Etter nesten 40 år som et kjent ansikt i NRK måtte Magnus Takvam forlate kanalen da han nådde aldersgrensen.
Men den politiske kommentatoren var ikke ferdig med journalistikken.
Da Altinget Norge startet opp i 2022, fikk han en ny plattform og fortsatte å levere politiske analyser som frilanser.
Nå er også den døra stengt.
Den politiske nettavisa legges ned etter fire års drift – ett år tidligere enn Takvam hadde fått inntrykk av at satsingen skulle evalueres.
– Det kom veldig brått på, sier 74-åringen.
Hadde forventet fem år
Takvam forteller at signalene han hadde fått tidligere tydet på at Altinget skulle få fem år på seg før en endelig vurdering av framtiden.
Derfor ble avgjørelsen om å avslutte den norske satsingen etter fire år overraskende.
– Inntil nå hadde det vært signalisert at man skulle få en vurdering etter fem års drift, og nå var det gått fire år.
Beskjeden traff både ansatte og frilansere.
Internt har prosessen ført til sterke reaksjoner.
Fikk en ny journalistisk hverdag etter NRK
Takvam begynte i NRK i 1983 og ble gjennom tiårene en av kanalens mest profilerte politiske kommentatorer.
Da aldersgrensen satte punktum for NRK-karrieren, ønsket han likevel ikke å legge journalistikken helt bak seg.
Altinget ble løsningen.
– Da syntes jeg det var en ok anledning til å ha en tilknytning til journalistikken.
Det var en mindre rolle enn tidligere, men akkurat det passet ham.
Ville fortsette på «lavbluss»
Takvam hadde ikke planer om å trekke seg helt tilbake ennå.
Selv om han selv kommenterer alderen med et glimt i øyet, hadde han sett for seg flere år med analyser og politisk journalistikk.
– Selv om jeg er gammel, så hadde jeg ikke tenkt å etter hvert trappe meg ned av naturlige grunner.
Han hadde ønsket å fortsette i et roligere tempo.
– En stund til hadde jeg egentlig tenkt å fortsette å ha en lavbluss tilknytning til politisk journalistikk.
Mister menneskene og plattformen
Det er ikke først og fremst økonomien Takvam trekker fram når han snakker om nedleggelsen.
Han kommer til å savne miljøet.
– Det er jo de kollegene der og Veslemøy som jeg har jobbet mest direkte sammen med.
Samtidig forsvinner arenaen der han kunne publisere analyser.
– Og selvfølgelig også ha en profesjonell tilknytning til journalistikk fremdeles, eller en plattform å kunne drive journalistikk på, som da faller bort.
Rundt 20 kan bli berørt
Altinget Norge ble etablert i 2022 som en spesialisert politisk nettavis.
Redaksjonen bygget opp egne satsinger innen blant annet helse, forsvar, energi, klima og digitalisering.
Modellen var basert på nisjedekning, abonnement og nyhetsbrev.
Omtrent 20 ansatte kan bli berørt av nedleggelsen.
Siste publisering var ventet 8. september 2026.
Ikke en økonomisk krise for Takvam
Selv om plattformen forsvinner, understreker Takvam at situasjonen ikke er dramatisk for ham personlig.
– Jeg er jo ikke avhengig av dette for min inntekt på noen måte.
Han beskriver derfor ikke situasjonen som akutt.
– Så det er ikke noen akutt situasjon.
Hva han gjør videre, er imidlertid ikke helt avklart.
Fortsetter med bøker og foredrag
Takvam har andre prosjekter å fylle tiden med.
Han holder fortsatt foredrag og arbeider med bøker.
Dermed betrakter han seg heller ikke som arbeidsledig.
– Hvis jeg holder på med forskjellige bokprosjekter og foredrag, så er jeg jo ikke arbeidsledig i den forstanden.
Men den faste forbindelsen til en redaksjon og løpende politisk analyse blir borte.
Mener Altinget faktisk lyktes journalistisk
Takvam mener det er viktig å skille mellom økonomisk resultat og journalistisk kvalitet.
Selv om selskapet nå legges ned, mener han redaksjonen rakk å bygge opp et tydelig produkt.
– Ambisjonen har jo vært å ha en saksorientert journalistikk som følger viktige fagområder i samfunnet i detalj.
Etter hans vurdering kom Altinget langt på vei i mål med dette.
Ble fulgt tett av fagmiljøene
Takvam forteller at redaksjonens dekning ble lest nøye i flere miljøer.
