Det som skjer foran TV-kameraene, er ikke alltid hele sannheten om livet i en realitykonkurranse. Bak de spektakulære naturopplevelsene og de krevende utfordringene i «71 grader nord – Norges tøffeste kjendis» har deltakerne også måttet håndtere situasjoner som aldri blir vist på skjermen. Nå forteller TV-profil Cathrine Fossum (48) om øyeblikket da alt ble for mye, og hun rett og slett forsvant fra produksjonen. Samtidig avslører friidrettsstjernen Henrik Ingebrigtsen (35) hvordan han utfordret reglene for å få gjennomført treningen sin.
For mange seere handler «71 grader nord» om utholdenhet, samarbeid og konkurranser i vakker norsk natur. Men livet under innspillingen er langt mer kontrollert enn det kanskje ser ut.
Deltakerne får begrenset tilgang til mobiltelefonene sine, kontakten med omverdenen er liten, og produksjonen bestemmer store deler av hverdagen.
Hvor de skal reise, når de skal spise og hvilke aktiviteter de skal gjennomføre, er i stor grad bestemt på forhånd.
Det kan være vanskelig å venne seg til, spesielt for personer som trenger tid alene eller har faste rutiner de helst ikke vil gi slipp på.
Denne sesongen har flere av deltakerne derfor tatt saken i egne hender.
Cathrine Fossum klarte ikke mer
TV 2-programleder Cathrine Fossum er vant til å håndtere krevende situasjoner foran kameraet. Likevel ble deltakelsen i «71 grader nord» en større psykisk påkjenning enn hun hadde sett for seg.
Den 48 år gamle programlederen har denne høsten måttet presse seg gjennom både fysiske utfordringer og følelsesmessig krevende øyeblikk.
På et tidspunkt nådde hun grensen.
– Jeg gråt veldig mye og var veldig sliten, så jeg hadde en del dramatiske utbrudd. Det var en gang jeg rett og slett rømte, forteller hun.
Det var ikke nødvendigvis de tøffe etappene alene som gjorde situasjonen vanskelig.
Fossum beskriver seg selv som en ganske introvert person. Hun trives med å få anledning til å trekke seg tilbake og være alene med tankene sine.
Under TV-innspillingen var nettopp denne muligheten svært begrenset.
Med andre deltakere og produksjonsfolk rundt seg store deler av tiden fikk hun nesten aldri den roen hun hadde behov for.
Etter hvert ble belastningen så stor at hun ikke klarte å fortsette som normalt.
Forsvant alene og gråt i flere timer
Da følelsene tok overhånd, bestemte Cathrine seg for å gjøre noe som egentlig ikke var en del av produksjonsplanen.
Hun forlot de andre og gikk sin egen vei.
Det var ikke for å slippe unna konkurransen permanent, men fordi hun trengte et øyeblikk helt for seg selv.
– Til slutt ble det så mye at jeg fikk et lite sammenbrudd hvor jeg bare rømte av gårde og gikk på tur.
Hun beskriver hvordan hun vandret av gårde mens tårene rant.
– Jeg gikk frivillig på tur, og bare gråt og gråt og fikk det ut, minnes hun.
Etter lang tid med mennesker rundt seg og stadig nye utfordringer hadde hun endelig fått anledning til å slippe følelsene løs uten å måtte forholde seg til andre.
Men mens hun gikk alene, oppdaget hun noe som fikk henne til å stoppe opp.
En liten stein fikk henne til å snu
Etter å ha gått en stund kom Cathrine til en liten trapp.
Der lå det en stein som noen barn hadde malt.
På steinen var det tegnet en regnbue, sammen med en enkel og oppmuntrende beskjed:
«Alt blir bra».
Den lille detaljen gjorde inntrykk på programlederen.
Hun forteller at synet av steinen fikk henne til å samle seg og forsøke å legge den verste følelsesmessige reaksjonen bak seg.
– Da ble jeg sånn «ok, nå må du ta deg sammen», så gråt jeg ferdig og gikk tilbake.
