Jon Almaas har de siste årene byttet ut byliv med gårdsdrift, og samtidig fått en helt ny rolle i familien.
59-åringen er blitt både bonde og bestefar.
Sammen med kona Ellen har han siden 2023 bodd på Brårud gård i Nes kommune, der hverdagen nå består av dyr, praktisk arbeid og langt flere uforutsette hendelser enn han var vant til.
Og gårdslivet har vist seg å være langt fra romantisk hele tiden.
– Det er ganske brutalt, innrømmer TV-profilen.
Ble bestefar tidligere i år
Tidlig i 2026 fikk Almaas enda en ny tittel.
I februar fortalte han at han hadde blitt bestefar for første gang.
Da var barnebarnet bare noen uker gammelt.
Nå har det gått flere måneder, og Jon legger ikke skjul på at han stortrives med den nye rollen.
– Livet som bestefar er supergøy, det.
Barnebarnet er foreløpig bare fem måneder gammelt, så kontakten er fortsatt begrenset.
– Nå er jo han bare fem måneder, så det er en liten tass ennå og ikke all verden av kontakt.
Har allerede planlagt livet på gården for barnebarnet
Det hindrer ikke Almaas i å se framover.
På loftet har familien fortsatt gamle leker fra da sønnen deres var liten.
Blant annet står det en liten tråbil-traktor og en Audi med gummihjul klare.
Jon ser for seg at disse kan få nytt liv når barnebarnet blir større.
– Midt i blinken
Hjemmet på gården har betonggulv og åpen planløsning.
Det betyr at den lille etter hvert kan bevege seg rundt inne på leketøyene.
Og ute venter dyr og gårdsliv.
– Når han blir ett og et halvt, to, tre år, så må det å komme på gården til besteforeldre, med dyr og sånn, være midt i blinken.
Jon gleder seg tydelig til den fasen.
Vet fortsatt ikke hva han skal kalles
Én ting er imidlertid ikke bestemt.
Familien har ennå ikke landet på hvilket bestefarnavn Jon skal få.
Foreløpig går det mest i tull.
– Vi har bare eksperimentert med de dummeste kallenavnene man kan ha.
Blant forslagene er «foffo», «fiffi» og «poppo».
Tar det som det kommer
Almaas er ikke spesielt opptatt av å bestemme navnet på forhånd.
Han lar heller barnebarnet få styre det når språket kommer.
– Hvis han sier goggo, så heter jeg goggo, da.
Han legger til:
– Jeg er forberedt på hva som helst.
Gårdslivet har blitt langt mer alvorlig
På Brårud gård er stemningen imidlertid ikke bare preget av morsomme kallenavn og framtidsplaner.
Den siste tiden har Jon og Ellen hatt mye trøbbel med dyrene.
Programlederen forteller at flere hendelser har kommet tett.
Mistet flere lam
Blant sauene har de opplevd flere tap.
Jon anslår at fem lam døde.
Noen var dødfødte.
Andre ble født med misdannelser.
Og enkelte måtte avlives.
I tillegg fikk en drektig søye livmorbetennelse.
– Elendighet hele tida
Når problemene kommer så tett, setter det spor.
– Det er liksom noe elendighet hele tida.
Almaas innrømmer at det går innpå dem når dyrene blir syke eller dør.
Samtidig merker han at han gradvis har blitt mer herdet.
Det som i starten ville vært dramatisk, blir etter hvert en del av hverdagen.
Fant høner under en metallrist
Et eksempel kom en kveld da Jon skulle lukke døren til hønsegården.
Da oppdaget han at en metallrist hadde veltet over to høner.
Begge så først ut til å være døde.
Men da han løftet risten, så han at den ene fortsatt pustet.
Gikk for å hente øksa
Jon trodde høna var så skadet at den måtte avlives.
Han gikk derfor for å hente en øks.
Men da han kom tilbake, hørte han en lyd.
