Kong Harald er innlagt på Rikshospitalet etter at behandlingen av en blodsykdom har ført til væskeansamling i kroppen.
Den 89 år gamle kongen har de siste ukene fått kortisonbehandling for hemolytisk anemi. Mandag ettermiddag ble han lagt inn på sykehus etter en legeundersøkelse.
Nå er kongen sykmeldt i to uker, mens kronprins Haakon overtar oppgavene hans som regent.
Har fått kortisonbehandling
Det er hemolytisk anemi kong Harald har blitt behandlet for den siste tiden.
Tilstanden innebærer at røde blodceller brytes ned raskere enn normalt. Dersom kroppen ikke klarer å erstatte dem raskt nok, kan resultatet bli blodmangel.
Kongehuset opplyser at kongen har fått kortison de siste ukene.
Behandlingen har imidlertid ført til en væskeansamling i kroppen som nå må håndteres på sykehus.
Dermed ble kongen innlagt på Rikshospitalet mandag.
Haakon overtar som regent
Innleggelsen betyr også at kong Harald midlertidig trer bort fra sine offisielle plikter.
Han er sykmeldt i to uker.
I denne perioden fungerer kronprins Haakon, 53, som regent.
Det er allerede synlig i kongehusets offisielle program, hvor kronprinsen er oppført i denne rollen.
Kongens sykdom får samtidig konsekvenser for flere planlagte oppdrag de kommende ukene.
Åpenheten rundt diagnosen får ros
Historiker og kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen mener det er positivt at det denne gangen gis tydelig informasjon om hva kongen behandles for.
Han peker på at tidligere sykdomsperioder, blant annet infeksjoner, i større grad har vært omgitt av usikkerhet.
Denne gangen er både diagnosen og behandlingen kjent.
– Det som er beroligende i denne situasjonen, er at denne sykdommen ser ut til å være noe Kongehuset har vært klar over en stund.
Han trekker også fram at kommunikasjonen er mer konkret enn ved enkelte tidligere helseproblemer.
Dette er hemolytisk anemi
Ved hemolytisk anemi blir røde blodceller brutt ned tidligere enn de normalt skal.
Vanlig levetid for et rødt blodlegeme er rundt 120 dager.
De røde blodcellene har som oppgave å transportere oksygen rundt i kroppen. Når antallet blir for lavt, kan pasienten blant annet oppleve tretthet, søvnighet, hodepine, hjertebank, rask puls, øresus og kortpustethet.
Tilstanden kan ha flere årsaker.
En vanlig variant skyldes at immunforsvaret reagerer unormalt og angriper de røde blodcellene.
Professor forklarer hva som skjer i kroppen
Professor Geir E. Tjønnfjord ved avdeling for blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus forklarer generelt hvordan tilstanden fungerer.
Han uttaler seg ikke konkret om kong Haralds helsetilstand.
Ved en autoimmun form for hemolytisk anemi kan kroppen produsere antistoffer som fester seg til de røde blodcellene.
Da kan blant annet milt og lever oppfatte cellene som om de skal fjernes.
Resultatet blir at de brytes ned raskere enn kroppen rekker å produsere nye.
Kan gi tung pust og hjertebank
Symptomene ligner andre former for blodmangel.
– Hjertebank ved anstrengelser, man puster tungt ved bare en liten anstrengelse og man føler seg sliten, forklarer Tjønnfjord.
Behandlingen avhenger av hva som ligger bak tilstanden.
Dersom den er immunmediert, kan immundempende behandling være aktuelt.
At kong Harald har fått kortikosteroider passer med en slik behandlingsform.
Alder kan gjøre belastningen større
Professoren understreker at alvorlighetsgraden avhenger av hvor godt behandlingen virker.
For eldre mennesker kan blodmangel være mer belastende fordi kroppen gjerne har mindre reservekapasitet enn hos yngre.
– Det er klart at etter hvert som vi blir eldre, så har vi mindre fysisk kapasitet, inkludert hjerte- og lungekapasitet.
Hvis anemien ikke bedres, kan belastningen derfor bli større for en person nær 90 år enn for en ung person.
På spørsmål om tilstanden vanligvis er livstruende, svarer Tjønnfjord:
– Vanligvis ikke.
Prinsesse Ingrid Alexandra bør ikke presses inn tidligere
Kongens helse har igjen aktualisert spørsmålet om hvordan monarkiet håndterer perioder der statsoverhodet ikke kan utføre oppgavene sine.
Schulsrud-Hansen peker på at systemet allerede har klare mekanismer.
