Norge har mistet en av sine mest folkekjære TV-personligheter. Eli Rygg, som ble en viktig del av barndommen til tusenvis av nordmenn gjennom NRK-klassikeren «Portveien 2», døde natt til torsdag 15. oktober. Hun ble 71 år gammel. Etter flere år med alvorlig sykdom sovnet hun stille inn, omgitt av sine aller nærmeste. Nå setter barna ord på sorgen og kjærligheten til moren de har mistet.
Den tunge beskjeden ble delt av datteren Leah Marie Rygg Hovland i et offentlig innlegg på Facebook. Søsteren Camilla Rygg og broren Marcus Benedict Rygg Kirkham var også merket i innlegget. Sammen ønsket de å fortelle om morens bortgang og samtidig forklare hvorfor familien nå trenger fred.
«Vår elskede mamma, alles kjære Eli Rygg sovnet stille inn med sine nærmeste rundt seg inatt etter lang tid med sykdom.»
Med disse ordene bekreftet barna det triste dødsfallet. De understreket samtidig at Eli ikke bare var høyt elsket av familien, men også hadde hatt en helt spesiell betydning for svært mange mennesker utenfor hjemmet.
For de tre barna har hverdagen nå blitt forandret på en måte som er vanskelig å sette ord på. De må venne seg til et liv uten moren, samtidig som de vet at tusenvis av mennesker har sine egne minner om henne.
Datterens siste hilsen gjør sterkt inntrykk
Det er særlig ordene fra Leah Marie som viser hvor stort tapet er for familien. Hun forteller at morens varme, omsorg og alt hun lærte henne, vil være med henne resten av livet.
I den offentlige beskjeden ber hun om forståelse for at familien trenger tid til å sørge. Hun åpner for at henvendelser kan rettes til henne, men forklarer at hun først vil svare når de har fått anledning til å tilpasse seg den nye situasjonen.
«For meg vil mamma alltid leve videre. I alt av lys og varme og i alt det gode hun lærte meg.»
Hun avslutter med en kjærlighetserklæring som sier mye om forholdet til moren.
«Mamma vil for alltid være uendelig høyt elsket av oss og det er godt å vite at det er mange med oss.»
For Leah Marie, Camilla og Marcus Benedict er det en trøst å vite at moren deres har betydd så mye for andre. Samtidig er sorgen først og fremst familiens egen, og barna ønsker å få rom til å bearbeide tapet.
Sykdommen som satte livet på prøve
Eli Rygg hadde i flere år vært åpen om sin alvorlige helsesituasjon. I 2021 fikk hun påvist kreft i urinblæren, en diagnose som førte til en krevende periode med behandling og store påkjenninger.
I stedet for å skjule sykdommen valgte hun å snakke offentlig om både frykten, utmattelsen og tankene som fulgte med en alvorlig diagnose.
Hun var opptatt av at døden var en naturlig del av livet, selv om det ikke gjorde den mindre vanskelig å forholde seg til.
I et intervju fra 2022 satte hun ord på dette på en måte som nå får en ekstra sterk betydning.
– Jeg er veldig takknemlig for omtanken jeg har fått, men ingen vet når de skal dø. Ikke jeg, og ikke du.
Hun fortalte videre om hvordan døden kunne ramme mennesker i alle aldre og under svært ulike omstendigheter. Hun trakk blant annet fram en tre år gammel gutt hun kjente som nylig hadde dødd, en kvinne hun kjente som hadde falt i døden, og menneskene som mistet livet i Ukraina.
Budskapet hennes var tydelig: Ingen mennesker kan vite hvor lenge de får leve.
– Vi skal alle dø en gang og det er noe vi må forsone oss med. Gaven med å bli født, er at vi skal dø.
Det var sterke ord fra en kvinne som selv sto midt i en alvorlig sykdom, men som likevel forsøkte å møte situasjonen med åpenhet.
– Kroppen har vært gjennom skikkelig juling
I 2023 fortalte Eli Rygg mer om hvordan kreftbehandlingen hadde påvirket henne fysisk.
Det hadde vært en tøff tid, og hun la ikke skjul på at kroppen var preget av det hun hadde gjennomgått.
– Jeg kjenner at kroppen har vært gjennom skikkelig juling. Og nå er det tid for å blåse på og hvile der det har vært mye. Kjenne etter hva jeg trenger. Jeg er litt slapp, og jeg har sovet mye.
Hun beskrev et behov for hvile og ro etter behandlingen. Det handlet ikke bare om å hente seg inn fysisk, men også om å gi seg selv muligheten til å kjenne etter hva hun faktisk trengte.
