Marius Borg Høiby trodde han skulle bli løslatt mandag, men i stedet ble varetektsfengslingen på Skaugum forlenget med fire nye uker.
I forkant hadde politiet allerede jobbet med en mulig løsning med omvendt voldsalarm. Det var blant annet utarbeidet et detaljert kart over områder hvor Høiby kunne og ikke kunne oppholde seg dersom han ble løslatt.
Restriksjonene ville vært omfattende.
Store deler av Oslo var lagt inn som forbudssone.
Bare enkelte områder i øst skulle være åpne
Dersom Høiby hadde blitt løslatt med omvendt voldsalarm, ville han hatt svært begrenset bevegelsesfrihet i hovedstaden.
Områdene som skulle være tilgjengelige for ham lå hovedsakelig øst i Oslo.
Blant stedene som var åpne var Alna, Manglerud, Østre Aker og Ryen.
Det kan også ha vært noen få andre områder, men hele politiets kart er ikke offentlig kjent.
Resten av store deler av byen skulle være utilgjengelig for ham.
Forsvareren vil ikke si hva Høiby synes
Høibys forsvarer Petar Sekulic ønsker ikke å kommentere detaljene rundt forbudssonene eller hvordan klienten selv reagerte på dem.
– Det kan vi komme tilbake til når og hvis dette blir aktuelt igjen, sier han.
Forbudssonene var altså ikke bare en teoretisk skisse.
Politiet hadde kommet langt i det praktiske arbeidet med en mulig løslatelse.
Sonene skulle beskytte ekskjæresten
Bakgrunnen for varetektsfengslingen er at retten mener det foreligger fare for nye lovbrudd mot ekskjæresten Høiby er dømt for vold mot, omtalt som Frogner-kvinnen.
Han er ilagt besøksforbud mot henne.
En omvendt voldsalarm er laget nettopp for å beskytte den personen som omfattes av besøksforbudet.
Det betyr at den som bærer fotlenken ikke kan bevege seg inn i bestemte områder hvor den beskyttede personen bor eller ferdes.
Koordinater legges direkte inn i fotlenken
Systemet bygger på geografiske grenser.
Politiadvokat Hilde Hermanrud Strand har forklart hvordan det fungerer.
– Det er kartkoordinater, og det er det som legges inn på fotlenka. I dette tilfellet blir det Oslo, fordi det er basert på fornærmedes bo- og arbeidssted.
Hun understreker at sonene skal tilpasses beskyttelsesbehovet i den enkelte saken.
Dermed kan ett område være tillatt, mens et annet bare noen gater unna kan utløse alarm.
Alarmen går automatisk
Omvendt voldsalarm fungerer motsatt av en tradisjonell voldsalarm.
Det er ikke personen som trenger beskyttelse som bærer alarmen.
Det er personen som er underlagt forbudet.
Fotlenken veier rundt 180 gram og registrerer hvor vedkommende befinner seg.
Dersom personen beveger seg inn i et forbudt område, sendes det automatisk varsel til politiet.
Politiets responstid avgjør størrelsen på sonene
Forbudssonene lages også med tanke på hvor raskt politiet kan komme fram dersom alarmen utløses.
Hans Christian Dragvoll, fagansvarlig for voldsalarmer i Øst politidistrikt og nasjonal fagforvalter for ordningen, forklarer praksisen på generelt grunnlag.
I Oslo og Øst politidistrikt legges sonene ofte slik at personen som bærer alarmen normalt skal bruke mellom 20 og 25 minutter fra grensen krysses til vedkommende kan nå fram til den beskyttede personen.
Samtidig må politiet ta høyde for at en person som med vilje bryter forbudet, kanskje ikke følger fartsgrensen.
Derfor bør politiets faktiske responstid være betydelig kortere.
– Fra alarmen går til politiet er på stedet, bør derfor være under 12 minutter, forklarer Dragvoll.
Hele områder kan bli stengt
Hvor store sonene blir varierer enormt fra sak til sak.
– Forbudssonene kan være nærmest hele landet til bare noen få kvartaler, men hovedvekten er at det er et stort område som er forbudt. Det er det vanlige.
Dragvoll understreker samtidig at hensynet først og fremst ligger hos den som skal beskyttes.
