For millioner av TV-øyeblikk var hun stemmen som skapte trygghet, glede og varme. Men bak det velkjente smilet til Eli Rygg fantes også en historie preget av sykdom, smerte og vanskelige opplevelser. Torsdag 15. oktober kom den triste beskjeden om at den folkekjære skuespilleren og programlederen hadde gått bort, 71 år gammel. Nå deler familien sin siste hilsen til kvinnen som i flere tiår ble kalt «Hele Norges Eli».
Det var datteren Leah Marie Rygg Hovland som offentliggjorde dødsfallet på Facebook. I et innlegg fortalte hun at moren hadde sovnet stille inn natt til torsdag etter lang tids sykdom, med sine nærmeste rundt seg.
«Vår elskede mamma, alles kjære Eli Rygg sovnet stille inn med sine nærmeste rundt seg i natt etter lang tid med sykdom», skrev datteren.
Eli Rygg etterlater seg tre barn. For dem er tapet først og fremst personlig, men de vet også at moren hadde en helt spesiell plass i hjertene til mange nordmenn.
Leah Marie har fortalt at familien setter stor pris på alle de varme ordene som har kommet etter dødsfallet.
– Det er kjempegodt å se. Det gir meg utrolig mye glede. Vi er utrolig takknemlige for at mamma har betydd så mye for så mange, sa hun på vegne av familien.
Ble et symbol på trygghet for norske barn
For en hel generasjon er Eli Rygg uløselig knyttet til NRKs barne-TV-klassiker «Portveien 2».
Sammen med Jarl Goli skapte hun et univers som ble en viktig del av oppveksten til barn over hele Norge. Programmet ble sendt på NRK i perioden 1985 til 1987 og omfattet 143 episoder.
Med musikk, lek, historier og et naturlig forhold til de yngste seerne ble serien en av de store barne-TV-suksessene på 1980-tallet.
Det var også gjennom dette programmet Eli Rygg fikk tilnavnet «Hele Norges Eli».
Hun hadde en egen evne til å møte barn på deres premisser, og for mange representerte hun en trygg voksenperson som alltid hadde tid til å lytte.
Etter dødsfallet satte NRK Super-redaktør Siril Heyerdahl ord på betydningen hennes.
– Det er veldig trist å motta budskapet om at Eli Rygg er død. Vi har mistet en fantastisk formidler og et godt menneske. For alle oss som var små på 80-tallet var hun selve symbolet på trygghet, omsorg og glede.
Men selv om hun først og fremst forbindes med «Portveien 2», rommet karrieren langt mer.
Livet hennes handlet om mer enn TV
Eli Rygg ble født og vokste opp på Veblungsnes, like ved Åndalsnes i Møre og Romsdal.
Da hun var i begynnelsen av tenårene, flyttet familien til Levanger i Trøndelag.
Senere etablerte hun seg i Son sammen med sine tre barn.
Gjennom voksenlivet arbeidet hun med og for barn, blant annet innen barnevernet. Engasjementet for barns trygghet og rettigheter ble en rød tråd gjennom både yrkeslivet og det offentlige arbeidet hennes.
Ved siden av skuespillerkarrieren arbeidet hun med frokost-TV, radioprogrammer for barn, underholdning og foredrag.
Hun medvirket også på en rekke barneplater, skrev bøker og lånte bort den karakteristiske stemmen sin til mange lydbøker.
Selv i sine senere leveår fortsatte hun å engasjere seg i formidling og i spørsmål som handlet om barns oppvekstvilkår.
I forbindelse med 70-årsdagen i 2025 fortalte hun at ønsket om å hjelpe barn aldri hadde sluppet taket.
– Jeg skjønner at jeg ikke kan forandre verden, men vil gjerne hjelpe flest mulig barn. Det har ligget på meg hele livet.
Ordene forteller mye om hva som drev henne gjennom den lange karrieren.
Men bak arbeidet for andre mennesker hadde Eli også sine egne vanskelige erfaringer.
Avslørte den smertefulle historien bak smilet
I 2015, da hun fylte 60 år, ga Eli Rygg ut selvbiografien «Jeg vet at man kan bli helt glad igjen».
