Bertine Zetlitz, 51, er inne i en periode der svært mye av det gamle plutselig møter noe helt nytt.
Hun har brukt sommeren på å hente fram låter fra nesten hele karrieren, hun har funnet ny energi i samarbeidet med en artist fra en helt annen generasjon, og det andre norskspråklige albumet hennes, «La oss snakke om været», er ute på strømmetjenestene.
Neste år er det 30 år siden hun for alvor begynte reisen som plateartist.
Og et råd hun en gang fikk av Kari Bremnes, har begynt å gi ekstra mening.
– «Bare bit deg igjennom 40-åra, så kommer 50-åra. Da løsner det igjen».
Bertine mener Bremnes visste nøyaktig hva hun snakket om.
– Det er nå det skjer!
Fra Egertorget til et nytt kapittel
Veien fram til dagens Bertine Zetlitz har vært lang og full av svært forskjellige musikalske omveier.
Som tenåring sto hun og spilte på Egertorget. Hun har også fortalt hvordan hun nærmest campet utenfor kontoret til Sidsel Endresen for å få sangtimer.
Senere kom en karriere der hun beveget seg mellom trip-hop, elektronisk pop, jazz og etter hvert norskspråklig pop.
På debutalbumet «Morbid Latenight Show» i 1998 var uttrykket både mørkt, elektronisk og eksperimentelt.
I dag har hun igjen beveget seg inn i et nytt landskap.
«La oss snakke om været» er hennes andre album på norsk og inneholder en mer hiphop-inspirert pop-poesi enn mye av det publikum først forbinder med henne.
Gammelt materiale har fått nytt liv
I sommer har Zetlitz spilt både festivaler og klubbkonserter rundt om i Norge.
Hun avsluttet denne delen av turneringen på Parkteatret i Oslo 10. september.
Der fikk publikum ikke bare de mest kjente låtene.
Også materiale som nærmest hadde forsvunnet etter utgivelsen, har plutselig begynt å fungere foran et livepublikum.
Et godt eksempel er «Soft Hurt».
Låten kom i 2022 og ble laget sammen med Martin Sjøli og Jonas Lie Theis, men fikk aldri noen stor satsing rundt seg.
Fire år senere har situasjonen endret seg.
På konsertene har hun blant annet blandet låten med Robin S-hiten «Show Me Love», og reaksjonene har fått henne til å se på sangen med nye øyne.
– Det var mange som sendte meldinger og spurte om det samme!
Vil ta «Soft Hurt» med videre
Zetlitz forteller at «Soft Hurt» i sin tid nærmest bare ble sluppet og liggende.
– Det er jo en låt som av en eller annen grunn ikke ble jobbet med i det hele tatt.
Nå synes hun det har vært inspirerende å hente slike låter fram igjen og plassere dem sammen med resten av katalogen.
Og «Soft Hurt» kan også peke mot det som kommer etter den nye norske platen.
– Jeg tenker at «Soft Hurt» er noe av det jeg skal ta med meg videre nå.
Hun avslører samtidig at hun allerede har tanker om neste prosjekt.
– Jeg har lyst til å lage et album som er på engelsk etter «La oss snakke om været», og gjerne noe som er litt mer elektronisk.
Den nye plata finnes foreløpig bare digitalt
«La oss snakke om været» er i første omgang en digital utgivelse.
Zetlitz har ikke laget noen fysisk utgave av albumet.
– Det er bare Spotify, rett og slett.
Hun utelukker likevel ikke at det kan forandre seg.
En vinylutgave frister.
– Det hadde vært gøy å gi den ut på vinyl.
Det finnes foreløpig ingen konkret plan, men samtalen om fysiske formater får henne tydeligvis til å begynne å tenke.
CD-formatet mener hun er relativt smalt, men hun viser samtidig til Sa_G, som nylig valgte å gi ut albumet sitt på CD.
– Det var jo dritkult.
Fant ny energi sammen med Sa_G
Forbindelsen mellom Bertine Zetlitz og rapperen Sa_G, som egentlig heter Gunhild Roel Jønnum, har blitt en viktig del av det nye kapitlet.
Zetlitz hadde fulgt med på den yngre artisten lenge.
Særlig singelen «VOGUESIGG» gjorde inntrykk.
– På et eller annet vis har hun minnet meg litt om meg selv på den alderen, i forhold til hvor kompromissløs hun er i uttrykket sitt.
