De har fått nordmenn til å le i flere tiår, men veien til suksess har ikke alltid vært enkel for Anne Marie Ottersen, Anette Hoff og Hege Schøyen. Nå er de tre folkekjære skuespillerne samlet i kinofilmen «Pensjonskuppet», som hadde premiere 16. oktober. Bak de kjente ansiktene skjuler det seg historier om stahet, overraskende lidenskaper og øyeblikk da selv erfarne underholdere tvilte på at de ville lykkes.
På premieren denne uken var hovedrolleinnehaverne samlet sammen med regissør Gunnbjörg Gunnarsdottir. Det ble en anledning til å rette oppmerksomheten mot tre kvinner som hver på sin måte har satt sitt preg på norsk underholdning.
For selv om de i dag er godt etablerte navn, startet ikke alle karrierene med åpne dører og umiddelbar suksess.
Én av dem måtte prøve hele fire ganger før hun kom inn på drømmestudiet. En annen var så opptatt av skøyter at hun tilbrakte en vinternatt utendørs i Oslo. Den tredje var sikker på at en sketsj ikke kom til å fungere, men endte med å skape en figur publikum aldri glemte.
Anette Hoff fikk nei etter nei – men nektet å gi opp
For mange TV-seere vil Anette Hoff alltid være Juni Anker-Hansen fra «Hotel Cæsar». Karakteren ble en av de mest gjenkjennelige i den populære norske dramaserien, og Hoff spilte rollen i nesten 19 år.
Men lenge før hun fikk sitt store gjennombrudd på TV, opplevde hun hvor vanskelig det kunne være å få en fot innenfor skuespilleryrket.
Hun ønsket å studere ved Teaterhøgskolen, men opptaksprosessen ble langt mer krevende enn hun hadde håpet.
Først fikk hun avslag. Så forsøkte hun igjen, uten å lykkes. Heller ikke neste forsøk ga henne plassen hun ønsket seg.
Det var først på det fjerde forsøket at hun endelig kom inn.
Historien forteller om en ung kvinne som nektet å la gjentatte nederlag avgjøre framtiden hennes.
Hun fortsatte å arbeide mot målet, selv om hun flere ganger fikk beskjed om at det ikke var plass til henne.
Senere skulle den samme kvinnen bli et av landets mest kjente TV-ansikter.
Nesten 19 år som Juni Anker-Hansen
Da «Hotel Cæsar» startet i 1998, fikk Anette Hoff rollen som Juni Anker-Hansen.
Det skulle bli begynnelsen på et uvanlig langt forhold mellom en skuespiller og en TV-karakter.
Hoff fortsatte i serien fram til 2017, og i løpet av disse årene ble Juni en sentral del av handlingen.
Mange seere fulgte karakterens opplevelser gjennom både store konflikter og dramatiske familiesituasjoner.
Rollen ble etter hvert så sterkt knyttet til Hoff at mange nesten automatisk forbinder henne med Juni når navnet hennes blir nevnt.
Men skuespilleren bidro også på andre måter.
Hun arbeidet bak kamera og fikk anledning til å regissere enkelte episoder av serien.
Allerede i 1999 ble innsatsen hennes belønnet med Gullruten for beste TV-skuespiller.
Det var et bemerkelsesverdig resultat for en kvinne som tidligere hadde måttet søke Teaterhøgskolen fire ganger.
Nå er hun igjen aktuell på det store lerretet gjennom «Pensjonskuppet».
Anne Marie Ottersen gjorde noe de færreste ville våget
Mens Anette Hoff måtte kjempe for å komme inn på skuespillerutdanningen, har Anne Marie Ottersen en helt annen og ganske overraskende historie fra ungdomstiden.
Den erfarne skuespilleren har gjennom mange år begeistret publikum på teater, film og TV.
Men utenfor scenen har hun hatt en lidenskap som kanskje ikke alle forbinder med henne.
Ottersen var nemlig svært opptatt av skøytesport.
Og i 1965 gikk interessen så langt at hun valgte å tilbringe en hel natt utendørs i vinterkalde Oslo.
Grunnen var enkel: Hun ville sikre seg billetter til skøyte-VM.
På den tiden var skøytesporten en stor publikumsmagnet i Norge, og for Ottersen var muligheten til å oppleve mesterskapet verdt ubehaget.
Derfor stilte hun seg i kø og trosset kulden for å være sikker på å få billett.
Det er et bilde som skiller seg ganske mye fra den erfarne skuespilleren publikum kjenner i dag.
Men det viser samtidig hvor sterkt hun engasjerte seg i sporten.
Sto også i kø for en amerikansk skøytestjerne
Ottersens entusiasme stoppet ikke med opplevelsen i 1965.
Hun har også fortalt at hun stilte seg i autografkø for å møte den amerikanske skøyteløperen Eric Heiden.
Heiden ble en av skøytesportens store internasjonale profiler, og Ottersen ønsket å få møte ham personlig.
For en kvinne som selv har vært en kjent person i norsk offentlighet, er det kanskje et morsomt rollebytte.
