Jenny Skavlan mener norske foreldre har blitt så redde for skader, søl og kaos at barn mister muligheten til å lære helt grunnleggende praktiske ferdigheter.
40-åringen vokste selv opp i et hjem der kreativitet fikk stor plass, også når aktivitetene innebar skarpe verktøy, maling, lim og en viss risiko for skrubbsår.
Nå frykter hun at dagens barn i stedet blir det hun kaller «fingerblinde».
– Kunst- og håndverkslærere melder om femteklassinger som ikke klarer å klippe. De klarer ikke å håndtere en saks. Og det er et samfunnsproblem, sier Skavlan.
– Jeg er stolt av arrene mine
Skavlan forteller at hun fortsatt har synlige minner etter barndommens mange kreative prosjekter.
– Jeg har mye arr på kroppen, og de er jeg stolt av. De er ikke fra idrett, men fra kreativitet.
Hun lærte å spikke før hun lærte å sykle.
Som barn brukte hun og familien blant annet stikksag til å skjære ut flammer som senere ble malt og festet på en olabil.
Hun har selv beskrevet oppveksten som en tid der det var «lav terskel for å bli løsemiddelskada eller miste en lem».
Formuleringen er humoristisk, men poenget hennes er alvorlig: Barn fikk prøve seg fram.
Mener foreldre har blitt for forsiktige
Skavlan mener pendelen nå har svingt for langt i motsatt retning.
Hun opplever at mange voksne forsøker å fjerne nesten all risiko fra barnas hverdag.
Resultatet kan bli at barna heller ikke lærer hvordan verktøy faktisk brukes.
Sammen med Fæbrik-kollega Ingrid Bergtun, 35, tok hun tirsdag opp bekymringen i møte med kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
De mener praktiske fag i norsk skole har blitt svekket, både når det gjelder ressurser, kompetanse og ambisjonsnivå.
Vokste opp med kreativitet rundt seg
For Skavlan har det praktiske alltid vært en naturlig del av livet.
Hun kommer fra en familie med sterke kreative tradisjoner.
Bestemoren hennes er vever, moren er utdannet kostymedesigner og arbeider nå med keramikk, mens programlederonkelen finner ro gjennom tegning.
Dermed var det heller ikke spesielt å ha materialer og prosjekter rundt seg hjemme.
Den samme friheten forsøker Skavlan nå å gi sine egne døtre.
– Det er kanskje det eneste stedet som jeg er ganske raus. For der husker jeg at mine foreldre var veldig rause.
Kjøpte billig sofa for å tåle kaoset
Skavlan og familien har bevisst lagt opp hjemmet slik at barna skal kunne få lov til å bruke det.
Hun mener det er vanskelig å oppmuntre barn til kreativ utfoldelse dersom foreldrene samtidig er livredde for at noe skal bli ødelagt.
– Når du har små barn, skal du kanskje ikke ha en kritthvit sofa til ekstremt mye penger.
Familiens egen sofa ble kjøpt brukt for 3000 kroner for rundt seks år siden.
– Den får kjørt seg, men det er ikke så farlig.
For Skavlan er spor etter barnas aktiviteter en del av hjemmet.
– Jeg liker å ha et hjem som bærer preg av at de har fått lov til å herje litt kreativt.
Sølvmaling i hele huset
Noen av favorittøyeblikkene med døtrene kommer når hele familien forsvinner inn i et prosjekt sammen.
Det kan være kostymer til karneval laget av pappesker, maling og materialer de finner hjemme.
– Da kan det være sølvmaling i nesten hele huset.
Hun mener mange barn kan holde seg opptatt svært lenge dersom de bare får tilgang til enkle materialer.
Papp.
Teip.
En stor eske.
Og gjerne limpistol.
– De brenner seg to ganger, så går det bra
Skavlan er heller ikke særlig redd for at limpistolen kan bli varm.
– La dem leke med papp og teip og en stor kasse. Og limpistol. Den er jo varm, men det klarer de. De brenner seg to ganger, og så går det bra.
Stikksag har døtrene hennes riktignok ikke fått bruke ennå.
Men spikking er allerede en del av repertoaret.
Og nå har hun droppet de ekstra forsiktige barneknivene.
– Nå blåser jeg i spikkeknivene for barn. Nå har vi avansert til skarpe kniver.
Vil at barna skal få kjede seg
Et annet område Skavlan er opptatt av er kjedsomhet.
Hun mener foreldre ikke bør behandle det som et problem som må løses umiddelbart.
Særlig ikke med skjerm.
– Hvis du bare avbryter kjedsomheten med skjerm, går du glipp av noen tilstander hjernen kan komme inn i som er så produktive og bra.
Derfor prøver hun ikke å servere en løsning når døtrene sier at de ikke har noe å gjøre.
– Når mine barn kommer til meg og sier at de kjeder seg, så sier jeg «Så spennende! Hva har du tenkt å finne på?».
Én time skjerm om kvelden
Døtrene er nå sju og ti år gamle.
Hjemme hos Skavlan gjelder en tydelig skjermregel.
De får én time om kvelden.
– Og det er ikke til forhandling.
Hun understreker samtidig at familien ikke følger regelen matematisk hver eneste dag.
– Selvfølgelig hender det at man skeier ut noen ganger, men det er grunnregelen.