På dette tidspunktet hadde hun vært borte fra produksjonen i rundt et par timer.
Episoden viser hvor sterkt den uvante hverdagen kunne påvirke henne, selv om hun til vanlig er vant til et hektisk arbeidsliv i mediebransjen.
Fossum var en del av lag Lindesnes sammen med blant andre Henrik Ingebrigtsen og Marti Evju.
Men hun var ikke den eneste på laget som på et tidspunkt valgte å gå sine egne veier.
Henrik Ingebrigtsen nektet å droppe treningen
For friidrettsprofilen Henrik Ingebrigtsen var utfordringen av en helt annen karakter.
Han hadde allerede før innspillingen bestemt seg for at deltakelsen ikke skulle bety full stopp i den vanlige treningen.
Derfor pakket han med seg løpeskoene.
Som profesjonell løper var han opptatt av å holde kroppen i gang, selv om dagene var fylt med krevende ekspedisjonsetapper.
Men det skulle vise seg at TV-produksjonen ikke alltid hadde samme planer som ham.
– Jeg tror jeg hadde ti løpeturer. Og det var mer enn det ble lagt til rette for, for å si det sånn, forteller han.
For Henrik var det viktig å gjennomføre øktene, selv når forholdene langt fra var ideelle.
Og enkelte av treningsøktene ble langt mer spesielle enn dem han vanligvis gjennomfører.
Løp på tredemølle mens Hurtigruten gynget
En av de mest uvanlige opplevelsene fant sted om bord på Hurtigruten.
Der forsøkte Ingebrigtsen å gjennomføre en løpetur på tredemølle.
Det høres kanskje enkelt ut for en mann som har tilbrakt store deler av livet med løping på høyt nivå.
Men denne gangen var underlaget langt fra stabilt.
Skipets bevegelser gjorde at tredemøllen stadig endret vinkel i forhold til kroppen hans.
– Men det å springe på tredemølla på Hurtigruta, det var tyngre enn jeg trodde.
Han forklarer at skipet beveget seg opp og ned, slik at treningen føltes som en konstant veksling mellom forskjellige typer terreng.
– Båten gikk jo opp og ned, så plutselig sprang jeg i motbakke, og så var det flatt, og så nedover.
Det ble en merkelig opplevelse selv for en erfaren løper.
Men den mest oppsiktsvekkende treningsøkten kom da han bestemte seg for å løpe mens produksjonen oppholdt seg ved en fergekai.
– Da får du legge meg i bakken
Henrik forteller at han ved en anledning gjennomførte en løpetur på rundt 14–15 kilometer iført stillongs og tursko.
Det var neppe et syn de forbipasserende bilistene var vant til.
– De som kjørte forbi meg der må ha tenkt at jeg er en idiot, sier han humoristisk.
Men løpeturen hadde én viktig detalj: Han hadde egentlig ikke fått tillatelse til å forlate produksjonen.
Personen som hadde ansvar for å holde oppsyn med deltakerne, sa tydelig fra om at han ikke kunne løpe av gårde.
Henrik var imidlertid fast bestemt.
– Han som passet på oss sa at jeg ikke fikk lov, men da sa jeg bare: «Jeg begynner å springe, så får du legge meg i bakken hvis du vil.»
Han foreslo samtidig en løsning som skulle gjøre det mulig for produksjonen å ha en viss kontroll over hvor han befant seg.
– Jeg springer én kilometer i begge retninger på sykkelstien, og jeg kommer innom hvert åttende minutt.
Dermed ville han jevnlig passere stedet der produksjonen oppholdt seg.
Til slutt fikk han gjennomført økten.
Og heldigvis endte ikke situasjonen med noen fysisk konfrontasjon.
– Eller, han la meg ikke i bakken, legger han til med et glis.
Fikk klar beskjed fra produksjonen
Det var ikke slik at Henrik kunne gjøre akkurat som han ville uten reaksjoner.
Han forteller at produksjonen ga tydelig beskjed om at han ikke kunne forlate opplegget på egen hånd.
