Det stormer igjen rundt prinsesse Märtha Louise og ektemannen Durek Verrett. Denne gangen handler det verken om bryllupet deres eller livet som ektepar, men om et omfattende søksmål i USA som nå møter skarp kritikk. Flere amerikanske juseksperter har reist spørsmål ved deler av saken, og nå går også Se og Hørs sjefredaktør Niklas Kokkinn-Thoresen hardt ut mot det han mener er alvorlige svakheter i argumentasjonen.
Redaktøren legger ikke skjul på hvor lite overbevist han er av prinsessens krav. Han beskriver deler av saken som et absurd teater og stiller spørsmål ved hvordan advokatene har kommet fram til enkelte av påstandene.
Samtidig står Märtha Louise og Dureks juridiske representanter fast ved at de har en solid sak.
Dermed er det duket for en konflikt der partene har svært forskjellige oppfatninger av hva som faktisk har skjedd.
Et gammelt intervju har blitt en sentral del av konflikten
En av de mest omdiskuterte delene av søksmålet dreier seg om Tiana Griego, som var manager for Durek Verrett fra 2012 til 2017.
I 2020 ga Griego et intervju der hun fortalte om sitt tidligere forhold til Verrett og kom med uttalelser om Märtha Louises situasjon.
Blant annet sammenlignet hun prinsessens forhold til Verrett med sine egne erfaringer og brukte uttrykket «hjernevasket».
Nå er disse uttalelsene blitt en del av prinsessens juridiske krav.
Men her oppstår det et viktig spørsmål: Intervjuet ble opprinnelig publisert for seks år siden.
I California er den ordinære foreldelsesfristen for ærekrenkelsessaker ett år. Det har fått amerikanske juseksperter til å stille spørsmål ved om prinsessens krav kan føre fram.
Søksmålet viser imidlertid til en ny publisering fra juni 2026, da intervjuet igjen ble gjort tilgjengelig i en oppdatert presentasjon.
Problemet, slik kritikerne ser det, er at den nye utgaven var tydelig merket som arkivstoff.
Den inneholdt heller ingen nye uttalelser fra Griego eller synlige tegn på at hun hadde bidratt til den nye publiseringen.
Redaktøren reagerer: – Jeg kan ikke skjønne det
Niklas Kokkinn-Thoresen har nå valgt å kommentere saken offentlig.
I en video publisert i magasinet han leder, stiller han spørsmål ved om et gammelt intervju kan danne grunnlag for et nytt krav mot personen som opprinnelig ble intervjuet.
– Hvis de lener seg på at Se og Hør har publisert en sak i juni som egentlig er fra 2020, kan jeg ikke skjønne at det er noe hold i det søksmålet, sier han.
Han reagerer også på hvor lenge prinsessen og ektemannen har ventet før saken ble brakt inn for retten.
For ham er det vanskelig å forstå hvorfor uttalelsene ikke ble utfordret juridisk allerede da de først ble publisert.
– For meg virker det så rart å saksøke noen for noe som skjedde så langt tilbake, jeg skjønner ikke at de ikke gjorde det med en gang.
Det er imidlertid retten som må avgjøre hvilken betydning den nye publiseringen eventuelt har for foreldelsesfristen.
Redaktørens uttalelser er derfor hans vurdering av saken, ikke en juridisk avgjørelse.
Se og Hør nevnes hele 82 ganger
Et annet forhold som vekker oppmerksomhet, er hvor stor plass Se og Hør har fått i rettsdokumentene.
Ifølge Kokkinn-Thoresen er magasinet nevnt hele 82 ganger i søksmålet.
Dette til tross for at publikasjonen ikke selv er saksøkt.
Redaktøren synes det er spesielt at magasinet trekkes fram så mange ganger uten å være formell part i saken.
Han er også kritisk til at advokatene til Märtha Louise og Durek Verrett ikke har besvart flere spørsmål fra pressen om bakgrunnen for kravene.
I tillegg reagerer han på tidspunktet søksmålet ble levert.
Dokumentene ble sendt inn mens det fortsatt var offisiell hoffsorg etter kong Haralds død.
Dette er en omstendighet redaktøren mener gjør timingen bemerkelsesverdig.
Påstanden om lekkasje møter nye spørsmål
Søksmålet inneholder også en annen påstand som har skapt diskusjon.