Da begge skulle opptre på Piknik i Parken i sommer, begynte de å kommunisere gjennom sosiale medier.
Bertine luftet da ideen om at noen burde hente fram «Fake Your Beauty» og gjøre noe helt nytt med den.
Svaret fra Sa_G var kort:
– «Det skjer».
Så ble det helt stille
Etter den meldingen hørte Zetlitz ingenting på en stund.
Så kom det plutselig en ny invitasjon.
– «Hei, vil du komme med i kollektivet på Majorstua?»
Bertine var ikke vanskelig å be.
– Og da kom jeg løpende.
Hun hadde ikke engang de gamle originalsporene til «Fake Your Beauty» tilgjengelig lenger.
– Jeg hadde ikke de gamle tracksene, jeg aner ikke hvor de er.
Løsningen ble å sende over livefiler.
Omtrent halvannen uke senere kom resultatet tilbake.
– Jeg satt i bilen og skrek
Den nye versjonen traff Bertine umiddelbart.
– Jeg spilte den i bilen, og bare skrek, for jeg synes det var så kult!
Samarbeidet ble også personlig inspirerende.
Aldersforskjellen mellom dem er stor. Bertine påpeker selv at hun er omtrent like gammel som moren til Sa_G.
Men musikalsk opplevde hun ikke generasjonsgapet som noen hindring.
– Det med musikk, det er altså så transcendentalt.
Hun forteller at møtet minnet henne på hvorfor hun fortsatt blir så oppslukt av kreative prosesser.
Og når det gjelder «Fake Your Beauty», var følelsen klar:
– Jeg visste at «Fake Your Beauty» ikke var tom. Jeg hadde lyst til å vri opp kluten en gang til.
Husker en helt annen tid for kvinnelige artister
Samarbeidet med Sa_G har også fått Bertine til å reflektere over hvordan musikkbransjen har forandret seg.
Hun opplever at yngre kvinnelige artister i større grad støtter hverandre enn da hun selv var på vei opp.
– Jeg hadde jo ikke det.
Hun husker hvordan kvinnelige artister gjerne ble satt opp mot hverandre.
Anne Grete Preus skal en gang ha fortalt Bertine at også hun hadde blitt advart om at «nå kommer det en ny».
Den nye var Bertine.
– Det var sånn vi snakket om andre kvinnelige artister. Det var ikke plass til mer enn én på toppen.
Det står i sterk kontrast til det hun opplever nå.
– Med de nye jentene så opplever jeg en sånn ekte storsinnethet og et ønske om at vi alle skal få det til.
Hun innrømmer at hun ikke trodde hun skulle bli så revet med igjen.
– Som jeg trodde at jeg som gammel sirkushest ikke skulle la meg rive med av, men det har jeg faen meg gjort. Og det er jeg så glad for.
«Fake Your Beauty» ble en av de store
«Fake Your Beauty» har en helt spesiell plass i Zetlitz-katalogen.
Den kom på albumet «Rollerskating» i 2004.
Året før hadde «Sweet Injections» gitt henne «Girl Like You».
På denne tiden var hun blant Norges aller største popartister.
I desember 2004 delte hun Oslo Spektrum med Lene Marlin og Morten Abel.
Samtidig begynte enkelte av låtene å få oppmerksomhet utenfor Norge.
«Girl Like You» slo spesielt godt an i Hellas, mens «Fake Your Beauty» fikk radiospilling i Tyskland.
Men det store internasjonale gjennombruddet kom aldri.
Var klar for «totalt verdensherredømme»
Zetlitz legger ikke skjul på at ambisjonene en gang var enorme.
Allerede tidlig i karrieren ble hun intervjuet under en overskrift om «totalt verdensherredømme».
Hun ler av formuleringen i dag, men innrømmer samtidig at ønsket faktisk var der.
Debutalbumet ble distribuert av kanadiske Nettwerk i Nord-Amerika, og hun fikk også spille på Lilith Fair, den omreisende festivalen med kvinnelige artister.
Det ga henne blant annet muligheten til å havne på samme arrangement som Suzanne Vega.
For en artist som selv hadde stått på Egertorget og spilt Vega-låter, var opplevelsen enorm.
– Det var helt utrolig.
Hun forteller at artistene hun oppfattet som nærmest uoppnåelige viste seg å være svært inkluderende.
