Helle Staff trodde den krevende graviditeten skulle bli den største prøvelsen.
I stedet ble barseltida enda tyngre.
Nå forteller 32-åringen åpent om en periode preget av ensomhet, utmattelse, sterke følelser og en følelse av å ikke strekke til.
– Alt jeg fokuserte på var å ikke drukne, sier hun.
Slipper seerne tettere inn
Staff er blant profilene i årets sesong av «Bloggerne», der seerne får følge hverdagen hennes på nært hold.
Hun er fra før vant til å dele livet sitt på Snapchat og Instagram, men opplevelsen av å ha et helt TV-team rundt seg ble noe helt annet.
Timingen gjorde det ikke mindre spesielt.
Innspillingen foregikk mens hun var høygravid.
– Jeg går jo der som ei gedigen kule, sier hun lattermildt om opptakene.
Fikk datteren Lara
For ett år siden ble Helle og samboeren Martin Lønn, 37, foreldre til datteren Lara Staff Lønn.
Datteren beskriver hun som «verdens beste gave».
Men veien fram til den nye familietilværelsen ble langt mer krevende enn hun hadde forestilt seg.
Helle omtaler graviditeten med en blanding av humor og alvor.
– Jeg pleier å spøke om at den graviditeten var djevelens verk.
Bak spøken ligger en vanskelig erfaring.
– Det ble så jævlig mye tøffere enn jeg hadde sett for meg.
Følte seg veldig alene
Graviditeten opplevdes ensom for TV-profilen.
Men det var først etter fødselen at belastningen virkelig toppet seg.
– Barseltida var verre. Det var den tyngste tida i mitt liv, og jeg hadde aldri trodd at det skulle bli så hardt.
Hun beskriver et følelsesliv som var svært vanskelig å kontrollere.
– Alt var tungt og kaos
Staff forteller at hun var både utslitt og usikker.
– Jeg hadde et følelsesregister ut av en annen verden.
Hun kjente også på sterke tanker om ikke å være god nok.
– Jeg følte meg utilstrekkelig og mislykket.
Samtidig opplevde hun at hun ikke visste hva hun skulle gjøre eller hvordan hun burde reagere.
– Jeg følte at jeg ikke visste eller kunne noen ting, og ante ikke hva som var rett å føle på og ikke. Alt var tungt og kaos.
Søvnmangel og barneskrik tæret på
Et allerede slitent nervesystem ble satt ytterligere på prøve av hverdagen med et nyfødt barn.
Staff beskriver kombinasjonen av utmattelse og mye gråt som svært krevende.
Forventningene til det første møtet mellom mor og barn gjorde også situasjonen mer komplisert.
Hun hadde hørt utallige historier om en umiddelbar og overveldende kjærlighet idet barnet ble lagt på brystet.
For henne kom ikke følelsen akkurat slik.
Kjente ikke den umiddelbare forelskelsen
– Det var helt fantastisk å se dattera mi, men jeg hadde ikke den opplevelsen alle snakker om.
Det ble vanskelig å håndtere.
– Det var sårt. Jeg følte meg fæl for å ha det sånn.
Staff understreker at hun elsker Lara høyere enn alt.
For henne tok det bare litt tid før de følelsene hun hadde hørt så mye om, virkelig falt på plass.
Delte de vanskelige tankene
Etter en stund valgte hun å snakke om erfaringene offentlig.
Hun tok opp ensomheten og følelsene både på Snapchat og i en miniepisode av podkasten «Chit Chat med Helle».
Der luftet hun også tanken på om hun kunne ha vært rammet av fødselsdepresjon.
– Jeg aner ikke om jeg faktisk hadde det, men noe var det.
Hun har altså ikke sagt at hun fikk en diagnose.
Fryktet reaksjoner
Før hun delte historien, var Staff usikker på hvordan følgerne ville reagere.
Hun var forberedt på kritikk.
Tilbakemeldingene ble likevel langt mer positive enn hun hadde fryktet.
Hun anslår at mellom 80 og 90 prosent av responsen har vært støttende.
Mange kjente seg igjen
Selv om hun fortsatt får kommentarer fra det hun kaller «hobby-eksperter» og «mamma-politi», opplevde hun at dette temaet traff annerledes.
Mange kvinner fortalte at de hadde kjent på lignende tanker.
– Jeg har skjønt at utrolig mange kvinner føler på det samme som meg.
Det ga henne en følelse av fellesskap.
– Jeg tror vi har funnet litt trøst i hverandres historier.
– Vi må stå sammen
Å høre andres erfaringer hjalp Staff gjennom følelsen av å være alene.
– Jeg har fått mye støtte fra andre kvinner, og jeg håper jeg har vært litt støtte for dem også.
