Det norske kongehuset befinner seg i en av sine mest krevende perioder på lenge.
Kong Harald er innlagt på Rikshospitalet. Kronprinsesse Mette-Marit er fortsatt i rehabilitering etter lungetransplantasjonen. Kronprins Haakon fungerer som regent, samtidig som familien håndterer flere andre belastende saker.
Utviklingen blir fulgt langt utenfor Norges grenser.
Den belgiske kongehuseksperten Wim Dehandschutter forteller at situasjonen ved det norske Slottet til og med har vært tema bak lukkede dører i Belgia.
– Det ble tatt opp at de stadig er under hardt press, sier han.
Samtidig er han imponert over hvor åpent det norske kongehuset kommuniserer med offentligheten.
Kong Haralds sykdom vekker bekymring i Belgia
Dehandschutter, 45, følger de europeiske kongehusene tett gjennom sitt arbeid i belgiske medier.
Nå bruker han mye tid på Norge.
Kong Harald, 89, er innlagt med en bakterieinfeksjon i blodet, og den belgiske eksperten forteller at utviklingen blir dekket omfattende i hjemlandet hans.
– Den norske kongefamilien skaper overskrifter nok en gang!
Han beskriver reaksjonene på kongens sykdom som sterke.
– Vi dekker dette omfattende. Jeg er overbevist om at den belgiske kongefamilien også følger nyhetene med stor bekymring.
Det finnes også en familierelasjon mellom kongehusene.
Tidligere kong Albert av Belgia, 92, er fetter av kong Harald.
Imponert over åpenheten
Det som kanskje overrasker Dehandschutter aller mest, er måten Slottet informerer om kongens helsetilstand.
– For en åpenhet!
Han peker spesielt på at det ble sendt ut flere oppdateringer mens situasjonen utviklet seg.
Søndag 23. august opplyste Slottet at kong Haralds tilstand hadde forverret seg.
At en slik melding kom i helgen og utenfor vanlig kontortid, mener Dehandschutter var svært spesielt.
– Det at det kom en ny oppdatering på helg og utenom kontortid var ganske oppsiktsvekkende.
– Ordet «forverret» var sensitivt
Kongehus er vanligvis forsiktige med medisinsk informasjon.
Derfor la den belgiske eksperten også merke til selve ordvalget.
Han mener Slottet må ha vært svært bevisst på hvor sterkt ordet «forverret» ville virke.
– Slottet må ha vært smertelig klar over at bruken av ordet forverret var svært sensitivt.
Likevel ble formuleringen brukt.
Dehandschutter mener det kan tolkes som et tegn på at man ikke ønsket å tone ned alvoret.
– At de likevel valgte denne formuleringen, kan tolkes som at det var såpass alvorlig at de ikke lenger kunne eller ville pynte på det.
Slottet er kjent med vurderingen, men ønsker ikke å kommentere.
Haakon har overtatt som regent
Mens kong Harald er sykmeldt, er kronprins Haakon, 53, regent på ubestemt tid.
Det betyr at han må ta et større ansvar for de kongelige og konstitusjonelle oppgavene.
Men dette skjer samtidig som privatlivet også krever mye.
Kongehusekspert Tove Taalesen mener situasjonen gjør kongehuset mer sårbart enn på lenge.
– Kongen har hatt flere helseutfordringer, kronprinsesse Mette-Marit har nettopp gjennomgått en lungetransplantasjon, og vi vet ennå ikke hvor mye hun kan arbeide framover.
Konsekvensen er tydelig.
– Da blir det veldig mye som hviler på kronprinsen.
– Ikke mange å spille på
Taalesen peker på at Haakon ikke bare skal fylle farens plass offentlig.
Han må også være til stede for familien.
– Kronprinsen trenger også å være mer til stede for Mette-Marit og familien.
Hvis kong Haralds sykdom varer lenge, kan arbeidsfordelingen bli vanskelig.
– Blir kongens sykdom langvarig, er det rett og slett ikke mange å spille på.
Dermed kan utfordringen bli større enn bare noen ekstra oppdrag i kalenderen.
Ingrid Alexandra kan få en ny rolle
Situasjonen har også aktualisert spørsmålet om prinsesse Ingrid Alexandra, 22.
Dersom verken kongen eller kronprinsen kan utføre rollen som statsoverhode, har regjeringen tidligere overtatt funksjonen.
Nå ligger det imidlertid an til en grunnlovsendring som kan gjøre det mulig for Ingrid Alexandra å tre inn som regent.
Stortinget skal stemme over forslaget 3. november.
