Katrine Moholt, 53, og Egor Filipenko, 38, har begge lange historier med «Skal vi danse». Nå innrømmer veteranene at de ikke er like begeistret for alt ved dagens utgave av programmet.
I podkasten «Rød Løper: Dansefeber» forteller de at de savner mer klassisk dans, tydeligere teknikk og skarpere tilbakemeldinger fra dommerne.
Moholt sier rett ut at hun kan bli skuffet når showet tar mer plass enn selve dansen.
Savner den klassiske jiven
Moholt har et sterkt forhold til ballroom og sportsdans, og mener enkelte danser har mistet noe av sitt opprinnelige uttrykk.
– Jeg elsker å se en original wienervals eller jive, og blir kanskje litt skuffet når jeg ser på og tenker: «Å nei, han hadde jo ingen jive-trinn i jiven sin».
Hun forstår samtidig hvorfor TV-produksjonen ønsker å lage store show.
– Det er klart for seeren så er det kjempegøy med show, men for oss som elsker ballroom og sportsdans så har du lyst til å se at de danser jive.
– Da blir jeg kjempeskuffa
For Moholt handler det også om detaljene.
Hun savner de tydelige kjennetegnene som gjør at en dans faktisk ser ut som den stilen den skal forestille.
– Det skal være ordentlige skarpe jive kicks og det skal være den «tikkinga» i kroppen.
Når dette mangler, reagerer hun.
– Hvis jeg ikke får det så blir jeg kjempeskuffa.
Filipenko reagerer på utviklingen
Egor Filipenko er enig.
Han trekker blant annet fram at latinsko stadig oftere droppes i programmet.
For ham er ikke problemet at produksjonen prøver noe nytt én gang iblant, men at unntakene etter hvert har blitt normalen.
– Sorry as, det er helt lov å gjøre det en gang, men nå har det blitt en standard.
Filipenko mener grensene mellom de tradisjonelle stilartene har blitt mer uklare.
– Nå er det sånn, er det rumba eller er det vals?
Og legger til:
– Da mener jeg at det har glidd litt ut i at «vi bare skal fornye oss».
Mener dommerne er for snille
Den tidligere proffdanseren og dommeren er også kritisk til måten deltakerne blir bedømt på.
Han mener dagens dommerpanel ofte er for forsiktig i tilbakemeldingene.
– Alt skal være så oppmuntrende hele tida.
Han reagerer også på at poengene ofte ligger høyt.
– Alle skal få åtte og ni, og alle var flinke.
Filipenko mener det burde være mer rom for ærlige vurderinger.
– Det er lov å si: «Vet du hva, dette var kanskje ikke din dans».
Savner konkrete råd
For Filipenko er poenget ikke å være hard for hardhetens skyld.
Han ønsker at deltakerne skal få konkrete ting de kan forbedre til neste sending.
– At man gir en tydelig tilbakemelding som de faktisk kan jobbe med til neste uke, har jeg egentlig ikke sett de siste åra.
Moholt mener også at dette var en svært viktig del av programmet tidligere.
Kunne trene på kommentarene hele uka
Hun husker hvordan deltakerne tidligere tok dommernes kommentarer med seg direkte inn i treningsuka.
– Dommertilbakemeldingene betyr jo alt når man kommer tilbake på søndag og skal starte med en ny dans.
Hun beskriver hvordan man kunne gå gjennom punktene ett for ett.
– «Okei, hva var det de sa? Jeg må jobbe holdningen min, armene mine og neste gang må jeg mer ned i gulvet».
Så brukte man uka på akkurat dette.
– Så bruker man hele uka på å trene på det, så kommer man tilbake også sier dommerne: «Nå ser jeg at du har fått til å danse ned i gulvet».
Husker fortsatt én kommentar fra 2006
Moholt vet selv hvor mye slike tilbakemeldinger kan bety.
Hun vant «Skal vi danse» sammen med Bjørn Wettre Holthe i 2006.
En kommentar fra dommer Trine Dehli Cleve sitter fortsatt igjen.
– Jeg husker til og med fra 2006 at Trine Dehli Cleve sa at jeg hadde så pene vrister.
Moholt innrømmer at hun fortsatt kan tenke på dette når hun danser.
– Noen ganger når jeg danser, tenker jeg fortsatt på at Trine Dehli Cleve synes jeg hadde pene vrister. Du tar det så til deg.
Kritikken kommer fra kjærlighet til programmet
Moholt understreker at hun ikke kritiserer «Skal vi danse» fordi hun har mistet interessen.
Tvert imot kommer reaksjonene fra et sterkt forhold til konseptet.
Hun var programleder i ti år og har selv vært deltaker to ganger.
Filipenko har på sin side vært en del av programmet i 15 år, både som profesjonell danser og dommer.
De kjenner derfor formatet svært godt fra innsiden.
TV 2 forsvarer endringene
TV 2 mener på sin side at utviklingen er bevisst.
Pressesjef Jan-Petter Dahl forklarer at programmet ønsker å vise fram mange forskjellige dansestiler og samtidig utfordre deltakerne.
– «Skal vi danse» har som ambisjon å presentere et bredt spekter av dansesjangre for et stort publikum, og vi tester stadig ut nye sjangre for å berike programmet og utfordre deltakerne.
Han minner samtidig om at dette først og fremst er et underholdningsprogram.
– Samtidig er det viktig å understreke at dette er et underholdningsprogram, der kjendiser på kort tid skal lære seg nye danser og vise dem frem for TV-seerne.
Ikke alltid som i konkurransedans
TV 2 peker også på at koreografiene må tilpasses både deltakerne og TV-formatet.
– Koreografier og dansestiler tilpasses derfor TV-formatet, deltakernes nivå og kveldens tema.
Dermed vil ikke alle danser nødvendigvis følge de samme kravene som i profesjonell konkurransedans.
– De vil ikke alltid gjenspeile hver sjanger fullt ut slik de utføres i konkurranse- eller fagmiljøene.
Forsvarer dommerpanelet
Kanalen er heller ikke enig i at dommerne har blitt for forsiktige.
Dahl sier TV 2 er godt fornøyd med arbeidet deres.
– Vi opplever at de både gir tydelige tilbakemeldinger og kommer med gode innspill om hva deltakerne kan jobbe videre med og forbedre.
Dermed står to syn mot hverandre.
Moholt og Filipenko savner mer tradisjonell dans og skarpere faglige vurderinger, mens TV 2 mener fornyelsen er en naturlig del av et program som først og fremst skal underholde et stort publikum.
