Pernille Sørensen, 49, har vært blant Norges mest profilerte komikere i en årrekke. Hun har stått på scenen, spilt i TV-serier og vært en fast del av «Nytt på nytt».
Likevel har hun aldri tatt komikerkarrieren for gitt.
Nå avslører Sørensen at hun hele tiden har hatt en helt annen plan i bakhodet dersom publikum en dag skulle slutte å le.
Skulle egentlig bli forsker
Før humoren tok over livet hennes, studerte Sørensen statsvitenskap og medievitenskap ved NTNU i Trondheim.
Den opprinnelige planen var ikke å leve av standup eller TV.
Hun så for seg en framtid som statsvitenskapelig forsker.
Det hele tok imidlertid en uventet vending da hun meldte seg på et standup-kurs gjennom Studentersamfundet.
Standup var fortsatt ganske nytt
På den tiden var standupmiljøet langt mindre enn det er i dag.
– Det var noen som hadde et standup-kurs, og på den tida var det ganske nytt. Det var ikke så mange som drev med det, forteller Sørensen.
Kurset skulle vise seg å bli starten på noe langt større.
Sammen med andre studenter startet hun etter hvert en standup-klubb på en lokal kafé i Trondheim.
Ble oppdaget på kafé
Det var nettopp der Sørensen begynte å få oppmerksomhet.
Etter hvert fikk hun muligheten til å opptre i Oslo, og karrieren begynte å skyte fart.
Hun har også fortalt at det den gangen var få kvinner i standupmiljøet.
Det førte til at hun tidlig fikk flere muligheter til å prøve seg foran publikum.
Studiene ble aldri fullført
Da komikerjobbene tok mer og mer plass, ble utdannelsen liggende.
Sørensen fullførte aldri det opprinnelige studieløpet.
Likevel har hun aldri sett på det som et problem.
Tvert imot har tanken på at hun kan gå tilbake til studiene fungert som en trygghet gjennom hele karrieren.
– Hvis de slutter å le, er det ingen krise
Sørensen forteller at hun alltid har hatt følelsen av at hun egentlig kunne ha jobbet med noe helt annet.
– Jeg har alltid følt at jeg egentlig skal jobbe med noe annet, så hvis de slutter å le, så er det ingen krise.
Planen er allerede klar.
– Da tar jeg bare det manglende hovedfaget.
Kan ende opp som lærer
Hvis komikerlivet en dag skulle ta slutt, ser Sørensen for seg å fullføre utdannelsen.
– Det har hjulpet meg hele livet, at hvis folk slutter å le, så skal jeg ta master i statsvitenskap og gjøre ferdig utdannelsen min.
Deretter kunne hun tenke seg en helt annen arbeidshverdag.
– Og begynne som samfunnsfaglærer på videregående eller noe. Det hadde vært knallgøy.
For Sørensen har vissheten om at hun har et alternativ dermed gjort det lettere å stå i et yrke der responsen fra publikum betyr mye.
Åtte år i «Nytt på nytt»
Sørensen har gjennom karrieren blitt kjent fra en rekke store produksjoner.
I åtte år satt hun som fast paneldeltaker i «Nytt på nytt».
Hun har også spilt Lisbeth i NRK-serien «Side om side».
Nå er hun aktuell med sceneshowet «Finn tre feil» sammen med Kristine Riis, 44, og Live Nelvik, 43.
Sterkt farvel i 2023
I 2023 tok Sørensen farvel med «Nytt på nytt» etter åtte år.
Den siste innspillingen ble følelsesladet.
– Det var helt fantastisk. Det hyggeligste jeg har vært med på. Og det tristeste.
Hun beskrev avskjeden som en blanding av glede og vemod.
– En veldig god blanding av utrolig fint og rørende.
Kollegene hyllet humoren hennes
Også Johan Golden og Bård Tufte Johansen gjorde det klart at Sørensen kom til å bli savnet.
Tufte Johansen trakk særlig fram humoren og varmen hennes.
– Vi mister jo akkurat hennes humor – og varmen. Det er få som treffer så hardt når de skal treffe så hard.
Deretter fulgte han opp med den typen humor som har preget samarbeidet deres.
– Det er ingenting som kan stoppe henne. Bortsett fra krystallsyke og snø i Sørkedalen. Og noen syke barn. Rådyr. Bil. Og Dagfinn. Og bikkja. Og hytta. Bortsett fra det – ingenting.
Dagfinn er komiker Dagfinn Lyngbø, 53, som Sørensen har vært gift med i mange år.
Har fortsatt en utvei i bakhodet
Selv etter flere tiår med suksess har Sørensen altså beholdt den samme tryggheten hun hadde i starten.
Hun vet hva hun kan gjøre dersom karrieren en dag endrer retning.
For henne er det ikke et nederlag å skulle forlate scenen.
Det er bare en annen mulig framtid.
Og kanskje er det nettopp vissheten om at hun ikke er avhengig av applausen for enhver pris som har gjort det lettere å fortsette.