Taalesen mener prinsessen allerede er forberedt på at slike oppgaver kan komme.
– Prinsessen er født inn i arverekken og oppdratt med vissheten om at hun en dag kan bli Norges dronning.
Hun legger til:
– Dette er en del av den oppgaven hun har blitt forberedt på hele livet.
Har allerede stått alene i offisiell rolle
Ingrid Alexandra har også begynt å få egne oppgaver.
Tidligere i år gjennomførte hun sin første offisielle reise alene, med besøk i Karasjok og Kirkenes.
Dermed er hun gradvis blitt mer synlig som en del av den kommende generasjonen i kongehuset.
Likevel er det Haakon som akkurat nå bærer det største ansvaret.
Norge ble tema på det belgiske slottet
Dehandschutter forteller at interessen for Norge ikke bare finnes i utenlandske aviser.
Etter det belgiske statsbesøket til Norge tidligere i år ble situasjonen rundt den norske kongefamilien diskutert også internt.
Kong Philippe og dronning Mathilde besøkte Norge i mars og møtte både kongeparet og kronprinsparet.
Etterpå skal det norske kongehusets belastninger ha blitt et tema bak lukkede dører.
– Det ble tatt opp at de stadig er under hardt press.
Stor kontrast mellom Norge og Belgia
Dehandschutter mener forskjellen mellom de to monarkiene er tydelig.
I Norge kan journalister i langt større grad komme tett på de kongelige.
Kong Harald og kronprins Haakon har også flere ganger svart på spørsmål fra pressen i perioder der det har stormet rundt familien.
Det ville vært svært uvanlig i Belgia.
– Selv om de belgiske kongelige gjerne beskrives som varme, er tilgangen for pressen ekstremt streng sammenliknet med i Norge.
Så kommer kontrasten:
– Kronprins Haakon og kong Harald har jo ofte stilt til korte intervjuer selv om det har stormet som verst rundt dem. Det skjer ikke i Belgia.
Haakon svarte selv da det stormet
Kronprinsen har flere ganger møtt pressen også når spørsmålene har vært krevende.
I februar var han til stede ved 40-årsjubileet til Oslo samiske barnehage.
Da svarte han blant annet på spørsmål knyttet til Mette-Marit og Jeffrey Epstein.
For Dehandschutter illustrerer slike situasjoner hvor annerledes kommunikasjonen er i Norge.
Belgia har begynt å kopiere Norge
Selv om det belgiske kongehuset fortsatt er langt mer lukket, mener eksperten at noen norske grep har begynt å påvirke dem.
Han har blant annet lagt merke til at den belgiske kongefamilien i større grad deler private bilder på sosiale medier.
– Jeg har bitt meg merke i at de følger Norges spor.
Han trekker fram bilder fra jul og bursdager.
– Det er en fin måte å komme nærmere folket på.
Sølvbryllupet ble eksempel på den norske linjen
august markerte Haakon og Mette-Marit 25 års ekteskap.
I stedet for en stor offentlig feiring delte Slottet flere bilder av parets liv sammen.
Blant annet ble private fotografier fra bryllupsreisen publisert.
For Dehandschutter er dette et godt eksempel på hvordan det norske kongehuset forsøker å skape nærhet til befolkningen uten å gi full tilgang til privatlivet.
Belgierne vil beholde mystikken
Samtidig tror han ikke Belgia kommer til å gå like langt.
Han beskriver de belgiske kongelige som svært opptatt av å beskytte distansen rundt monarkiet.
– De er livredde for å miste mystikken.
Kong Philippe stiller ifølge eksperten aldri opp til intervjuer.
Dronning Mathilde kan gjøre det i forbindelse med konkrete oppdrag, men samtalene skal da holde seg strengt til temaet for reisen eller arrangementet.
Alt utenfor dette kan bli stoppet raskt.
Norge velger en annen vei
Det norske kongehuset har valgt en langt mer åpen modell.
Og akkurat nå blir denne modellen satt på prøve.
Kong Haralds helse diskuteres fortløpende.
Mette-Marits rehabilitering påvirker kalenderen.
Haakon må fungere som regent samtidig som han skal ivareta familien.
Og Ingrid Alexandra kan i framtiden få et mer konkret ansvar dersom Grunnloven endres.
Likevel mener Dehandschutter at måten det norske folk blir holdt informert på, fortjener ros.
– Det er fint å se.
Han mener Norge viser at det er mulig å bevare et monarki og samtidig gi offentligheten mer innsyn.
Nå følger både han og resten av Europa utviklingen rundt kong Harald tett.
– Så følger vi med videre på kongen – og håper at alt går bra.