– Alle de uoppnåelige artistene kom plutselig bort for å slå av en prat, og de kom og så konsertene mine, før de selv skulle spille.
Satset stort – så raste planene
En internasjonal lansering var på et tidspunkt langt mer enn bare en løs idé.
Bertine forteller at hun var blitt prioritert internasjonalt av EMI.
Det ble holdt møter om hvordan livet kunne komme til å endre seg, og foreldrene hennes var til og med involvert.
– Hvordan blir livet nå, liksom?
Så traff store endringer platebransjen.
EMI fikk problemer, ansatte forsvant, og samtidig sto musikkbransjen midt i overgangen mellom fysiske formater og den digitale framtiden.
– Og så falt alt i fisk.
Det ble arrangert showcase på Smuget for internasjonale gjester, og mye arbeid var allerede lagt ned.
Hun legger ikke skjul på at det var tungt da hun forsto at satsingen ikke kom til å bli slik det var planlagt.
Norsk suksess tok over
Likevel fikk den mislykkede internasjonale satsingen en uventet konsekvens.
Den åpnet dører til mennesker som senere ble viktige på «Sweet Injections».
Albumet ble en stor suksess i Norge.
Bertine anslår at hun turnerte sammenhengende i rundt sju måneder.
Dermed hadde hun heller ikke mye tid til å sitte hjemme og sørge over verdenskarrieren som ikke ble noe av.
Var «isprinsessen» – og brukte det som beskyttelse
Tidlig i karrieren fikk Bertine også et tydelig offentlig image.
Hun ble omtalt som en «isprinsesse».
Det kunne høres kjølig ut, men i ettertid er hun nærmest takknemlig for merkelappen.
Som helt ung var hun langt mer åpen og lite bevisst på hvordan ting hun sa kunne bli brukt.
Hun husker en periode der hun nærmest bare dukket opp på steder og lot ting skje.
– Man bare befant seg steder, på en måte.
Hennes egen grunnregel var egentlig enkel:
– Det handler om å være snill. Og ikke være en ass.
Men etter hvert begynte hun å beskytte seg mer.
– Jeg har brent meg nok
Zetlitz forteller at hun gjennom årene flere ganger har møtt mennesker som ble overrasket over hvor hyggelig hun var sammenlignet med forestillingen de hadde om henne.
Hun mener selv at distansen delvis var bevisst.
– Den distansen jeg forsøkte å skape for å beskytte meg selv, den var jo ikke på plass i starten.
Med årene ble hun mer forsiktig.
– Jeg tror jeg har brent meg nok til å være forsiktig.
Samtidig sier hun at hun ikke egentlig føler seg feilframstilt av pressen.
– Nei, jeg har følt meg veldig forstått.
«Isprinsesse»-rollen ble til slutt noe hun kunne bruke som et skjold.
– Jeg er egentlig veldig takknemlig for at jeg på en måte kunne beskytte meg selv med det imaget.
Husker vill konsert i København
Da «Beautiful So Far» kom, hadde hun også begynt å spille mer utenfor Norge.
Albumet ble laget med produsent Tore Johansson i Malmö.
En av konsertene hun fortsatt husker godt, fant sted på Lille Vega i København høsten 2000.
Responsen var så sterk at publikum nektet å gi seg etter at konserten var ferdig.
– Vi hadde ikke flere låter.
Hun mener de til slutt måtte gå ut igjen og spille noe på nytt.
Og bakerst i salen skal medlemmene av Aqua ha stått.
På den tiden var det, som hun selv påpeker, en stor begivenhet.
Havnet midt i striden om kopisperre
Med «Sweet Injections» kom også en konflikt hun ikke egentlig hadde ønsket å være del av.
Plata var utstyrt med kopisperre, og Bertine ble i praksis stående som et synlig ansikt i diskusjonen.
Selv sier hun at hun den gangen prøvde å holde seg unna bransjepolitikken.
– Jeg var bare opptatt av å lage musikk.
Hun beskriver seg selv som litt naiv og sier hun allerede brukte mye energi på å sikre at hennes egen musikk ikke ble formet til noe annet enn det hun ønsket.
Derfor hadde hun liten kapasitet til å engasjere seg i spørsmål om kopisperre.
Signerte en piratkopi uten å tenke seg om
Midt i kontroversen oppsto en ganske absurd episode.