Poenget er at skjermen ikke automatisk skal fylle hvert tomrom.
Femteklassinger som ikke kan bruke saks
Det som virkelig bekymrer Skavlan og Bergtun, er det de hører fra lærere.
Ifølge dem forteller kunst- og håndverkslærere om elever helt opp i femte klasse som strever med helt grunnleggende motoriske ferdigheter.
Noen klarer ikke å bruke en saks ordentlig.
For Skavlan er dette langt mer enn et lite skoleproblem.
– Det er et samfunnsproblem.
Bergtun mener også foreldrene må tørre å slippe barna litt mer til.
– Vi må tørre å gi en toåring en saks. Hva farlig kan skje med en barnesaks? Vi må tørre å slippe kontrollen litt.
Kunst og håndverk ga Skavlan mestring
For Skavlan selv ble de praktiske fagene et viktig fristed i skolen.
Det var der hun kunne bruke andre sider av seg selv enn dem som ble målt gjennom teori og bøker.
Hun opplevde mestring.
Først som voksen forsto hun hvor mye det faktisk hadde betydd for både selvfølelsen og utviklingen hennes.
Derfor frykter hun at barn mister noe viktig dersom kunst og håndverk reduseres til en aktivitet med lite utstyr og få muligheter.
Mener faget har blitt degradert
Både Bergtun og Skavlan mener kunst- og håndverksundervisningen mange steder har mistet ambisjonene.
De beskriver et fag som i for stor grad kan ende med enkel fargelegging framfor praktisk arbeid med materialer, verktøy og teknikker.
Bergtun forteller at de gjennom flere år har snakket med lærere som melder om for lite penger, for store elevgrupper og manglende kompetanse.
Hun peker også på at faglærere kan bli erstattet av ufaglærte når de går av med pensjon.
– De har ikke kompetanse i det de underviser i, sier hun.
Kritiserer en vag læreplan
Bergtun er selv utdannet lektor i matematikk og har også undervist i kunst og håndverk.
Hun mener læreplanen er så åpen at den ikke nødvendigvis sikrer praktisk kvalitet.
– Du kan nesten dekke målene i læreplanen med hva som helst, for den er så vag.
Det gjør det mulig å nå formelle mål uten at elevene nødvendigvis lærer særlig avanserte praktiske ferdigheter.
Hun mener det igjen viser at faget ikke har blitt prioritert høyt nok.
Handler ikke bare om å lage ting
For Skavlan er dette heller ikke først og fremst en kamp for at alle barn skal lære å lage perfekte produkter.
Prosessen er viktigere.
– Å skape en fjøl handler ikke nødvendigvis om tingen du skaper. Det handler om prosessene som skjer i hjernen.
Hun mener arbeid med hendene også kan ha betydning for psykisk helse.
Det kan gi konsentrasjon, mestring og en følelse av å faktisk få til noe konkret.
Praktiske fag kan løfte andre elever
Skavlan og Bergtun peker også på at skolen ikke fungerer likt for alle.
Barn som sliter med teoretiske fag kan blomstre når de får arbeide praktisk.
Da kan de få en arena der de opplever seg kompetente.
Den følelsen kan igjen påvirke motivasjonen i andre deler av skolehverdagen.
Derfor mener de praktisk-estetiske fag bør behandles som noe langt viktigere enn et avbrekk mellom «de ordentlige fagene».
Kunnskapsministeren erkjenner problemet
Kari Nessa Nordtun er enig i at norsk skole trenger et løft på det praktiske området.
Hun sier regjeringen allerede har satt i gang flere tiltak.
– Vi har gjort flere ting, og bygger stein for stein, men vi er overhodet ikke i mål.
Blant tiltakene er en utstyrspott på 191 millioner kroner øremerket praktiske fag.
Det er også satt av penger til kommuner som trenger bedre lokaler for undervisningen.
I tillegg er satsingen på lærernes etter- og videreutdanning styrket.
Fæbrik går inn i skolene
Skavlan og Bergtun jobber samtidig med sitt eget tiltak gjennom Fæbrik.
I høst lanserer de et pilotprosjekt med et ferdig undervisningsopplegg innen søm og reparasjon.
Skolene får digitalt materiale som kan skrives ut, i tillegg til videoguider.
Tanken er at materialet skal støtte både lærere og elever når de møter små problemer underveis.
– Vi vil jo ikke ta jobben fra lærerne, men vil hjelpe til med de små utfordringene som kan oppstå, sier Bergtun.
Prosjektet har fått kritikk
Undervisningsopplegget ble tidligere i år kritisert, særlig på grunn av prisen.
Bergtun svarte da at det egentlige problemet er hvor lite penger mange skoler har til kunst- og håndverksfaget.
Pilotprosjektet skal derfor også evalueres underveis.
Tilbakemeldinger fra skolene skal brukes til å utvikle opplegget videre.
– La dem leke
For Jenny Skavlan munner hele diskusjonen ut i et ganske enkelt råd.
Barn må få bruke hendene.
De må få rote.
De må få prøve.
De må få gjøre små feil uten at voksne griper inn med én gang.
Og de må få kjede seg lenge nok til at de selv finner ut hva de skal gjøre.
Hun mener ikke at barndommen skal være risikofri.
Hun mener den skal være levende.