– Ja. De sa: «Nei, du kan ikke det», og jeg sa: «Jo, jeg må det».
Likevel klarte partene etter hvert å finne løsninger som gjorde det mulig å kombinere treningen med deltakelsen i konkurransen.
– Så vi fant vel noen løsninger på det.
For Henrik var ikke de ekstra treningsøktene nødvendigvis et uttrykk for misnøye med programmet.
Det handlet om behovet for å opprettholde treningsrutinene som er en viktig del av livet hans som toppidrettsutøver.
Og selv om konkurransen allerede var fysisk krevende, ønsket han å legge inn egne løpeøkter utenom etappene.
Han bar ofte to sekker under ekspedisjonen, men fant likevel overskudd til å løpe på fritiden.
To deltakere – to helt forskjellige behov
Historiene til Cathrine Fossum og Henrik Ingebrigtsen viser to ulike sider ved det å være med i et stort realityprogram.
For Cathrine ble den konstante nærheten til andre mennesker en belastning.
Hun trengte stillhet og alenetid, men hadde få muligheter til å få det innenfor produksjonens faste rammer.
Til slutt måtte hun trekke seg unna for å få ut følelsene.
For Henrik var utfordringen snarere at han ikke kunne følge den treningshverdagen han vanligvis lever etter.
Han følte behov for å løpe, selv når produksjonen mente at han burde holde seg sammen med resten av gruppen.
Begge endte derfor med å forlate det planlagte opplegget ved forskjellige anledninger.
Men årsakene var svært ulike.
Den ene trengte en pause fra alt og alle.
Den andre ønsket mer fysisk aktivitet.
Dette får ikke seerne nødvendigvis se
Realityprogrammer som «71 grader nord», «Farmen» og «Forræder» bygger på at deltakerne må gi fra seg deler av kontrollen over sin egen hverdag.
Det er en sentral del av konseptet.
De må tilpasse seg regler, begrensninger og situasjoner som produksjonen bestemmer.
Men bak TV-kameraene oppstår det også hendelser som aldri blir en del av sendingene.
I «Farmen» har deltakere tidligere forsøkt å smugle inn gjenstander de egentlig ikke har lov til å ha med seg.
I årets «71 grader nord» har enkelte deltakere i stedet valgt å ta seg friheter ved å forlate produksjonen for en periode.
Cathrine Fossums følelsesmessige sammenbrudd og Henrik Ingebrigtsens uautoriserte løpeturer er eksempler på nettopp dette.
Det er øyeblikk som viser hvordan deltakerne håndterer belastningene på forskjellige måter når de vanlige rutinene plutselig forsvinner.
Cathrines gråt og Henriks stahet avslører livet bak kameraene
For Cathrine Fossum ble den lille turen alene et nødvendig avbrekk.
Hun hadde nådd et punkt der hun ikke lenger klarte å holde følelsene tilbake.
Det tok flere timer før hun var klar til å gå tilbake til de andre.
At hun fant en liten stein med teksten «Alt blir bra», ble et spesielt øyeblikk midt i den vanskelige situasjonen.
For Henrik Ingebrigtsen ble løsningen å fortsette å trene, selv om det betydde at han måtte diskutere med produksjonsfolkene.
Han nektet å la konkurransens regler sette en fullstendig stopper for løpingen.
Begge historiene viser at det å være med i et TV-program kan være krevende på måter som ikke nødvendigvis handler om selve konkurransen.
Bak bildene av fjell, ekspedisjoner og lagarbeid finnes også deltakere som trenger pauser, egentid og muligheten til å beholde noe av sin vanlige hverdag.
Cathrine Fossum valgte å gå fra de andre og gråte til hun følte seg klar igjen.
Henrik Ingebrigtsen tok på seg løpeskoene og begynte å løpe, selv etter å ha fått beskjed om at han ikke fikk lov.
Det ble to svært forskjellige former for opprør mot produksjonens faste rammer.
Og mens seerne følger konkurransen på TV, er dette noen av historiene som utspilte seg utenfor kameraenes vanlige fokus.
