Kong Frederik, 58, har fått sitt første malte portrett etter at han overtok den danske tronen i 2024.
Men avdukingen på Frederiksborg slott fikk neppe den mottakelsen alle hadde sett for seg.
Kort tid etter at maleriet ble vist fram fredag kveld, begynte reaksjonene å strømme inn. Flere dansker mener portrettet knapt ligner kongen – og noen synes ansiktet minner mer om lillebroren hans, prins Joachim, 57.
– Et forferdelig portrett
Blant dem som reagerte kraftig, var den danske kommentatoren Jarl Cordua.
Han skrev på Facebook:
– Det var da et forferdelig portrett av kongen. Hvor var den som sa nei takk – vi finner en annen?
Også i danske BTs livedekning av avdukingen var det flere som stilte spørsmål ved portrettlikheten.
Noen mente mannen på bildet kunne minne mer om prins Joachim enn Frederik selv.
Nesen ble raskt et tema
Reaksjonene fortsatte også på det danske kongehusets Instagram-konto.
Der var særlig kongens nese noe flere bet seg merke i.
En bruker skrev spøkefullt:
– Det er ikke alle som kan bære en Michael Jackson-nese så bra. Den er kjempegod.
Portrettet er malt av kunstner Cathrine Raben Davidsen, som fikk oppdraget for to år siden.
Norsk kunstkritiker er ikke overbevist
Kunstkritiker Mona Pahle Bjerke-Bjørang har også sett nærmere på verket.
Hun er tydelig på at portrettet ikke treffer henne.
– Nei, dette synes jeg ikke er et veldig godt portrett.
Bjerke-Bjørang mener maleriet bruker mange klassiske virkemidler fra kongelige portretter, men at selve ansiktet ikke er overbevisende nok.
– Ville vi kjent ham igjen?
Hun peker på at klærne og den kongelige rammen gjør det enkelt å forstå hvem bildet skal forestille.
Men fjerner man disse signalene, er hun langt mindre sikker.
– Med all den kongelige staffasjen forstår vi jo at det er ham.
Deretter kommer innvendingen:
– Men det spørs om vi hadde identifisert ansiktet som kong Frederik hvis det dukket opp i en annen sammenheng.
Reagerer på kongens uttrykk
Kunstkritikeren mener også selve posituren og blikket gir en spesiell virkning.
Frederik er fremstilt i trekvart profil, og Bjerke-Bjørang opplever blikket som noe vikende.
– Det gir kongen et usikkert og vaklende preg.
Hun stiller spørsmål ved om dette passer spesielt godt i et regentportrett.
– Hvis det ikke er ment som et kritisk poeng, sier hun.
– Ingen tilstedeværelse
Bjerke-Bjørang savner også mer personlighet i bildet.
– Det er rett og slett ingen tilstedeværelse her.
Hun mener kongen er malt relativt realistisk, mens bakgrunnen er langt mer abstrakt og urolig.
Det skaper ifølge henne problemer for helheten.
– Vi forstår ikke hva slags rom han står i.
Bakgrunnen tar over
Kunstkritikeren synes den flekkete og urolige bakgrunnen trekker for mye oppmerksomhet bort fra hovedpersonen.
– Den spettete og urolige bakgrunnen stjeler fokus fra figuren.
Konklusjonen hennes er klar:
– Nei, dette var ikke så veldig bra!
Hun avslutter med et lite norsk stikk:
– Håper inderlig at vi blir heldigere med våre offisielle portretter av kong Haakon VIII.
Mer forsiktig kritikk fra Sigrid Hvidsten
Kommentator Sigrid Hvidsten er mindre kategorisk.
Hun har også registrert debatten om nesen, men understreker at hun ikke er kunstkritiker.
– Ja, den nesa var kanskje ikke helt optimal.
Samtidig mener hun at det kan finnes kunstneriske poenger hun selv ikke ser.
Kunstneren må få tolke kongen
Hvidsten mener også at publikum ofte har et ganske fast bilde av hvordan kongelige portretter skal se ut.
Hun forsvarer derfor kunstnerens rett til å gå bort fra et rent fotografisk uttrykk.
– Kunstneren må stå fri til å tolke den som portretteres.
Hvis målet bare var maksimal likhet, mener hun man like gjerne kunne hengt opp et fotografi.
– Og hva er da poenget?
Kongelige portretter skaper ofte bråk
Hvidsten minner om at sterke reaksjoner på kongelige portretter ikke er noe nytt.
Da kunstner Håkon Gullvåg malte kong Harald i 2000, ble også det bildet møtt med kritikk.
Noen omtalte det som en «majestetsfornærmelse».
Kong Harald selv var langt roligere og mente portrettet traff godt.
– Den tiden er heldigvis over
Hvidsten mener moderne kongelige portretter ikke trenger å framstille monarken som utilnærmelig, mektig og heroisk.
– Den tiden hvor majestetsportretter skulle vise fram hvor mye makt og styrke kongen innehar, er heldigvis for lengst forbi.
For henne er det derfor ikke nødvendigvis et problem dersom et portrett viser en mer sårbar eller uventet side.
Dansk kunsthistoriker forsvarer bildet
Ikke alle er negative.
Den danske kunsthistorikeren Thyge Christian Fønss-Lundberg har en langt mer positiv vurdering.
Han mener et godt portrett bør romme både personen som avbildes og kunstnerens egen stil.
– Jeg pleier å si at et vellykket portrett skal likne både modellen og kunstneren.
Poenget er at betrakteren både bør kunne kjenne igjen personen og se hvem som har malt bildet.
Debatten fortsetter
Dermed står vurderingene langt fra hverandre.
Noen dansker mener portrettet knapt ligner kong Frederik. Andre mener nettopp kunstnerens personlige tolkning gjør bildet interessant.
Det eneste alle ser ut til å være enige om, er at portrettet ikke har gått ubemerket hen.
Et bilde som skulle markere kong Frederiks nye rolle som monark, har i stedet utløst en debatt om likhet, kunstnerisk frihet, kongelige idealer – og en svært mye omtalt nese.