Den folkekjære TV-profilen hadde gjennom livet vært vant til å møte mennesker, reise og engasjere seg i viktige spørsmål. Nå måtte hun forholde seg til en hverdag der kroppen satte andre grenser.
Likevel forsøkte hun å bruke tiden til noe meningsfullt.
Hadde forsonet seg med døden – men ønsket å leve
Eli Rygg gjorde det klart at det å akseptere sin egen dødelighet ikke betydde at hun hadde mistet livslysten.
Hun ville fortsatt leve, oppleve nye ting og være sammen med menneskene hun var glad i.
– Men det er ikke sånn at jeg går og lengter etter å dø. Jeg har ikke lyst til å dø i morgen. Men jeg vet at døden kommer.
Det var et ærlig svar som viste hvordan hun forsøkte å finne en balanse mellom håpet om mer tid og vissheten om at livet en dag ville ta slutt.
Sykdommen og behandlingen førte også til mange stille stunder alene. Disse brukte hun blant annet til å tenke tilbake på alt hun hadde fått oppleve gjennom et langt og innholdsrikt liv.
Hun hadde reist mye, møtt mennesker fra forskjellige kulturer og knyttet vennskap i andre land.
– Ja, jeg har virkelig tenkt på alt jeg har fått oppleve. Jeg har reist mye, møtt andre kulturer, fått venner i andre land.
For Eli handlet minnene ikke bare om de lykkelige øyeblikkene. Hun var også opptatt av å anerkjenne de vanskelige erfaringene mennesker bærer med seg.
Hun hadde aldri vært redd for å ta opp alvorlige temaer offentlig, enten det handlet om døden, overgrep eller andre sider ved livet som mange kan synes er vanskelige å snakke om.
– Jeg har turt å snakke om de vanskelige temaene. Døden, overgrep. Så vi skal klare å romme oss selv og bære hele historien vår. Der er jeg ikke ferdig enda.
Ordene viste at hun fortsatt hadde tanker hun ønsket å utforske, og erfaringer hun ville bruke til noe godt.
Fra oppveksten i Trøndelag til hele Norges TV-stue
Eli Rygg hadde røttene sine i Møre og Romsdal, men flyttet sammen med familien til Trøndelag da hun var barn.
Mange år senere skulle hun bli et av de mest gjenkjennelige ansiktene på norsk barne-TV.
På 1980-tallet fikk hun sitt store gjennombrudd som programleder for «Portveien 2» på NRK. Sammen med Jarl Goli, og senere Terje Strømdahl, skapte hun et program som fortsatt har en spesiell plass i minnene til mange nordmenn.
Serien var preget av musikk, fortellinger og situasjoner barn kunne kjenne seg igjen i. Eli Rygg møtte de yngste seerne med en naturlig varme og en trygghet som gjorde henne til en kjær skikkelse i norske hjem.
For mange var hun mer enn bare en programleder. Hun ble en voksenperson de følte at de kjente, selv om de bare hadde møtt henne gjennom TV-skjermen.
Denne nærheten til publikum fulgte henne også senere i karrieren.
Hun fortsatte å engasjere seg i formidling og menneskelige spørsmål, og viste en særlig interesse for hvordan voksne møter barn, og hvor viktig det er at mennesker blir sett og forstått.
Etterlater seg tre barn og en arv som ikke forsvinner
Eli Rygg etterlater seg døtrene Leah Marie Rygg Hovland og Camilla Rygg, samt sønnen Marcus Benedict Rygg Kirkham.
For dem er det først og fremst mamma som er borte. En kvinne som gjennom livet ga dem kjærlighet, erfaringer og minner de nå må ta vare på uten henne.
For offentligheten er det en kjent og kjær TV-personlighet som har gått bort, en stemme og et ansikt som for mange vil være uløselig knyttet til barndommen.
Hun snakket åpent om sykdommen, om døden og om hvor viktig det var å ta vare på hele historien sin, også de delene som gjorde vondt.
Nå er hennes eget liv avsluttet, men sporene hun satte gjennom TV-arbeidet og møtene med andre mennesker, lever videre.
Det gjør også barnas kjærlighet til henne.
Datterens ord om at moren alltid vil finnes i lyset, varmen og alt det gode hun lærte henne, står igjen som en sterk og personlig avskjed.
Eli Rygg ble 71 år. For dem som vokste opp med henne på skjermen, vil hun fortsatt være en del av minnene om en tid som aldri kommer tilbake.
Husker du Eli Rygg fra «Portveien 2»? Del gjerne ditt fineste minne om henne i kommentarfeltet. Og burde de gamle programmene hennes få en ny plass på norsk TV, slik at også dagens barn kan bli kjent med kvinnen som betydde så mye for tidligere generasjoner?
