Ferien er over, kalenderen fylles opp igjen, matpakkene skal smøres og hverdagen går raskt tilbake til fullt tempo.
For mange kommer overgangen brutalt.
Psykolog Catrin Sagen mener følelsen av å være overveldet etter ferien ikke bare handler om manglende motivasjon eller ønsket om noen ekstra fridager. Hun peker på at særlig mange kvinner lever med et konstant indre press der jobb, barn, familie, praktiske oppgaver og egne forventninger konkurrerer om oppmerksomheten.
Sammen med psykolog Sissel Gran har hun tatt opp det de kaller «livsspagaten» i podkasten «Hennes Verden».
– Tradisjonelt handler livsspagaten om å stå mellom flere generasjoner, i en omsorgsspagat. Men mange tenker nok at vi står i livsspagaten hele tiden, fordi livet er fullt. Vi bærer mange roller som ofte krasjer, sier Sagen.
Hodet fortsetter å jobbe selv når kroppen sitter stille
For Sagen er det ikke bare antallet oppgaver som skaper belastningen.
Det mentale arbeidet fortsetter ofte lenge etter at selve oppgaven er ferdig.
Hun mener mange kvinner har vanskelig for å slå av tankene rundt alt de føler ansvar for.
– Det handler om at kvinner har vanskeligere for å legge ting fra seg når det kommer til ansvarsområdene sine. De tar seg ikke fri, men holder på inni seg. De tenker på neste steg hele tiden og har vanskelig for å legge det bort.
Det kan skje selv i et øyeblikk som på overflaten ser helt rolig ut.
Man sitter kanskje stille, men plutselig dukker neste praktiske problem opp i hodet.
– Du kan sitte og stirre litt ut i luften, og plutselig komme på at drikkeflasken ble glemt igjen på trening, at en bag skal tas med et sted eller at noe må hentes. Det logistikkarbeidet er å holde veldig mange mennesker inni deg hele tiden.
Dermed blir pausen ikke nødvendigvis en faktisk pause.
Kan bli ekstra tungt for «flinke piker»
Presset øker ytterligere dersom man samtidig forventer at man skal håndtere alt uten å klage.
Sagen trekker fram det hun beskriver som «flink pike»-tankegang.
– Kombinerer du det med flink pike-tankegang, tenker man ikke engang at det er arbeid. Det er bare å være menneske.
Problemet er at kroppen og hodet likevel må betale regningen for det konstante tempoet.
Dersom en slik hverdag fortsetter over lang tid, mener hun risikoen for utbrenthet kan øke.
Gran reagerer også på hvor mye mennesker forsøker å få plass til samtidig.
– Det er bekymringsfullt.
Hun peker særlig på hva som kan skje når nesten all kapasitet går til jobb, barn og praktiske krav.
– Du får til alt, jobb, barn, familie – men hva med oss-et?
For Gran handler det også om parforholdet. Dersom både egne behov og tiden med partneren stadig skyves nederst på listen, kan det få konsekvenser hjemme.
Reagerer på drømmen om «tradwife»-livet
Samtalen går også inn på den såkalte tradwife-trenden, der et mer tradisjonelt hjemmeliv med tydelige kjønnsroller ofte fremstilles som et roligere alternativ til dagens hektiske hverdag.
Sissel Gran mener bildet lett blir historisk misvisende.
– Kvinner har alltid jobbet. Kvinner har aldri hatt fri.
Hun mener ideen om at kvinner tidligere satt hjemme med god tid til barn, matlaging og familieliv, romantiserer en virkelighet som for svært mange aldri eksisterte.
Kvinner arbeidet også før, samtidig som barnepass og husholdning ofte ble organisert annerledes.
– Det var borgerskapets kvinner som hadde hushjelp, amme og tjenerskap før, da kunne mor være tradwife!
Gran mener derfor at dagens lengsel etter et enklere liv ikke nødvendigvis bør tolkes som et ønske om å gå tilbake til fortidens kjønnsroller.
– Barn har aldri fått så mye oppmerksomhet
En annen stor forskjell mellom før og nå er selve foreldrerollen.
Gran mener moderne foreldre bruker svært mye tid og mental energi på barna.
– Det er at vi har et veldig intensivert foreldreskap. Barn har aldri fått så mye oppmerksomhet i historien som de får nå. De får så mye oppmerksomhet, likevel har mødrene så dårlig samvittighet fordi de er så mye bort fra dem.
Det skaper et vanskelig paradoks.
Foreldre er svært involvert, men føler likevel at de ikke gjør nok.
Særlig mødre kan sitte igjen med skyldfølelse selv når store deler av hverdagen allerede dreier seg om familiens behov.
Kravene kommer fra alle kanter
Gran beskriver dagens samfunn som svært oppskrudd.
Tempoet er høyt, informasjonsmengden enorm og muligheten til å sammenligne sitt eget liv med andres nærmest konstant.
– Alt går fortere. Vi dynkes i informasjon på en måte som vi aldri før har blitt. Vi lever i et sammenligningssamfunn. Slitenheten mange kvinner føler er helt reell.
