det også tent lys av fem representanter for ulike tros- og livssyn.
– Betyr svært mye for folk
Grimstad understreker at de kongelige ritualene ikke bare handler om lover og formelle plikter.
– Gravferden, signingen, edsavleggelsen og de pompøse ritualene rundt er et kulturelt fenomen.
Mye av dette er ikke detaljert regulert i Grunnloven.
Likevel mener han slike markeringer har stor betydning.
– Dette er ritualer som betyr svært mye for folk flest.
Nye portretter skal på plass
Tronskiftet fører også med seg en lang rekke synlige, praktiske endringer.
Et nytt offisielt portrett av kong Haakon skal etter hvert opp på norske ambassader og en rekke offentlige kontorer.
Tradisjonelt brukes gjerne en ramme med kongens krone.
Det skal også lages nye monogrammer for kongen, og trolig også for flere andre medlemmer av kongehuset.
Husker fotomaratonet etter kong Olav
Grimstad husker godt hvordan dette arbeidet foregikk i 1991.
– Under hoffsorgen i 1991 gikk mye av tiden med til å ta nye foto.
Kong Harald måtte fotograferes i en lang rekke uniformer og antrekk.
– Det skulle tas portretter av kong Harald med alle forsvarets uniformer, paradeuniform og daglige antrekk, og halvpent og pent av alle de kongelige.
Detaljene måtte sitte.
– Det var viktig at alt var korrekt.
Harald ble lei
Den omfattende fotograferingen tæret også på tålmodigheten til den nye kongen.
– Kong Harald var temmelig lei til slutt.
Grimstad forteller at han gjorde følelsene sine kjent etter de mange klesskiftene.
– Han ga klart uttrykk for det da han hadde skiftet uniform for tiende gang.
– Han var jo en sånn type som sa fra.
Monogrammene kan komme snart
I 1991 offentliggjorde Slottet kong Harald Vs nye monogram da hoffsorgen var avsluttet.
Grimstad tror noe lignende kan skje denne gangen.
Når de nødvendige bildene er ferdige og de praktiske prosessene er kommet langt nok, tror han det nye kongehusets monogrammer kan bli presentert relativt raskt.
I dag avsluttes altså den siste formelle sorgperioden etter kong Harald.
Men arbeidet etter tronskiftet er langt fra ferdig.
Nye roller skal finne sin form, kongelige oppgaver skal fordeles på nytt, beskytterskap skal vurderes og symbolene rundt kong Haakons tid som monark skal på plass.
Hoffsorgen slutter.
Den nye æraen begynner.