– På enkelte av de fagområdene har jeg fått høre av de som er aktører i vedkommende bransjer at de følger veldig nøye med på hva Altinget skriver om.
For ham er det et tegn på at nettavisa faktisk klarte å etablere troverdighet i nisjene den satset på.
– Jobbet i en slags dugnadsånd
Han beskriver også en redaksjon som la ned mye arbeid i prosjektet.
– De har jobbet i en slags dugnadsånd, vil jeg si, for å få dette til å gå.
Derfor mener han nedleggelsen må være ekstra tung for de fast ansatte.
– Det er klart at for dem som er yngre enn meg og som har full jobb der, så er det veldig nedslående.
Sjefredaktøren kalte prosessen brutal
Da beslutningen ble kjent, gikk sjefredaktør Veslemøy Østrem hardt ut mot måten den var blitt håndtert på.
Hun beskrev prosessen som «brutal».
Ifølge henne hadde den nye eieren, JP/Politikens Hus, ikke gitt signaler om at en nedleggelse kunne komme før kort tid før beslutningen.
Takvam sier han forstår reaksjonen hennes.
– Ja, jeg kan forstå hennes reaksjon.
Selv sto han utenfor eierdialogen
Takvam var frilanskommentator og satt ikke tett på kontakten mellom redaksjonsledelsen og eierne.
Derfor vil han heller ikke slå fast nøyaktig hvordan beslutningsprosessen foregikk.
Men sett utenfra mener han at avgjørelsen framstår som sterkt forankret hos den nye eieren.
– Det virker på meg som om den beslutningen nå har vært mye større intern hos den nye eieren.
Økonomien ble avgjørende
Forklaringen på nedleggelsen ligger først og fremst i økonomien.
Selskapet har uttalt at det norske journalistiske produktet holdt høy kvalitet, men at man ikke klarte å finne en realistisk og bærekraftig vei til lønnsomhet.
Administrerende direktør Anne Marie Kindberg har samtidig rost den norske redaksjonen.
Hun mener kollegene klarte å etablere Altinget som en tydelig stemme i Norge.
– Ikke mulig å skape nødvendig fundament
Kindberg har understreket at beslutningen ikke skyldes manglende journalistisk kvalitet.
Problemet var forretningsmodellen.
Sammen med eierne i JP/Politiken Business Media kom ledelsen fram til at det nødvendige økonomiske fundamentet ikke kunne etableres.
Dermed ble konklusjonen nedleggelse.
Eierne erkjenner at prosessen har gjort inntrykk
Kritikken fra de ansatte har ikke gått upåaktet hen.
Administrerende direktør Mette Hundebøl Nielsen i JP/Politiken Business Media sier tilbakemeldingene har gjort inntrykk.
Hun uttrykker forståelse for at prosessen har vært både trist og voldsom for dem som har jobbet hardt med satsingen.
Ledelsen vil også diskutere internt om enkelte deler av prosessen kunne vært håndtert annerledes.
Samtidig har selskapet tidligere ment at retorikken fra Norsk Journalistlag har vært «voldsom».
Bekymret for journalistikkens framtid
For Takvam handler saken om mer enn at hans egen arbeidsplass forsvinner.
Han mener nedleggelsen sier noe om situasjonen for hele mediebransjen.
– Det er vanskelig å etablere nye medieplattformer på dette fagområdet som er samtidig kommersielt gangbare.
Det er en utfordring han mener bør tas alvorlig.
God journalistikk når ikke alle
Takvam mener det fortsatt finnes mange som aktivt oppsøker grundig journalistikk.
Problemet ligger hos dem som ikke gjør det.
– Den gode journalistikken blir konsumert av de som er aktive i mediemarkedet og selv oppsøker det.
Det skaper etter hans syn en større demokratisk utfordring.
Frykter påvirkning fra sosiale medier
Takvam peker særlig på grupper som ikke har enkel tilgang til kvalitetssikret informasjon.
– Utfordringen er å få mediekonsumet til de grupper som viser seg ikke har tilgang på god informasjon eller som kan bli manipulert av sosiale medier.
Det er dette han mener er det store spørsmålet framover.
Én dør stenges – men Takvam er ikke ferdig
Nedleggelsen betyr at Magnus Takvam igjen står uten en fast journalistisk plattform.
Men den betyr ikke nødvendigvis at han forsvinner fra offentligheten.
Bokprosjektene fortsetter.
Foredragene fortsetter.
Og interessen for politikk er fortsatt der.
Det han ikke hadde ventet, var at Altinget-kapittelet skulle ta slutt så raskt.
– Det kom veldig brått på.