– Det er mer uvanlig at man tar hensyn til utøveren, sier han.
Det kan bety svært store praktiske konsekvenser for den som må bære alarmen.
Kan gis unntak i spesielle situasjoner
Det finnes likevel mulighet for unntak.
Dersom noen må gjennom en forbudssone av en konkret og nødvendig grunn, kan politiet gjøre en vurdering.
– Skal du ut og fly og må til Gardermoen, kan man vurdere at det er greit at du kan ta flytoget eller kjøre gjennom, forklarer Dragvoll.
Han viser til at det siden 2012 bare har vært en håndfull forsøk på å bryte forbudssoner.
Det gjør det også lettere å vurdere praktiske unntak når behovet er reelt.
Ble bedt om å måle ankelen
Under fengslingsmøtet kom det fram at Høiby hadde fått svært konkrete spørsmål om en eventuell løslatelse.
Allerede 6. august fikk han spørsmål fra politiet om vilkårene og de praktiske forholdene rundt en mulig overgang til omvendt voldsalarm.
Han fikk også se et detaljert kart over oppholdsforbudene.
I tillegg ble han bedt om å sende inn nøyaktig mål på ankelen.
Dermed oppfattet Høiby at alt lå til rette for at den eksisterende fotlenken skulle erstattes med en omvendt voldsalarm mandag 10. august.
Slik gikk det ikke.
I stedet ble fengslingen forlenget
Påtalemyndigheten besluttet i stedet å be om fire nye uker med varetektsfengsling.
Både Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett har kommet til at vilkårene for videre fengsling fortsatt er til stede.
Politiadvokat Hilde Hermanrud Strand har forklart at politiet faktisk undersøkte muligheten for omvendt voldsalarm, men at påtalemyndigheten etter en ny vurdering mente det var for tidlig med løslatelse.
Lagmannsretten har samtidig forståelse for at Høiby trodde løslatelsen var nært forestående.
Retten forstår forventningen hans
I kjennelsen skriver lagmannsretten:
«Lagmannsretten mener det er forståelig at Høiby, basert på den beskrevne og dokumenterte kontakten med politiet, hadde en forventning om å bli løslatt mot besøks-/kontaktforbud med OVA».
Men retten mener ikke denne forventningen endrer vurderingen av gjentakelsesfaren.
At politiet på et tidspunkt undersøkte muligheten for løslatelse betyr derfor ikke at vilkårene for varetekt senere falt bort.
Resultatet er at Høiby fortsatt må være fengslet med elektronisk kontroll på Skaugum.
331 personer har fått omvendt voldsalarm i år
Ordningen brukes stadig oftere.
Så langt i 2026 har 331 personer fått omvendt voldsalarm.
315 av dem har fått det som følge av besøksforbud med elektronisk kontroll.
De øvrige 16 har en rettskraftig dom om kontaktforbud.
Bare i Oslo politidistrikt har 70 personer fått omvendt voldsalarm i løpet av året.
69 av disse tilfellene er knyttet til besøksforbud.
Gjennom hele 2025 var tallet på landsbasis 402.
Noen må til og med flytte hjemmefra
Dragvoll mener ordningen har hatt god effekt, men understreker at hver enkelt sak må vurderes konkret.
Størrelsen på forbudssonene kan i enkelte tilfeller få dramatiske konsekvenser.
Noen må flytte fordi hjemmet deres ligger inne i området de ikke lenger har lov til å oppholde seg i.
Samtidig er ikke alle saker identiske.
– Kanskje er det ikke vold som er risiko, men brudd på besøksforbud eller stalking. Da kan man vurdere mindre soner, forklarer han.
Friheten ville uansett vært kraftig begrenset
Selv om Høiby hadde fått den løslatelsen han trodde var på vei, ville hverdagen vært langt fra fri.
Store deler av Oslo ville vært stengt for ham.
Han måtte ha forholdt seg til digitale grenser i fotlenken, automatisk varsling til politiet og eventuelle særskilte tillatelser dersom han måtte gjennom et forbudt område.
Nå ble heller ikke denne løsningen aktuell.
I stedet ble varetektsperioden forlenget.
Dermed sitter Marius Borg Høiby fortsatt på Skaugum, mens spørsmålet om omvendt voldsalarm kan komme opp igjen på et senere tidspunkt.