Hun har gjennom karrieren opplevd publikums interesse for sine egne opptredener, men har altså også selv stått tålmodig i kø for å komme nær en idrettshelt.
Historien gir et lite innblikk i en side ved skuespilleren som ikke nødvendigvis kommer fram gjennom rollene hennes.
På kinolerretet er hun nå tilbake sammen med to andre profiler med lange og svært forskjellige karrierer bak seg.
Hege Schøyen trodde ikke publikum kom til å le
Hege Schøyen er kjent for sin særegne humor, sterke mimikk og evne til å forvandle både stemmen og kroppsspråket sitt.
Men en av hennes mest kjente humorfigurer kunne faktisk ha fått en helt annen skjebne.
Da Schøyen og Grethe Kausland skulle arbeide med en sketsj der de skulle spille boksere, var entusiasmen langt fra overveldende.
Teksten var skrevet av Yngvar Numme og Alfred Næss.
Schøyen forsøkte å lese replikkene slik de sto på papiret, men hun klarte ikke å finne humoren i dem.
I et intervju i 2024 fortalte hun hvor frustrert hun hadde vært under de første forsøkene.
– Der sto jeg, med langt lyst hår og vanlige klær og leste teksten høyt med min lyse vanlige stemme. «Dette er ikke morsomt», sa jeg fortvilet.
Det var altså ingen umiddelbar tro på at sketsjen skulle bli en suksess.
Heller ikke Grethe Kausland var overbevist.
Begge var usikre på om ideen egentlig fungerte.
Ett råd forandret alt
Det var Yngvar Numme som oppfordret Schøyen til å forsøke noe annet.
I stedet for å lese teksten med sin vanlige lyse stemme kunne hun eksperimentere med et mørkere toneleie og et annet uttrykk.
Det rådet skulle vise seg å bli avgjørende.
Etter hvert fant Schøyen fram til et uttrykk som ga karakteren en helt annen personlighet.
Slik ble Stælken Gundersen skapt.
Figuren utviklet seg til å bli en folkekjær del av norsk humorhistorie og er fortsatt noe mange forbinder med Hege Schøyen.
Det spesielle er at nettopp denne karakteren i utgangspunktet var en idé hun ikke hadde tro på.
Hadde hun og Grethe Kausland gitt opp etter de første gjennomlesningene, kunne publikum ha gått glipp av en av Schøyens mest minneverdige humorprestasjoner.
Men de valgte å fortsette, og med endringer i både stemme og framføring begynte sketsjen å fungere.
Tre kvinner med helt forskjellige veier til suksess
Historiene til Anne Marie Ottersen, Anette Hoff og Hege Schøyen viser hvor forskjellige veier en skuespillerkarriere kan ta.
Anette Hoff måtte tåle gjentatte avslag før hun fikk muligheten til å utdanne seg til yrket hun drømte om.
Anne Marie Ottersen har på sin side vist en lidenskap for skøytesporten som førte henne ut i vinterkulden for å sikre seg billetter.
Og Hege Schøyen opplevde at en sketsj hun først mente var mislykket, senere ble et av hennes store humoristiske kjennetegn.
Felles for dem er at de gjennom mange år har fortsatt å utvikle seg som underholdere.
De har stått på scener, spilt foran kameraer og skapt karakterer som har fått en plass i publikums hukommelse.
Nå møtes de igjen i en ny filmproduksjon.
Samlet i «Pensjonskuppet»
Fredag 16. oktober kom «Pensjonskuppet» på norske kinoer.
Med Anne Marie Ottersen, Anette Hoff og Hege Schøyen i sentrale roller har filmen samlet tre skuespillere som hver representerer en viktig del av norsk underholdningshistorie.
Regissør Gunnbjörg Gunnarsdottir står bak produksjonen, som allerede har fått oppmerksomhet i forbindelse med kinopremieren på Colosseum.
Filmen har også blitt sammenlignet med en «Olsenbanden» for eldre damer, en beskrivelse som peker mot humor og kupphistorier med godt voksne kvinner i sentrum.
For publikum byr filmen på muligheten til å se de tre kjente profilene sammen i en ny fortelling.
Samtidig gir premieren anledning til å huske alt de har opplevd gjennom sine lange karrierer.
Bak hvert kjent ansikt finnes det historier om utfordringer, overraskelser og avgjørelser som fikk større betydning enn noen kunne forutse.
For Anette Hoff ble det fjerde forsøket på Teaterhøgskolen starten på en karriere som gjorde henne til hele Norges Juni.
For Anne Marie Ottersen ble skøyteinteressen en lidenskap hun var villig til å fryse for.
Og for Hege Schøyen ble en idé hun nærmest hadde avskrevet, til en av hennes mest gjenkjennelige humorfigurer.
Hva husker du best fra disse tre skuespillernes karrierer? Er det Juni Anker-Hansen, Hege Schøyens legendariske humor eller Anne Marie Ottersens mange roller som har gjort sterkest inntrykk på deg?
