I flere år var Mads Hansen mannen mange norske influensere visste kunne dukke opp i kommentarfeltet eller på Instagram dersom han mente noen hadde gått over streken. Den tiden er i stor grad forbi. Nå forteller den 42 år gamle programlederen hvorfor han valgte å trekke seg unna rollen som en av landets mest profilerte influenserkritikere.
Hansen er i dag blant annet kjent som programleder for «Forræder», en jobb som også har gitt ham Gullruten. Men før TV-suksessen ble en stadig større del av offentligheten rundt ham, fikk han mye oppmerksomhet for de raske og ofte spisse reaksjonene sine på det influensere publiserte i sosiale medier.
Sophie Elise Isachsen, 31, og Isabel Raad, 32, var blant profilene som flere ganger havnet i søkelyset hans. Hansen fulgte likevel ikke systematisk med på influensernes kontoer. Det meste kom til ham gjennom andre.
– Det er vel fort sju-åtte år siden jeg gjorde det. Jeg har egentlig aldri fulgt noen av influenserne, så det har vært når folk har sendt meg noe noen har gjort som er teit, at jeg har lagt det ut, forteller han.
Det som først kunne være en rask kommentar eller en humoristisk reaksjon, fikk etter hvert konsekvenser Hansen ikke satte særlig pris på. Oppmerksomheten rundt hvert eneste utspill vokste, og han begynte å oppleve hele prosessen som mer belastende enn morsom.
– Jeg syns det var slitsomt. Det er en medvirkende årsak til det, sier han.
En gjentakende reaksjon gjorde ham spesielt lei. Når han kritiserte én profil, kom spørsmålene raskt om hvorfor han ikke gikk like hardt etter andre.
– Ofte fikk jeg den «hvorfor tar du bare dem og ikke ham?». Det er ikke sånn at man må kritisere alle. Og det er egentlig litt deilig nå som jeg ikke kritiserer noen.
For Hansen handlet kommentarene aldri om at han hadde påtatt seg et ansvar for å kontrollere hele den norske influenserbransjen. Han hadde heller ingen ambisjon om å reagere på absolutt alt som kunne kritiseres.
– Det var aldri slik at jeg så på meg selv som den fjerde statsmakt og skulle kritisere alt og alle. Så det er deilig å slippe det også, sier han.
Samtidig peker han på en annen side av oppmerksomheten som gjorde at lysten til å fortsette gradvis forsvant. Han opplevde at tonen i kommentarene hans kunne bli langt skarpere når de senere ble presentert gjennom store overskrifter.
Et innlegg Hansen selv kunne mene hadde både humor og et konkret poeng, kunne plutselig bli framstilt som et voldsomt angrep.
– Hvis man har et poeng, som til og med er humoristisk, så blir det vinklet som «raser» eller «hudfletter». Da orker jeg ikke at folk som ikke vet hvem jeg er, skal tenke at jeg er en som bare er sur hele tida, fordi de kun leser tittelen.
Det betyr ikke nødvendigvis at han har mistet alle meningene han tidligere uttrykte. Problemet er snarere hva som skjer etter at han publiserer dem. Hansen innrømmer at situasjonen kunne sett annerledes ut dersom han visste at hver kommentar ikke automatisk kunne bli til en ny sak.
– Hadde jeg visst at det ikke ble noen saker, så kunne jeg sikkert gjort det mer, avslutter han.
Dermed ser det ut til at tiden da Mads Hansen jevnlig gikk løs på kontroversielle influenserutspill, i hvert fall foreløpig, er over. For programlederen veier roen ved å slippe stadige diskusjoner, reaksjoner og store overskrifter tyngre enn behovet for å være den som sier fra hver gang noen gjør noe han mener er dumt.
