Hun hadde sett for seg en rask retur til løpebanen etter at hun ble mamma. Men for Karoline Bjerkeli Grøvdal (36) har månedene etter fødselen blitt langt mer krevende enn hun hadde forventet. To belastningsskader, en kropp som ikke har kommet seg like raskt som ønsket, og en stadig mer presset tidsplan har tvunget den norske løpestjernen til å tenke annerledes. Nå avslører hun at hun også har sluttet å amme for å legge bedre til rette for restitusjonen.
Det har gått fem måneder siden Grøvdal og ektemannen, TV 2-journalisten Magnus Krogsæter Aarre, ønsket datteren Olivia velkommen til verden 9. mai 2026.
Gleden over familieforøkelsen har vært stor, men den sportslige veien tilbake har bydd på utfordringer hun ikke hadde regnet med.
– På et tidspunkt må man justere litt med tanke på restitusjonen, både når det gjelder søvn og det å slutte å amme, forteller 36-åringen.
Bak avgjørelsen ligger flere måneder med frustrasjon og forsøk på å finne tilbake til formen som har gjort henne til en av Norges fremste langdistanseløpere.
Fødselen ble starten på en tøffere periode
Allerede før datteren kom til verden, hadde Grøvdal store planer for comebacket.
Hun håpet å kunne stille i EM i Birmingham i august og så på København Halvmaraton i september som et realistisk mål.
Men fødselen gikk ikke helt etter planen.
Et uplanlagt keisersnitt gjorde at hun måtte vente seks uker før hun kunne begynne å trene igjen. Dermed fikk oppkjøringen en vanskeligere start enn hun hadde forestilt seg.
– Det har vært ganske mange problemer, fra et uplanlagt keisersnitt som gjorde at jeg måtte vente seks uker med å trene, og skader som har gjort at det har vært mer kronglete enn jeg så for meg å komme tilbake, forklarer hun.
For en utøver som er vant til å presse egne grenser og arbeide målrettet mot store mesterskap, har det vært utfordrende å oppdage at kroppen ikke nødvendigvis følger ambisjonene.
Grøvdal erkjenner at hun kanskje undervurderte hvor lang tid det ville ta å finne tilbake til sitt tidligere nivå.
– Det er veldig lett å tenke at man skal rett tilbake dit man var, men beina har ikke helt hengt med.
Og nettopp beina skulle vise seg å bli et betydelig problem.
To skader kom som et uventet tilbakeslag
Under opptreningen har Grøvdal fått påvist to stressreaksjoner i beina.
Slike belastningsskader kan oppstå når skjelettet utsettes for større belastning enn det rekker å tilpasse seg. For løpestjernen har skadene betydd avbrudd og justeringer i treningsplanene.
Hun visste at risikoen var til stede etter graviditeten. Faktisk hadde hun fått informasjon fra Olympiatoppen om at andre kvinnelige toppidrettsutøvere hadde opplevd tretthetsbrudd eller stressreaksjoner etter å ha begynt å trene igjen etter fødsel.
Likevel hadde hun ikke regnet med å bli rammet to ganger.
– Jeg hadde kanskje kalkulert med én skade. Men at det skulle komme to, kom litt ut av det blå. Det føles litt urettferdig, for det er ikke sånn at jeg har pushet altfor mye heller i treningen.
Hun mener at flere forhold kan ha bidratt til situasjonen, blant annet belastningen fra treningen og de fysiologiske endringene som følger med amming.
Grøvdal peker selv på at bentettheten kan bli redusert i ammeperioden, noe som kan være relevant når kroppen samtidig utsettes for hard utholdenhetstrening.
Sluttet å amme etter fem måneder
For å forbedre forutsetningene for å komme tilbake til konkurranse har Grøvdal gjort endringer i hverdagen.
En av dem er beslutningen om å avslutte ammingen.
– Jeg har sluttet å amme og gjort noen tiltak. Nå er det jo fem måneder, så det er ingen krise.
Hun håper at endringene vil hjelpe kroppen med å stabilisere seg etter graviditeten og ammeperioden.
– Forhåpentligvis vil hormonnivåene bli normale igjen.
Avgjørelsen er en del av hennes individuelle tilpasning til livet som både småbarnsmor og toppidrettsutøver, og er ikke en generell anbefaling om å avslutte amming for å unngå skader.
Ifølge Olympiatoppen-lege Aasne Fenne Hoksrud viser studier at kvinner kan miste mellom tre og ti prosent av bentettheten i ryggraden mens de ammer.
For de fleste kvinner har dette liten praktisk betydning, og bentettheten bygges vanligvis opp igjen etter at ammingen avsluttes.
Men situasjonen kan være mer sammensatt for utøvere som trener svært mye, har lav energitilgjengelighet, går raskt ned i vekt etter fødselen eller tidligere har hatt belastningsskader.
Hoksrud forklarer at slike forhold samlet kan gjøre enkelte mer sårbare for stressreaksjoner og stressfrakturer i en periode.
Samtidig understreker hun at de fleste kvinner kan amme lenge uten varige negative konsekvenser for skjelettet.
Hvor raskt kroppen vender tilbake til utgangspunktet, varierer.
Studier viser at mange kvinner får tilbake mesteparten av bentettheten innen seks til tolv måneder etter at ammingen er avsluttet, og enkelte tidligere.
For Grøvdal handler det nå om å la kroppen få den tiden den trenger.
