Historien om kong Harald og dronning Sonja er en av de mest kjente kjærlighetshistoriene i norsk kongehistorie.
De måtte vente i ni år før de fikk gifte seg. Hun var ikke kongelig, motstanden var betydelig og ingen rundt paret kunne være sikre på hvordan historien ville ende.
Nå går Inger Merete Hobbelstad tilbake til 1960-tallet for å fortelle historien på nytt – denne gangen gjennom menneskene som sto rundt det unge paret.
Resultatet blir boka «Harald og Sonja – en kongelig kjærlighetshistorie», som etter planen kommer i slutten av oktober.
Vil vise en side få har hørt
Hobbelstad mener kjærlighetshistorien mellom Harald og Sonja ofte har blitt presentert gjennom et ganske begrenset perspektiv.
– Det er en veldig berømt og sentral historie som alle kjenner til, om dette paret som måtte vente på hverandre i ni år fordi hun ikke var kongelig.
Men hun mener mye fortsatt mangler.
Historien har gjerne handlet om kong Olavs skepsis og regjeringens usikkerhet rundt hva et ekteskap med Sonja Haraldsen ville bety for monarkiet.
Hobbelstad ønsket derfor å finne fram til menneskene som befant seg tett på begivenhetene mens dramaet faktisk pågikk.
Snakket med over 200 personer
Arbeidet har blitt langt mer omfattende enn et vanlig tilbakeblikk.
Forfatteren har kontaktet over 200 mennesker med tilknytning til kongeparet og miljøet rundt dem.
– Jeg satte meg fore å oppdrive så mange som mulig rundt dem i denne perioden, som på en eller annen måte ble vitne til det som skjedde.
Det er én ting mange av disse menneskene har til felles.
– Ingen visste om dette kom til å gå.
I dag kjenner alle slutten på historien.
Harald og Sonja giftet seg i 1968 og har siden stått sammen gjennom et langt liv.
Men for menneskene som opplevde situasjonen mens den utspilte seg, var utfallet langt fra opplagt.
Letet etter menneskene rundt middagsbordet
Hobbelstad har ikke bare konsentrert seg om personer med offisielle roller.
Hun ønsket også å finne dem som så kongeparet i langt mer hverdagslige situasjoner.
Hun har derfor snakket med venner og bekjente, tidligere medstudenter av Harald og kvinner som gikk på husmorskole sammen med Sonja.
Fotografer og journalister som dekket paret er også blant kildene.
Det samme er klassekamerater, tidligere ansatte ved Slottet og personer som satt rundt middagsbordet sammen med dem.
Slik forsøker hun å bygge et bilde av hvordan kjærlighetsforholdet ble oppfattet mens usikkerheten fortsatt var reell.
Har ikke intervjuet Harald og Sonja
Kongen og dronningen selv er ikke blant de over 200 menneskene Hobbelstad har intervjuet til prosjektet.
Det er et bevisst valg.
Hun viser til at begge allerede har fortalt historien sin ved flere tidligere anledninger, og at det finnes et omfattende skriftlig materiale å støtte seg på.
Samtidig ønsker hun et annet perspektiv enn det hovedpersonene selv nødvendigvis kan gi.
– Jeg har også en egen interesse av å snakke med mennesker som ikke er bundet av de hensyn som kongen og dronningen er.
Hun antyder dermed at de andre stemmene kan gi et friere bilde av det som skjedde.
– Å få fram den historien, er kanskje det viktigste denne gangen.
Lover opplysninger som ikke har vært kjent
Boka skal ikke bare være en gjenfortelling av stoff som allerede finnes.
På spørsmål om det kommer fram ting publikum ikke har hørt tidligere, svarer Hobbelstad bekreftende.
– Ja, jeg tror det vil være ting der som ikke har vært offentlig kjent før.
Hva avsløringene består i, vil hun derimot ikke fortelle ennå.
– Men akkurat hva det er kan jeg ikke si nå.
Dermed ligger det allerede en viss spenning rundt utgivelsen.
Ni år med venting
Harald og Sonjas forhold startet i en tid med helt andre forventninger til kongehuset enn i dag.
At en framtidig norsk konge ønsket å gifte seg med en kvinne uten kongelig bakgrunn, var ingen enkel sak.
De to måtte vente i ni år før veien til ekteskapet endelig åpnet seg.
Da forlovelsen ble kjent i 1968, møtte det unge paret pressen i Dronningparken i Oslo.
I ettertid har historien fått nærmest eventyrlig status.
Men Hobbelstad ønsker å vise hvor uavklart situasjonen faktisk opplevdes for menneskene som sto rundt dem.
Har levd mentalt på 60-tallet
Arbeidet med boka har tatt over store deler av hverdagen hennes det siste året.
Hobbelstad forteller at hun nærmest har levd i 1960-årene mens hun har samlet materiale.
– Det har vært enormt oppslukende.
Mye av researchen har skjedd på kveldstid.
Hun sender en spesiell takk til de eldre kildene som har vært villige til å ta telefonen sent.
– Jeg er veldig glad for alle eldre mennesker som tar seg bryet med å ta telefonen klokka 22 om kvelden. For det er ofte da jeg har tid til å ringe dem.
Jobb, barn – og resten gikk til boka
Ved siden av bokprosjektet har Hobbelstad både jobb og familie.
Det har gjort tidskabalen krevende.
– Hver time jeg ikke har brukt på jobb og barn har jeg brukt på dette.
Hun innrømmer med glimt i øyet at én person hjemme kanskje har fått merke prosjektet ekstra godt.
– Jeg har forsømt mannen min fullstendig.
Heldigvis beskriver hun ham som forståelsesfull.
– Men jeg tror han gleder seg til dette er over.
Har skrevet om kongehus før
Hobbelstad er i dag kulturkommentator i NRK, men har tidligere arbeidet som journalist og kritiker og har skrevet flere bøker.
Hun har også fordypet seg i kongelige før.
Blant annet har hun skrevet bok om dronning Elizabeth.
Denne gangen har hun vendt blikket mot den norske kongefamilien og en kjærlighetshistorie som fremdeles står svært sterkt i norsk offentlighet.
Doller ikke opp eventyret
Det som gjør prosjektet annerledes, er at hun ikke bare ønsker å fortelle historien slik den ser ut med fasiten i hånd.
Harald ble konge.
Sonja ble dronning.
De har holdt sammen gjennom flere tiår.
Men i årene før bryllupet visste ingen at det kom til å ende slik.
Det er akkurat denne usikkerheten Hobbelstad ønsker å hente fram igjen.
Gjennom mennesker som så dem sammen, jobbet rundt dem og fulgte kampen fra sidelinjen, vil hun forsøke å vise hvor skjør framtiden deres faktisk var.
Og når boka kommer i slutten av oktober, lover hun at leserne også skal få høre ting som hittil ikke har vært offentlig kjent.