– Jeg hørte at den klukket.
Han sparket forsiktig borti den.
Da reiste høna seg opp.
Den ene levde – den andre var død
Til Jons overraskelse virket den ene høna helt fin etterpå.
Den andre hadde derimot ikke overlevd.
– Den ved siden av var død og helt stiv.
Slike situasjoner har også endret måten han reagerer på.
Må bare ordne opp
I stedet for å dvele lenge ved hendelsen, må de praktiske oppgavene tas.
– Da er det sånn: «Pokker, nå er høna død».
Så må dyret fjernes.
– Da må man finne en plastpose og hive den i søppelbøtta, liksom.
Har også måttet sende dyr til slakt
Et annet område Jon har måttet venne seg til, er slakting.
Nylig sendte familien fire geitekillinger til slakt.
De hadde hatt dyrene i et halvt år.
Jon beskriver dem som svært søte.
Men etter hvert skapte de store praktiske problemer.
Hoppet over gjerdet
Geitekillingene holdt seg ikke der de skulle.
De hoppet over gjerdet og spiste av åkeren.
Til slutt mente familien at de ikke kunne beholde dem.
Dermed ble dyrene sendt til slakteriet.
Fikk kjøttet tilbake i pappesker
Seks dager senere kom de tilbake på en helt annen måte.
Da sto pappesker med vakuumpakket kjøtt klare.
– Det er ganske brutalt.
For Jon var kontrasten mellom dyrene han hadde stelt og kjøttpakkene stor.
Klarte først ikke å spise det
I starten slet han også med selve tanken på å spise kjøtt fra dyr han kjente.
– Jeg syntes det var ekkelt å spise lam og geitekillinger som jeg visste hvem var.
Det har imidlertid endret seg.
– Kjøttsmaken trumfer
I dag spiser han kjøttet.
Og han liker det.
– Nå spiser jeg det og jeg synes det er godt.
Jon oppsummerer forandringen ganske direkte:
– Kjøttsmaken trumfer.
Mistet også katten Sivert
Dyreholdet på gården har tidligere gitt familien et annet tungt øyeblikk.
Seerne fikk være med da Jon fant katten Sivert livløs.
En tårevåt Almaas måtte deretter fortelle kona Ellen at katten var borte.
Hendelsen gjorde sterkt inntrykk på familien.
Har ikke skaffet ny katt ennå
Til tross for at de ønsker seg katt igjen, har de bestemt seg for å vente.
Årsaken er ganske enkel:
De har allerede hatt mer enn nok å håndtere.
– Vi har hatt så mye annet å drive med at vi har ikke hatt tid til å starte innkjøringen med ett dyr til.
Jon mener tidspunktet rett og slett ikke er riktig.
– Man begynner ikke med en kattunge på toppen av alt
Når sauer, geiter, høner og øvrige gårdsoppgaver allerede krever mye oppmerksomhet, vil ikke paret legge enda et dyr til listen.
– Man begynner ikke med en kattunge på toppen av alt dette.
Først skal de få mer kontroll.
– Vi må få alt på stell og ro og orden.
Men at det blir katt igjen, er han ikke i tvil om.
– Vi må ha en katt. Det er klart.
Fra TV-studio til et helt annet liv
Jon Almaas har dermed fått en hverdag som er svært forskjellig fra den mange forbinder ham med fra TV.
Siden han og Ellen overtok Brårud gård i 2023, har han gått inn i bondelivet med full kraft.
Han har måttet lære å håndtere sykdom, døde dyr, slakting og det konstante ansvaret som følger med gårdsdriften.
Samtidig har det nye livet også fått en helt annen og mykere side.
Nå er han bestefar.
Og mens gården til tider kan føles brutal, gleder han seg allerede til dagen barnebarnet er gammelt nok til å løpe mellom dyrene, kjøre rundt på gamle leketøy og kanskje rope et helt tilfeldig navn etter bestefaren sin.
