Det som skulle være en enkel avslutning på ukas arbeid i «Fjellhytta», endte med et dramatisk fall for Kristina Haugen Kesper.
31-åringen sto på toppen av en gardintrapp for å gjøre ferdig beisingen av boden da trappa plutselig forsvant under beina hennes.
Sekunder senere lå hun i grusen.
Nå forteller hun at smertene etter fallet var sterkere enn hun lot produksjonen forstå.
Grunnen var enkel:
Hun var redd for å bli sendt hjem.
Husker bare at trappa forsvant
Kristina og ektemannen Kalju Haugen Kesper deltar sammen i «Fjellhytta».
Den aktuelle dagen var boden nesten ferdig beiset etter at venninner hadde hjulpet paret.
Kristina skulle bare gjøre den siste delen av jobben.
– Det siste jeg husker, er at jeg står på toppen av en gardintrapp.
Selve fallet er mer uklart.
– Etterpå er det vanskelig å vite nøyaktig hva som skjedde, men trappa forsvant i hvert fall under beina mine og jeg endte i grusen.
Skrek på vei ned
Én detalj husker hun godt.
Hun rakk å skrike høyt mens hun falt.
Det gjorde at mennesker i området reagerte umiddelbart.
– Det var utrolig rask responstid i hyttefeltet!
Folk kom raskt til for å hjelpe.
Trodde først det hadde gått bra
Adrenalinet gjorde at Kristina ikke umiddelbart forsto hvor hardt hun hadde slått seg.
Hun var først og fremst lettet over at så mange hadde kommet til.
Den første konklusjonen var derfor ganske optimistisk:
Dette hadde gått bra.
Men kroppen skulle snart gi et annet svar.
Smertene kom dagen etter
Allerede samme kveld merket hun at hun var forslått.
Likevel følte hun ikke at situasjonen var spesielt alvorlig.
Det endret seg neste dag.
Da fikk hun hodepine.
– Det var litt ekkelt.
Hun begynte selv å tenke på muligheten for hjernerystelse.
Holdt en lav profil
Til tross for hodesmertene valgte Kristina å tone ned hvor dårlig hun faktisk følte seg.
– Jeg valgte likevel å holde en lav profil.
Hun var redd for hva som kunne skje dersom produksjonen mente hun burde tas ut av konkurransen.
– Jeg ville ikke bli sendt hjem mot min vilje.
Ville ikke forlate Kalju alene
Det handlet ikke først og fremst om å vinne hytta.
Kristina var mer bekymret for ektemannen.
Hun mente det ville være vanskelig å skaffe en erstatter på så kort varsel dersom hun måtte reise hjem.
– Jeg ville ikke at Kalju skulle stå alene i prosjektet.
Hun kom derfor fram til at litt redusert innsats var bedre enn ingenting.
– Jeg konkluderte vel med at det var bedre om jeg gikk for halv maskin enn at det ikke var noen der.
Fikk dårlig samvittighet
Kristina forteller at hun også følte skyldfølelse etter ulykken.
Selv om fallet selvfølgelig var et uhell, følte hun at hun hadde skapt problemer for laget.
– Jeg kjente på dårlig samvittighet.
Kalju forsøkte flere ganger å minne henne på at hun ikke hadde gjort noe med vilje.
Likevel var det vanskelig å slippe følelsen.
– Det var jo jeg som var skyld i at vi fikk trøbbel den uka.
Produksjonen fulgte henne opp
Kristina understreker samtidig at produksjonen ikke ignorerte hendelsen.
Tvert imot sier hun at de fulgte henne tett.
– De fulgte meg godt opp og var ganske på.
Det var hennes eget valg å nedtone hodesmertene.
– Jeg sa at det gikk greit.
Mistenkte selv hjernerystelse
Hun var likevel klar over at hodepinen kunne være et varselsignal.
– Jeg hadde i tankene at det kunne være snakk om en hjernerystelse.
Derfor prøvde hun å redusere tempoet.
– Jeg prøvde å ta det litt roligere i dagene etterpå.
Angrer ikke – men anbefaler det ikke
I ettertid har hun blitt spurt om hun angrer på at hun skjulte hvor vondt hun hadde.
Svaret er nei.
Hun viser til at hun ikke har fått varige mén.
– I og med at jeg ikke har fått noen varige mén, så angrer jeg ikke på det.
Men hun er samtidig klar på at andre ikke bør følge eksempelet hennes.
– Jeg ville nok ikke anbefalt andre å gjøre det samme.
TV 2: Skader tas på alvor
TV 2 understreker at skader under innspilling aldri behandles lettvint.
Pressesjef Jan-Petter Dahl sier slike situasjoner vurderes individuelt.
– Slike situasjoner vurderes individuelt og tas alltid på største alvor.
Han sier Kristina ble fulgt opp av produksjonen og undersøkt på legevakt.
Hadde spurt om høyere stige
Kristina forteller også at paret før arbeidet startet hadde spurt om å få en høyere stige.
Det fikk de ikke.
Hun kommenterer det med humor i ettertid.
– Neste års deltakere får kanskje det.
TV 2 beskriver hendelsen som uheldig.
– Dette var en uheldig hendelse som vi selvfølgelig skulle ønske ikke hadde skjedd.
Så kom ryggproblemene
Da hodepinen etter hvert ga seg i løpet av helgen, dukket et nytt problem opp.
Denne gangen var det ryggen.
Kristina måtte oppsøke lege under innspillingen.
Og ryggplagene har ikke forsvunnet helt.
Sliter fortsatt
På spørsmål om hun fortsatt kjenner ettervirkninger, svarer hun at ryggen fortsatt kan være et problem.
– Ryggen sliter jeg med akkurat nå, faktisk.
Plagene kommer og går.
Hun har derfor søkt behandling.
Har gått til kiropraktor
Kristina forteller at hun har gått til kiropraktor og følger et eget treningsprogram.
Ifølge kiropraktoren kan ryggen allerede ha vært litt sårbar før ulykken.
Muskulaturen kan ha kompensert under innspillingen uten at hun merket det tydelig.
Fallet gjorde problemet mer synlig.
Kaller det selv et «svalestup»
Kristina klarer fortsatt å bruke humor om hendelsen.
Hun omtaler fallet som et «svalestup».
Men konsekvensene var reelle.
Først kom hodesmertene hun valgte å skjule.
Så kom ryggproblemene som fortsatt kan plage henne.
Ville heller bite tennene sammen
For Kristina handlet valget om å bli værende i konkurransen og støtte ektemannen.
Hun var redd for at en ærlig beskrivelse av smertene kunne bety at hun måtte dra.
Derfor bet hun tennene sammen.
I dag angrer hun ikke på avgjørelsen fordi hun kom fra hendelsen uten varige alvorlige skader.
Men erfaringen har også gitt henne én tydelig lærdom:
Det var ikke nødvendigvis et valg andre bør kopiere.