Bertine satt på Platekompaniet og signerte plater da en mann kom fram med en piratkopi.
Hun reagerte ikke på det.
– Jeg tenkte ikke over det og signerte i vei.
Det ble raskt fanget opp.
– Jeg fikk kameraer i fjeset av et sladreprogram.
Daværende manager Per Eirik Johansen skal imidlertid ha klart å stoppe saken før den utviklet seg videre.
Pandemien stoppet et helt prosjekt
Mange år senere var Bertine klar for enda en musikalsk kursendring.
Sammen med Bugge Wesseltoft hadde hun laget «Closer», som kom i 2020.
Der ble materiale fra hele karrieren pakket inn i en langt mer minimalistisk jazzdrakt.
Koblingen til jazz var heller ikke helt ny.
Allerede på «Morbid Latenight Show» fra 1998 avsluttet hun albumet med en jazzballade sammen med Bugge Wesseltoft, Bendik Hofseth, Arild Andersen og Jon Christensen.
Med «Closer» skulle denne siden av Bertine få langt større plass.
En konsert i Operaen var utsolgt, og en omfattende kulturhusturné var booket.
Så kom pandemien.
Alt stengte.
– Jeg tror jeg bare rent mentalt sjekket ut, da. Rett og slett.
Kalte samarbeidet «voksenopplæring»
Selv om turneen forsvant, fikk prosjektet stor betydning.
– Det Bugge-samarbeidet var et ønske om å forsøke å gjøre noe helt annet.
Hun beskriver det som:
– En slags voksenopplæring for meg.
Under pandemien begynte hun også å arbeide mer systematisk med selve stemmen.
Datteren hadde sangtimer via Skype, og Bertine endte med å spørre om hun kunne få være med.
– «Kan ikke jeg også få noen sangtimer?»
Dermed brukte hun nedstengningen til noe helt annet enn hun først hadde planlagt.
– Jeg brukte pandemien til etterutdanning.
Ville ikke lenger bare «flyte» på imaget
For Bertine handlet sangtimene om en erkjennelse.
Hun kunne ikke fortsette resten av karrieren bare ved å lene seg på særpreget hun hadde som ung artist.
– Mitt image har alltid vært at det skal være litt rart og uperfekt.
Men å bli eldre endret måten hun så på håndverket.
– Når du er 50, vel, du kan godt være rar og quirky, men i bunnen må du kunne håndverket ditt.
Hun begynte derfor å øve teknikk flere ganger i uka.
Det har gjort stor forskjell, mener hun.
– Jeg blir aldri Mariah Carey
Bertine er samtidig helt avslappet på at stemmen hennes aldri skal bli noe den ikke er.
– Jeg kommer aldri til å bli noen Mariah Carey, det har jeg slått meg til ro med.
Men det er heller ikke målet.
Poenget er å forstå sang som håndverk og holde stemmen i gang også fysisk.
– Bare det å se det for det håndverket det er, det er viktig.
Musikalsk plasserer hun seg selv et sted mellom to svært forskjellige inspirasjonskilder.
Tracy Chapman er én.
Annie Lennox er en annen.
– Jeg er liksom i krysset mellom Tracy Chapman og Annie Lennox.
Hun elsker synthmusikk, men vil samtidig formidle noe med tekstene.
Sang faktisk på norsk allerede i 1997
Selv om Bertine lenge var sterkt forbundet med engelskspråklig pop, dukket norsk opp svært tidlig.
Hennes første gjesteopptreden på en annen artists utgivelse var på «taxi-mixen» av Ym «Store Aleksander» i 1997.
Kai Lundewall, som spilte trommer i Ym, var kjæreste med en venninne av henne.
Dermed kom forespørselen.
– De visste jo at jeg sto og spilte på Egertorget.
Remiksen ble produsert av David Eriksen i mars 1997, og på omslaget sto det at Bertine opptrådte med tillatelse fra EMI.
Hun understreker at det ikke lå noen stor karriereplan bak gjesteopptredenen.
– Jeg tenkte nok «så gøy, det vil jeg gjerne», og «dette kan jeg ikke, det prøver jeg».
Lundewall ble senere også med i bandet hennes.
Norskplata kom kanskje for tidlig
Bertines første hele album på norsk, «Tikamp», kom i 2015.
Hun har senere fått høre at timingen kanskje var litt for tidlig.
