Etter kong Haralds død har Norge for første gang i moderne tid fått to dronninger. Nå har Slottet tatt i bruk en formulering om dronning Sonja som vekker sterke reaksjoner.
I forbindelse med prinsesse Astrids gravferd ble Sonja omtalt som «kongemoren».
Begrepet har ikke vært vanlig i moderne norsk kongehushistorie, og flere kongehuseksperter stusser over valget.
Første gang tittelen dukker opp
Det har hele tiden vært klart at Sonja beholder dronningtittelen etter ektemannens død.
Men i Slottets omtale av kongefamiliens deltakelse i prinsesse Astrids gravferd dukket altså «kongemoren» opp som en ny betegnelse.
Formuleringen skiller henne samtidig tydeligere fra den nye dronningen, Mette-Marit.
– Jøss, den var ny
Kommentator Sigrid Hvidsten reagerte umiddelbart på ordbruken.
– Jøss. Ja, den var ny.
Hun peker på at situasjonen i seg selv er uvanlig.
– Vi har jo for første gang i moderne tid to dronninger i Norge.
Hvidsten mener det er mulig at betegnelsen er ment som en praktisk presisering for å unngå forvirring.
Selv synes hun ikke det nødvendigvis trengs.
Får «saga-vibber»
Hvidsten viser til at folk allerede vet hvem Sonja er og hvilken rolle hun har i kongefamilien.
– Alle vet jo at dronning Sonja er kongens mor.
Hun mener ordet gir assosiasjoner til en langt eldre tid.
– Det er litt saga-vibber over den tittelen – hvis det er ment som en tittel og ikke bare en presisering.
– Litt reduserende
For Hvidsten handler kritikken også om hvordan Sonjas mangeårige rolle blir framstilt.
Hun mener formuleringen tydelig markerer at Sonja ikke lenger står like høyt i rang som tidligere.
– Jeg forstår at det skal være oppklarende, men jeg synes det er litt reduserende, for å være ærlig.
Hun viser til Sonjas lange tjeneste for Norge.
– Dronning Sonja har vært på jobb for Norge i mange, mange år. Hun er mer enn bare moren til kongen.
Ville latt ordet bli igjen i middelalderen
Hvidsten understreker at hun forstår hva Slottet trolig ønsker å uttrykke med tittelen.
Likevel tror hun ikke nødvendigvis at folk vil tolke ordet på samme måte.
– Det er en tittel som ikke har blitt brukt i Norge siden middelalderen – og der kunne den godt blitt for min del.
Hun åpner samtidig for at Sonja selv kan ha ønsket betegnelsen.
Historiker mener tittelen er feil
Historiker og forfatter Trond Norén Isaksen går enda lenger i kritikken.
Han mener Slottet har misforstått hvordan slike titler bygges opp.
Etter hans språk- og tittelefortolkning viser førsteleddet i ord som dette til personens egen tittel.
Dermed vil «kongemor», slik han tolker det, bety en konge som er mor til monarken.
Det omtaler han som biologisk umulig.
– Det er klart det er pinlig
På spørsmål om det er pinlig dersom Slottet faktisk har brukt en feil tittel, svarer Isaksen tydelig:
– Ja, det er klart det er pinlig. Er det noen som skal kunne dette, så er det Slottet.
Han utdyper kritikken:
– Det er pinlig fordi det tyder på at de ikke forstår kongelige titler.
Isaksen mener Sonja heller ikke trenger noen ny betegnelse.
– Nei, det holder med dronning Sonja.
Andre er mer avventende
Kongehusekspert Caroline Vagle ble også overrasket da hun så formuleringen.
Hun påpeker at «dronningmoren» tradisjonelt har vært uttrykket for moren til en regjerende konge eller dronning.
– Det var overraskende!
Samtidig åpner hun for at kongefamilien kan ha valgt ordet bevisst.
– Men her har kanskje familien et ønske om å bruke kongemoren i stedet?
Venter på Slottets forklaring
Vagle registrerer at flere eksperter reagerer og mener betegnelsen er direkte feil.
Derfor ønsker hun nå å høre hvordan Slottet selv begrunner ordvalget.
– Så nå venter jeg i spenning på å høre hvordan kongehuset forklarer valget.
Dermed har et enkelt ord i en pressemelding utløst en større diskusjon om både tradisjon, språk og Sonjas nye plass i kongehuset etter kong Haralds død.
Hun er fortsatt dronning Sonja.
Men om «kongemoren» faktisk blir en etablert tilleggstittel, eller bare en formulering som raskt forsvinner igjen, er foreløpig uklart.