Når kongen er ute av funksjon, kan kronprinsen være regent.
Dersom heller ikke kronprinsen kan fylle rollen, finnes det andre konstitusjonelle løsninger.
Det er også foreslått en grunnlovsendring som kan åpne for at kronprinsparets eldste barn kan fungere som regent etter fylte 18 år.
Likevel mener Schulsrud-Hansen at prinsesse Ingrid Alexandra ikke bør få flere oppgaver bare fordi flere medlemmer av kongefamilien har vært rammet av sykdom.
Han mener hun fortsatt bør få prioritere utdanningen sin.
Vil heller redusere mengden representasjon
Kongehuseksperten mener det kan være mer naturlig å diskutere hvor mange offisielle oppdrag kongefamilien faktisk skal gjennomføre.
Han viser til at hoffet allerede i enkelte situasjoner har steppet inn.
Blant annet tok hoffsjefen imot visekonsuler på Slottet i en periode hvor kronprins Haakon egentlig skulle ha gjort dette, samtidig som kronprinsesse Mette-Marit var gjennom en lungetransplantasjon.
Schulsrud-Hansen mener dette er uvanlig i nyere norsk kongelig praksis.
Tidligere, under kong Haakon og kong Olav, var det vanligere at hoffet tok en større del av slike representative oppgaver.
Avviser at kongen bør abdisere
Kong Haralds mange sykdomsperioder de siste årene har også ført til spørsmål om han bør følge eksempelet til dronning Margrethe av Danmark og abdisere.
Det avviser Schulsrud-Hansen tydelig.
– Nei, nei, nei. Dette er kongens livsgjerning.
Han mener avgjørelsen tilhører kongen selv.
– Da er det opp til ham – og vi andre har ikke noe med å overprøve Hans Majestet i det spørsmålet.
Det offisielle programmet endres
Flere av kongens kommende oppdrag er allerede fjernet fra kalenderen.
Det første arrangementet hvor han fortsatt står oppført er 1. september, da kong Harald og dronning Sonja, 89, etter planen skal besøke Rindal.
Det er foreløpig ikke kjent om dette besøket blir gjennomført.
Kongehuset har varslet at de kommer tilbake med mer informasjon om hvordan innleggelsen påvirker det offisielle programmet.
Statsministeren sender en hilsen
Statsminister Jonas Gahr Støre har ønsket kongen god bedring.
Han uttrykker samtidig trygghet over at kongen får behandling i det norske helsevesenet.
– Det er godt å vite at han får god oppfølging av den norske helsetjenesten, sier statsministeren.
Flere sykehusopphold de siste årene
Kong Harald har vært gjennom en rekke helseproblemer over tid.
I februar 2026 ble han innlagt på sykehus under et opphold på Tenerife.
Da ble han behandlet for infeksjon og dehydrering og tilbrakte to døgn på et privatsykehus.
I 2024 ble han akutt syk under en ferie i Malaysia.
En infeksjon og lav hjertefrekvens førte til at han fikk satt inn en midlertidig pacemaker før han ble fløyet hjem til Norge.
Etter hjemkomsten fikk han operert inn en permanent pacemaker på Rikshospitalet.
Besøkte sykehuset tidligere i august
Også tidligere denne måneden var kongen på Rikshospitalet.
august kom det opplysninger om at han skulle ha blitt fraktet dit i ambulanse.
Dette ble senere avvist.
Kongehuset opplyste at kongen hadde vært til en planlagt kontroll og oppfølging, og at han ble kjørt dit i egen bil.
Lang medisinsk historie
De siste årene har kong Harald blant annet vært sykmeldt på grunn av luftveisinfeksjon, corona, forkjølelse og andre infeksjoner.
I 2020 fikk han operert inn en ny biologisk hjerteklaff.
Han gjennomgikk også en hjerteklaffoperasjon i 2005.
I 2003 ble han operert for kreft i urinblæren.
Til tross for flere sykdomsperioder har han gjentatte ganger vendt tilbake til sine kongelige plikter.
Nå prioriteres behandlingen
Kongen fylte 89 år 21. februar.
Så sent som 22. juli deltok han under markeringen i Oslo domkirke, 15 år etter terrorangrepene hvor 77 mennesker ble drept.
Nå er situasjonen en annen.
De neste to ukene er det behandlingen og helsen som kommer først.
Mens kong Harald er innlagt på Rikshospitalet, overtar kronprins Haakon rollen som regent.
Derfra må kongefamilien vente på hvordan behandlingen virker før kongens videre program kan avklares.