Journalist og DJ Pia Skevik sa til henne:
– «Du var for tidlig ute i 2015».
Kort tid senere skulle den store bølgen med norskspråklig pop for alvor vokse fram.
«Tikamp» fikk gode anmeldelser, men Bertine opplevde at folk ikke helt visste hvor de skulle plassere henne.
– Så det falt litt mellom to stoler.
Nå har hun altså vendt tilbake til norsk igjen med «La oss snakke om været».
Gir ut på sitt eget BZ Records
Det nye albumet kommer gjennom BZ Records.
Det er Bertines eget selskap.
Hun samarbeider samtidig med Warner gjennom en distribusjonsavtale og trekker fram Leni Rugsveen som en viktig støttespiller.
– Jeg og managementet mitt gjør det meste.
Selv om hun ikke er en tradisjonell fullt signert Warner-artist, opplever hun at oppfølgingen er sterk.
Situasjonen er svært annerledes enn tidligere i karrieren.
Eier ikke store deler av den gamle katalogen
Bertine legger ikke skjul på at hun var en del av en musikkbransje der artistene ofte hadde langt mindre kontroll over egne innspillinger.
– Som en god gammeldags plateartist i Norge, så eier jeg jo ingenting selv, bortsett fra de siste utgivelsene mine.
Hun trekker fram Robyn som et eksempel på en artist som tidlig var langt mer bevisst på eierskap og kontroll.
Bertine startet ikke sitt eget Konichiwa Records etter debutalbumet.
Hun fulgte den tradisjonelle modellen.
I dag er hun mer bevisst.
Husker tiden da plateselskapet ba dem bruke mer penger
Forskjellen mellom musikkbransjen da og nå illustreres godt av det Bertine husker fra arbeidet med Fred Ball på «Rollerskating» og «My Italian Greyhound».
På et tidspunkt skal plateselskapet ha reagert på at forrige prosjekt hadde blitt for billig.
Beskjeden var omtrent at de ikke engang hadde brukt hele budsjettet.
Nå måtte de bruke mer.
– Det var living large i alle ledd.
Artisten fikk forskudd.
CD-ene solgte.
– Business was good!
Men Bertine peker på en mindre glamorøs side av regnestykket:
Når kostnadene til slutt skulle gjøres opp, var det artistene som betalte.
– Jeg er fremdeles et surrehue
I dag styrer hun mer selv.
Men hun vil ikke framstille seg som en kald og kalkulerende forretningsperson.
– Jeg er fremdeles et surrehue av en skapende sjel.
Hun beskriver seg selv som en person som arbeider inne i sin egen kreative boble.
Ved siden av seg har hun en manager hun har hatt tillit til i 30 år.
Det gjør at Bertine kan konsentrere seg om musikken, samtidig som noen andre passer på forretningssiden.
Forskjellen er at hun selv også følger bedre med nå.
– Jeg er mer bevisst nå.
Barna skapte et tydelig skille
Når hun snakker om den tidlige karrieren, kan hun fortsatt formulere seg som om den perioden tilhører en annen versjon av henne selv.
På spørsmål om det finnes et tydelig før og etter, lander hun på én ting:
Barna.
Før dem var musikken altoppslukende.
Karrieren var hele livet.
Nå er forholdet annerledes.
Likevel føler hun samtidig at hun jobber mer med musikk enn på svært lenge.
Og kanskje var det nettopp dette Kari Bremnes forsøkte å fortelle henne.
At 40-årene bare måtte gjennomleves før noe nytt åpnet seg.
Ser framover igjen
Det er derfor lite som tyder på at 30-årsmarkeringen skal bli et nostalgisk punktum.
Tvert imot.
Hun vil lage mer musikk.
Hun vurderer et nytt engelskspråklig og mer elektronisk album.
Gamle låter får nye liv på scenen.
Sa_G har blåst energi inn i «Fake Your Beauty».
Og albumet «La oss snakke om været» er akkurat sluppet.
februar 2027 starter Bertine Zetlitz dessuten en ny Norgesturné på Sentrum Scene.
Etter flere tiår med oppturer, planer som falt sammen, bransjeendringer, pandemi, nye språk og helt nye samarbeid virker 51-åringen mer motivert enn på lenge.
Da spørsmålet til slutt kommer om dette virkelig er øyeblikket hun har ventet på, nøler hun ikke.
– Det er nå det skjer!