Boken viste en side av den folkekjære TV-profilen som mange kanskje ikke hadde kjent til.
Hun fortalte åpent om å ha blitt utsatt for overgrep som barn, og om hvordan opplevelsene hadde preget selvfølelsen hennes langt inn i voksenlivet.
Gjennom boken ønsket hun å vise at mennesker kan komme videre, selv etter alvorlige og vonde erfaringer.
For Eli handlet det ikke om å late som om det vanskelige aldri hadde skjedd, men om å finne en vei til et liv der glede igjen kunne få plass.
Arbeidet med å skape større åpenhet om overgrep hadde allerede gjort henne til en viktig stemme for mange.
I 2012 mottok hun DIXI-prisen sammen med Margrete Wiede Aasland.
Prisen ble blant annet gitt for arbeidet med boken «Jeg er meg! Min meg», som lærer barn om seksualitet og seksuelle overgrep.
Eli ønsket å gi barn kunnskap og trygghet, samtidig som hun ville gjøre det lettere å snakke om temaer som ofte var omgitt av taushet.
Det personlige engasjementet fortsatte selv da hennes egen helse begynte å svikte.
Hjerteinfarktet som forandret hverdagen
Allerede i 2015 ble Eli Rygg rammet av et alvorlig hjerteinfarkt.
Etter infarktet var hjertets pumpefunksjon redusert til under 30 prosent.
Hun fikk derfor operert inn en ICD-hjertestarter, en enhet som kan gripe inn ved farlige hjerterytmeforstyrrelser.
Det ble starten på en periode der hun måtte forholde seg til nye begrensninger og være mer oppmerksom på kroppens signaler.
Den tidligere så aktive formidleren måtte lære seg betydningen av hvile og tålmodighet.
Likevel fortsatte hun å engasjere seg i livet rundt seg og i arbeidet hun brant for.
Flere år senere skulle hun imidlertid møte enda en alvorlig helseutfordring.
Fikk en aggressiv kreftdiagnose
I 2021 fikk Eli Rygg påvist kreft med spredning.
Året etter valgte hun å fortelle offentlig om diagnosen og behandlingen.
Hun beskrev sykdommen som alvorlig og raskt utviklende.
– Kreften var hurtigvoksende, sint og hadde vokst seg gjennom veggen til muskelen. Og da begynte det å skje ting, fortalte hun.
Det var en dramatisk beskjed å få for en kvinne som allerede hadde opplevd betydelige hjerteproblemer.
Behandlingen besto blant annet av cellegift og immunterapi.
Etter hvert kom det heldigvis positive nyheter.
To måneder etter at hun hadde fortalt om sykdommen offentlig, kunne hun opplyse at hun var ferdig med behandlingen og at prøveresultatene så fine ut.
Hun uttrykte lettelsen med sin karakteristiske direktehet.
– Jeg har vært alvorlig syk, men nå føler jeg meg alvorlig frisk.
Ordene viste hvor sterkt hun ønsket å gripe fatt i livet igjen.
Samtidig hadde den alvorlige sykdommen fått henne til å reflektere over noe mange mennesker helst unngår å snakke om.
Snakket åpent om døden
Eli Rygg var ikke redd for å sette ord på at livet en dag tar slutt.
Etter kreftdiagnosen fortalte hun at hun hadde begynt å forsone seg med tanken på sin egen dødelighet.
Hun understreket at ingen vet hvor lang tid de får.
– Jeg er veldig takknemlig for omtanken jeg har fått, men det er ingen som vet når de skal dø. Ikke jeg, og ikke du.
Hun mente at døden var noe mennesker måtte forsøke å akseptere som en del av livet.
– Vi skal alle dø en gang og det er noe vi må forsone oss med. Gaven med å bli født, er at vi skal dø.
Det var et perspektiv hun også hadde tatt med seg inn i møtene med andre mennesker.
Hun fortalte blant annet om en ung kvinne som visste at hun nærmet seg slutten av livet, men som fortsatt hadde viktige ting hun ønsket å si.