Og kravlisten stopper ikke ved jobb og familie.
– Det er en forventning om å ha full jobb, du skal være fresh, ha venner, lage god mat, være i foreldrerollen.
Samtidig erkjenner Gran at mange materielt sett har svært gode liv.
Det kan paradoksalt nok gjøre det vanskeligere å innrømme at man er sliten.
– Samtidig har vi heller aldri hatt det så bra som nå. Det er et paradoks og kan føre til skyldfølelse når man klager. Men livstempoet er likevel så skrudd opp i dag.
Tror mange egentlig lengter etter ro
Catrin Sagen ser tradwife-interessen som ett av flere tegn på at mennesker ønsker mindre press.
Hun mener digitale flater og sosiale medier også spiller inn.
– Det er flere bevegelser samtidig. Jeg tror mange er slitne av sosiale medier og det digitale.
For henne handler lengselen i stor grad om å slippe forventningen om å mestre alt perfekt samtidig.
– Det vi vil bort fra, det er perfeksjonskulturen vår, vi vil vekk fra å være perfekte i alle roller.
Når mennesker begynner å prioritere annerledes, er det naturlig at foreldrerollen får stor plass.
– Da er det veldig naturlig å fokusere på foreldrerollen, det er den aller viktigste og mest givende rollen vi har.
Likevel tror hun ikke flertallet ønsker å gi fra seg likestilling eller gå tilbake til gamle kjønnsroller.
– Jeg tror mange av dem som ønsker å være mer hjemme, er feminister. Det er ikke kvinneundertrykkelse dette handler om. Det handler om å være mer til stede i livet og med barna.
Hun oppsummerer ønsket enkelt:
– Vi vil gjerne ha ned det indre turtallet.
Økonomien gjør drømmen vanskelig
Å jobbe mindre eller la én person være mer hjemme er imidlertid ikke et realistisk valg for alle.
Sagen peker på at norsk økonomi i stor grad er tilpasset husholdninger med to inntekter.
– Samfunnet vi har bygget i Norge, med prisvekst og alt, er regulert slik at to skal jobbe. For de aller fleste er det vanskelig å leve på én lønn.
Dermed kan mange oppleve at de lengter etter et roligere liv uten å ha økonomisk mulighet til å velge det.
Resultatet blir en vanskelig balansegang mellom det livet man ønsker seg og det livet regningene krever.
Sissel Gran lager lister over alt hun sier nei til
Et av rådene Gran trekker fram, er å bli mer bevisst på hva man faktisk lar være å gjøre.
Hun bruker selv såkalte nei-lister.
Poenget er å synliggjøre alle forventningene som ellers bare flyter rundt i hodet.
– Ved å skrive nei-liste ser du hvor mye du blir bedt om å gjøre og hva du forventer at du selv skal gjøre – og da får du sjokk.
Hun mener det først er når oppgavene blir synlige på papir at omfanget virkelig går opp for mange.
– Hvis du faktisk skriver ned alle disse tingene så vil du se omfanget.
Gran utfordrer også forestillingen om at mennesker effektivt kan håndtere flere tanker samtidig.
– For ideen om å ha to tanker i hodet er helt feil, vi greier egentlig ikke det. Det ødelegger konsentrasjonen vår.
Natur og kunst kan gi lavere tempo
Sagen peker også på aktiviteter som gir hjernen en annen rytme.
Tid i naturen eller møter med kunst kan være måter å skape avstand til den konstante strømmen av oppgaver og informasjon.
Men hun mener også at mange foreldre må slippe noe av den dårlige samvittigheten.
Det er ikke nødvendig å fylle hvert minutt sammen med barna med aktiviteter og perfekte familieøyeblikk.
– Vi må ikke nyte hvert sekund med de. Du må huske på at barna skal bli egne mennesker.
Hun understreker at barn også trenger å oppleve vanskelige følelser og klare ting på egen hånd.
– Barn har godt av å være ensomme, sinte og mestre dårlige følelser. De må lære å leke selv og bli selvstendige.
Legg bort telefonen når dere først er sammen
Det avgjørende er ikke nødvendigvis hvor mange timer foreldre og barn tilbringer sammen.
Sagen mener kvaliteten på oppmerksomheten betyr mer.
– Når vi først er med barna, da må vi være til stede og legge bort telefonen. Når de viser oss noe, må vi se på ekte.
Det innebærer ikke at foreldrene må være tilgjengelige hele tiden.
Et barn kan også leke alene uten at mor eller far skal føle at de har sviktet.
– Men hvis barnet må leke alene fordi du ikke kan eller ikke har tid, trenger du ikke ha dårlig samvittighet. Det gjør deg ikke til en uoppmerksom forelder.
Budskapet fra psykologene er dermed ikke at hele hverdagen må snus på hodet.
Det handler om å se hvor mye man faktisk forsøker å bære, tørre å velge noe bort og slutte å behandle konstant travelhet som en nødvendig del av det å være et godt menneske, en god partner eller en god forelder.
For mange er ønsket kanskje ikke egentlig et helt annet liv.
Det er bare et liv med litt lavere turtall.