For henne er det viktig at kvinner får snakke ærlig om også de mindre idylliske sidene ved graviditet og barseltid.
– Vi må stå sammen.
Vil bort fra glansbildet
Staff sier hun unner alle som har hatt en god graviditet og en enkel barseltid nettopp det.
Men hun mener også at det må være rom for de andre historiene.
– At noen synes graviditet og barsel til tider suger, må være greit å si.
Hun beskriver hvor omfattende perioden kan oppleves fysisk og mentalt.
– Du gir jo bort to fulle år av livet ditt.
– Du gir bort kroppen din
Staff viser til graviditeten og det første året med baby som en lang periode der kroppen og hverdagen i stor grad dreier seg om barnet.
– Først går du gravid ett år, og så er det det første året i babyens liv.
Hun uttrykker det svært direkte:
– Du blir som en levende kuvøse, og du gir bort kroppen din.
Familien ble avgjørende
Midt i den vanskelige tiden hadde Staff et støtteapparat rundt seg som hun er svært takknemlig for.
– Jeg har vært ordentlig heldig med familien min.
Hun vet ikke hvordan situasjonen ville vært dersom hun måtte stått helt alene.
– Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg hadde gjort hvis jeg var helt alene i det.
Hyller kvinner som står alene
Staff beskriver menneskene rundt seg som gode og rause.
– Jeg er utrolig takknemlig for at jeg har så mange gode og rause mennesker i livet mitt.
Samtidig uttrykker hun stor respekt for foreldre som må håndtere den samme perioden uten tilsvarende hjelp.
– Kvinner som står i dette alene er fader meg superhelter.
Fikk et nytt forhold til egen kropp
Den krevende perioden førte også til en positiv forandring.
Staff forteller at hun tidligere brukte langt mer energi på tanker om utseende og kropp.
Etter graviditeten er perspektivet et annet.
– Før var jeg nok mye mer opptatt av kropp, det var så mange tanker i hodet mitt.
Nå kjenner hun større respekt for det kroppen faktisk har gjort.
– Hvor sykt fantastisk er ikke kvinnekroppen?
For Staff ble det å få et barn en påminnelse om hva kroppen hennes er i stand til.
– Etter å ha lagd et eget menneske, har jeg blitt mye snillere med meg selv.
Hun legger begeistret til:
– Altså hva faen? Hvor sykt fantastisk er ikke kvinnekroppen!?
Bryr seg mindre om gamle klær
Staff sier at hun nå føler seg friere fra kroppspresset hun tidligere kunne kjenne på.
Klærne sitter ikke nødvendigvis på samme måte som før graviditeten.
Men det plager henne langt mindre.
– De kommer kanskje aldri til å gjøre heller – men «what the hell».
Det viktigste er noe helt annet.
– Jeg er dritstolt over hva jeg har klart.
Elsker livet med familien
Til tross for hvor vanskelig graviditeten og barseltida var, er Staff tydelig på at hun elsker livet hun har nå.
Hun trekker spesielt fram familien og datteren Lara.
– Jeg elsker livet mitt med familien min og lille Lara.
Et år etter fødselen har hun også fått mer avstand til den tøffeste perioden.
Ingen planer om «two under two»
Noen detaljer fra graviditeten begynner allerede å bli uklare.
– Man glemmer jo så fort.
Men én ting har hun ikke glemt:
Hun ønsker ikke en ny baby med det første.
– Det blir i hvert fall ikke «two under two» her i gården. Det orker jeg ikke.
Ikke spesielt gira på å se graviditeten igjen
At deler av den tunge perioden nå blir vist på TV, har hun et ambivalent forhold til.
Staff beskriver seg selv som svært åpen.
– Jeg er en åpen bok som viser følelser og sier ting rett ut.
Men hun føler ikke nødvendigvis behov for å gjenoppleve alle øyeblikkene i ettertid.
– Det trenger jeg ikke alltid å se i retroperspektiv.
Var midt i hormonkaoset under opptakene
Noen dager fra svangerskapet husker hun nesten ikke lenger.
Hun var fullstendig oppslukt av graviditeten da «Bloggerne»-kameraene fulgte henne.
Og hun innrømmer at humøret ikke alltid var helt stabilt.
– Jeg var tidvis hormonell som bare juling.
Med et smil legger hun til:
– Og sikkert ikke alltid verdens hyggeligste menneske.
I dag står hun igjen med en erfaring som både har kostet mye og endret hvordan hun ser på seg selv.
Den mest kaotiske perioden er på avstand.
Men Helle Staff vil fortsatt snakke høyt om den – nettopp fordi hun har oppdaget hvor mange andre som har kjent på det samme.