Kvinnen trodde det var for sent å ordne opp i forholdene hun var opptatt av.
Eli bidro imidlertid til at menneskene rundt henne ble samlet.
I løpet av omtrent en time fikk den unge kvinnen anledning til å si det hun ønsket og ta farvel.
For Eli ble opplevelsen et eksempel på at en avskjed ikke nødvendigvis trenger å være preget av bare frykt og fortvilelse.
Hun ønsket å vise at det også kan finnes rom for nærhet og forsoning i livets siste fase.
2024 ble enda et krevende år
Selv om Eli Rygg tidligere hadde kunnet fortelle om gode prøveresultater etter kreftbehandlingen, fortsatte hun å leve med helseutfordringer.
Da hun i 2024 fortalte om hvordan hun hadde det, beskrev hun et år preget av store kontraster.
Det hadde vært både alvorlig sykdom, glede, hvile og en lang øvelse i tålmodighet.
– 2024 har vært så mye forskjellig. Det har vært alvorlig sykdom, trening i tålmodighet, glede, mye hvile, mye å lære av – og jeg er blitt enda mer takknemlig for at ting har gått såpass bra.
Hun forklarte at framgangen kom langsomt.
For henne handlet det om å ta små skritt og ikke forvente at kroppen skulle klare alt på én gang.
– Jeg tar små museskritt fremover hver dag. Jeg orker litt mer når jeg får hvilt meg skikkelig.
Hun fortalte også at hun nå bodde nede ved sjøen og forsøkte å komme seg ut i frisk luft hver dag.
Disse enkle øyeblikkene hadde fått stor betydning i en hverdag der helsen stadig krevde tilpasninger.
Ga aldri slipp på ønsket om å hjelpe andre
Gjennom livet hadde Eli Rygg mange roller.
Hun var mamma, skuespiller, programleder, forfatter og en engasjert forkjemper for barns trygghet.
Men kanskje var det nettopp viljen til å bruke sine egne erfaringer til å hjelpe andre som bandt alle disse rollene sammen.
Hun snakket om temaer som mange kunne synes var vanskelige. Enten det handlet om overgrep, selvfølelse, alvorlig sykdom eller døden, forsøkte hun å gjøre samtalene mer åpne og menneskelige.
Selvbiografien hennes fra 2015 hadde et budskap som nå står igjen med særlig tyngde.
«Jeg vet at man kan bli helt glad igjen.»
Det var ikke et løfte om at livet alltid ville være enkelt.
Det var et uttrykk for troen på at mennesker kan finne glede og mening igjen, selv etter store belastninger.
Barna takker for kjærligheten
Da beskjeden om Eli Ryggs død kom torsdag 15. oktober, ble mange minnet om hvor stor plass hun hadde hatt i norsk offentlighet.
For dem som vokste opp på 1980-tallet, var hun kvinnen fra «Portveien 2».
For andre var hun forfatteren som våget å skrive om vanskelige opplevelser.
Og for mange barn og familier ble hun en viktig stemme gjennom sitt arbeid med omsorg, trygghet og oppvekst.
Men for Leah Marie Rygg Hovland og hennes to søsken var hun først og fremst moren de nå må leve videre uten.
Familien har uttrykt stor takknemlighet for omtanken de har fått.
Det gir dem glede å vite at Elis liv og arbeid har betydd så mye for mennesker hun aldri nødvendigvis møtte personlig.
Hun ble 71 år gammel.
Gjennom TV-programmene, bøkene, musikken og innsatsen for barn etterlater hun seg en arv som rekker langt utover den lange karrieren hennes.
Mange vil huske smilet, stemmen og varmen.
Andre vil huske motet hun viste da hun fortalte om livets vanskeligste sider.
Og for familien vil minnet om mamma være det aller viktigste.
Det er kanskje nettopp denne kombinasjonen av styrke og sårbarhet som gjorde Eli Rygg så spesiell: Hun ønsket å gi andre mennesker trygghet, selv om hennes eget liv langt fra hadde vært uten smerte.