Denne delen handler om private talemeldinger fra Durek Verrett som ble publisert på YouTube, og om hvordan en sak om opptakene ble omtalt på diskusjonsforumet Kvinneguiden.
I rettsdokumentene vises det til at brukere på forumet tilsynelatende diskuterte saken før Se og Hør hadde offentliggjort den.
Saksøkerne har brukt dette som et moment i påstanden om at spredningen av opptaket var koordinert, og at Verrett ble utsatt for en større svertekampanje.
Men en gjennomgang av tidspunktet for innleggene har skapt et helt annet bilde.
Det viser seg at tidsforskjellen mellom Norge og USA kan forklare hvorfor diskusjonene tilsynelatende fant sted før den aktuelle publiseringen.
Dermed mener kritikerne at en sentral del av argumentasjonen bygger på en feilaktig sammenligning av klokkeslett.
– Dette blir jo helt sirkus
Det er nettopp denne problemstillingen som har fått Se og Hør-redaktøren til å reagere spesielt kraftig.
Han mener at advokatene har oversett noe så grunnleggende som forskjellen mellom amerikansk og norsk tid.
– I det absurde teateret dette er, har de klart å rote med publiseringstidspunktet og en eller annen diskusjon på Kvinneguiden, hvor de hevder at Kvinneguiden begynte å diskutere denne reportasjen i Se og Hør før den var publisert.
Kokkinn-Thoresen avviser også tanken om at redaksjonen skulle ha hatt interesse av å gi fra seg eksklusivt materiale til et diskusjonsforum.
– Det blir jo igjen helt sirkus å hevde at vi lekker våre saker til Kvinneguiden, sier han.
Han viser til at magasinet nettopp lever av å publisere egne, eksklusive avsløringer.
Redaktøren stiller derfor spørsmål ved hvorfor en redaksjon skulle spre sitt eget materiale før publisering.
Han er heller ikke nådig i sin vurdering av advokatenes arbeid.
– Jeg hadde blitt nervøs hvis det var mine advokater som rotet sånn, det hadde jeg ikke satt pris på.
Advokatene gir seg ikke: – Ekstremt selvsikre
På den andre siden av konflikten står advokatene Richard Roth og Jamie Campbell, som representerer Märtha Louise og Durek Verrett.
De har fått spørsmål om kritikken mot søksmålet.
Roth har tidligere kommentert problemstillingen rundt tidsforskjellen og gjort det tydelig at han ikke deler kritikernes vurdering.
Han understreker at søksmålet inneholder konkrete påstander, og at de juridiske representantene forventer å kunne underbygge dem i retten.
– Jeg vil understreke at søksmålet inneholder veldig spesifikke påstander som dere kan vise til, og vi er ekstremt selvsikre på at fakta under rettssaken vil støtte oppunder hver eneste påstand.
Dermed avviser han i praksis at de omtalte innvendingene rokker ved advokatenes tro på saken.
Det er likevel fortsatt uavklart hvordan retten vil vurdere de forskjellige kravene.
At juseksperter stiller spørsmål ved grunnlaget, betyr ikke i seg selv at kravene automatisk vil bli avvist.
Samtidig betyr advokatenes sterke selvtillit heller ikke at påstandene allerede er bevist.
En konflikt som bare blir mer komplisert
For Märtha Louise og Durek Verrett har søksmålet utviklet seg til en omfattende offentlig konflikt der både gamle intervjuer, private lydopptak og innlegg på internett spiller sentrale roller.
Det som startet med uttalelser fra en tidligere manager, har nå også ført til spørsmål om publiseringstidspunkter, foreldelsesfrister og påstander om koordinert spredning av informasjon.
Se og Hørs sjefredaktør mener flere av argumentene er vanskelige å forstå, mens parets advokater fastholder at de har et sterkt faktisk grunnlag.
Særlig bemerkelsesverdig er det at en sak fra 2020 og en diskusjon om tidsforskjell mellom to land har fått så stor betydning i den juridiske striden.
Foreløpig er det imidlertid bare én ting som er sikkert: Partene står langt fra hverandre.
Hvorvidt prinsessens krav kan føre fram, og om de omstridte påstandene lar seg dokumentere, må avgjøres gjennom den videre rettsprosessen.
Hva mener du om søksmålet til Märtha Louise og Durek Verrett? Er redaktørens kritikk berettiget, eller bør paret få anledning til å legge fram hele saken før noen trekker konklusjoner?