Innrømmer at hun kanskje var for utålmodig
Grøvdal har gjennom hele karrieren vært kjent for sin enorme treningsvilje.
Hun har vunnet EM-gull på halvmaraton, tatt sølv på 5000 meter og sikret seg tre individuelle EM-titler i terrengløp fra 2021 til 2023.
Med fire olympiske leker bak seg og norske rekorder på en rekke distanser er hun vant til å sette høye mål.
Hun representerer IK Tjalve og kommer opprinnelig fra Isfjorden i Rauma.
Den samme målbevisstheten har hun tatt med seg inn i opptreningen etter fødselen.
Men nå ser hun at det kanskje gikk for fort.
– Jeg har nok skyndt meg litt for mye. Samtidig er det ikke noe jeg angrer på. Jeg tar jo alltid en sjanse, og sjansen min var å komme raskt tilbake. Så har jeg fått svi litt for det.
Ordene forteller om en idrettsutøver som fortsatt ønsker å prestere på aller høyeste nivå, men som har måttet akseptere at veien dit ikke blir helt slik hun planla.
Maratondrømmen må vente
Et av Grøvdals store mål denne høsten var å debutere på maraton i Valencia i desember.
Planen var å bruke løpet som et viktig steg videre i satsingen på lengre distanser.
Men den siste skaden, som oppsto under en treningsleir i St. Moritz i sommer, har gjort det stadig mindre sannsynlig at hun stiller til start i Spania.
Hun merket de første problemene på treningsleirens siste dag.
– Jeg fikk kjenning den siste dagen der. Først tenkte jeg kanskje ikke at det skulle ta så lang tid, men så har det tatt lengre tid.
Selv om den generelle formen fortsatt er god, har hun ennå ikke fått tilbake muligheten til å løpe normalt med full belastning på flatt underlag.
– Jeg er i god trening, men er fortsatt ikke helt tilbake til å løpe flatt for fullt.
Dermed ser hun nå mot Sevilla Maraton i februar som et mulig alternativ.
Etter flere forsøk på å komme raskt tilbake har hun bestemt seg for å senke tempoet i planleggingen.
– Nå ser jeg at tiden går for fort. Jeg er kanskje litt lei av å stresse tilbake. Jeg må få kroppen til å henge med.
Den uventede oppturen ga nytt håp
Til tross for skadene har ikke høsten bare bydd på dårlige nyheter.
Nylig stilte Grøvdal til start i Nesakla Opp i hjemtraktene ved Åndalsnes, og der fikk hun en viktig bekreftelse på at kapasiteten fortsatt er på plass.
Løpet regnes som Norges bratteste motbakkeløp, med hele 687 høydemeter fordelt på bare to kilometer.
Grøvdal fullførte på 23 minutter og 48 sekunder.
Det var nok til å sette ny løyperekord.
For en utøver som har måttet tåle flere tilbakeslag etter fødselen, var prestasjonen spesielt verdifull.
– Det var en god test på at kapasiteten min er der. Jeg fikk satt en liten rekord, og jeg har aldri løpt fortere opp der selv. Så det ga i alle fall litt selvtillit.
Rekorden viste at hun fortsatt hadde mye av den fysiske kapasiteten som tidligere har gitt henne store internasjonale resultater.
Utfordringen ligger nå i å få kroppen sterk og robust nok til å tåle belastningen fra vanlig løping over lange distanser.
Sikter fortsatt mot en historisk maratontid
Selv med de siste måneders problemer har ikke Karoline Bjerkeli Grøvdal gitt opp sine største ambisjoner.
Hun drømmer fortsatt om å løpe maraton på et nivå som kan utfordre de beste tidene i norsk historie.
Den norske rekorden på distansen tilhører Ingrid Kristiansen og lyder på 2 timer, 21 minutter og 6 sekunder.
Grøvdal har dessuten et enda mer ambisiøst mål i tankene.
– Under 2.20 er jo alltid en drømmegrense.
Men hun har endret måten hun tenker om tidsplanen på.
Nå handler det først om å komme tilbake til normal trening og få erfaring med maratondistansen, uavhengig av om det krever ett eller flere forsøk.
– Jeg har lyst til å få løpt en maraton og få den erfaringen. Om det blir på første, andre eller tredje forsøk, vet jeg ikke. Jeg gleder meg bare til å være robust igjen.
Med EM-gull fra Roma i 2024, OL-deltakelser fra London 2012, Rio 2016, Tokyo 2021 og Paris 2024, og en imponerende samling norske rekorder, har Grøvdal allerede oppnådd mer enn de fleste friidrettsutøvere kan drømme om.
Hun er også tatt ut på elitelandslaget i friidrett for 2027, sammen med profiler som Jakob Asserson Ingebrigtsen, Karsten Warholm, Narve Gilje Nordås, Henriette Jæger og flere av Norges fremste utøvere.
Nå skal hun forsøke å kombinere rollen som mamma med fortsatt satsing i verdenstoppen.
Det viktigste har imidlertid blitt tydeligere etter månedene med skader: Ambisjonene er fortsatt store, men kroppen skal ikke lenger presses til å følge en tidsplan den ikke er klar for.
Hva tenker du om Karoline Bjerkeli Grøvdals beslutning om å endre planene og avslutte ammingen mens hun kjemper seg tilbake til toppidretten?
Karoline Bjerkeli Grøvdal måtte ta et vanskelig valg etter fødselen – nå forteller hun om skadene og beslutningen som endret alt
