Jan Thomas har sluttet å føle at han må forklare hvorfor han ikke drikker alkohol.
Den snart 60 år gamle TV-profilen forteller åpent om årene med spørsmål, kommentarer og forventninger fra andre – og om hvordan sosial angst har gjort festlige sammenhenger mer krevende enn mange kanskje har forstått.
I dag har han kommet til et punkt der han ikke lenger ønsker å unnskylde valgene sine.
– Jeg drikker ikke. Og jeg skylder ingen en forklaring på hvorfor.
Har hørt de samme spørsmålene igjen og igjen
Jan Thomas beskriver et sosialt press han har kjent på mange ganger.
Kommentarene kan virke små og uskyldige, men for ham har de tidligere truffet hardere enn folk kanskje har ment.
«Kom igjen da, du må jo leve litt».
«Skal du ikke kose deg?».
«Bare én da!».
«Hva har du egentlig i glasset?»
Han har hørt alle variantene.
Tidligere kunne slike bemerkninger få ham til å føle at det var han som skilte seg ut på feil måte.
Alkohol har aldri gitt ham ro
Jan Thomas nærmer seg 60 år og har skrevet to selvbiografier.
Der har han tidligere fortalt om hvordan alkohol og rus har vært en del av historien rundt ham helt siden barndommen.
Det har satt spor.
Han har også vært åpen om sosial angst, og for ham har alkohol aldri vært en løsning på uroen.
Snarere tvert imot.
Han beskriver at alkohol har gjort ham mer urolig, ikke mindre.
Dermed har det heller aldri vært naturlig for ham å bruke drikking som inngangsbillett til fest eller sosialt samvær.
Kan glede seg på andres vegne
Det betyr likevel ikke at han har noe imot at andre drikker.
Jan Thomas forteller at han fint kan se mennesker ta et glass, le, danse og ha en fantastisk kveld.
Reaksjonen hans er enkel:
«FANTASTISK! Kos dere!»
Han liker å se andre mennesker ha det bra.
Men han har forstått at deres måte å kose seg på ikke trenger å være hans.
Det er akkurat den forskjellen han nå har blitt tryggere på.
Gruer seg allerede til en sosial uke
Denne uken skal Jan Thomas til Bergen på høstlansering.
Der venter mennesker, fest og lange kvelder.
Han legger ikke skjul på at den sosiale angsten allerede gjør seg gjeldende før arrangementene har begynt.
Tidligere kunne akkurat den følelsen bli blandet med skam.
Han kunne kjenne på forventningen om å være sosial lenge, bli med videre og passe inn i stemningen rundt seg.
I dag møter han situasjonen annerledes.
– Jeg skammer meg ikke lenger.
Har laget sine egne regler
Planen er ikke å isolere seg eller holde seg unna.
Jan Thomas skal kle seg i noe han liker, møte mennesker han bryr seg om, le og ha det hyggelig.
Men det finnes én viktig forskjell fra tidligere:
Når han kjenner at han har fått nok, går han hjem.
Ikke fordi han mener andre gjør noe galt.
Ikke fordi han ønsker å være vanskelig.
Og heller ikke fordi han ser på seg selv som bedre enn menneskene som fortsetter festen.
Han gjør det fordi han kjenner egne grenser.
Vil ikke bli kalt kjedelig
For Jan Thomas handler dette mye om retten til å sette grenser uten å måtte forsvare dem.
Å dra tidlig gjør ham ikke kjedelig.
Å ikke drikke gjør ham ikke vanskelig.
Og å bli sliten av store sosiale settinger betyr ikke at han må presse seg selv videre bare for å tilfredsstille andres forventninger.
Det tok mange år før han kom fram til den tryggheten.
Nå ønsker han at andre skal slippe å bruke like lang tid.
Sender beskjed til dem som kjenner på presset
Jan Thomas retter derfor ordene sine direkte mot dem som kjenner seg igjen.
Mennesker som gruer seg til festen.
De som egentlig helst vil gå tidlig.
De som er lei av å måtte finne på en forklaring hver gang de sier nei til alkohol.
Budskapet hans er tydelig:
«Du trenger ikke å være med på alt for å høre til.»
For ham er dette kanskje den viktigste lærdommen.
Man kan være en del av fellesskapet uten å gjøre akkurat det samme som alle andre.
Ingen trenger en unnskyldning
Jan Thomas ønsker heller ikke å lage en konflikt mellom dem som drikker og dem som lar være.
Han sier rett ut at han heier på dem som tar seg et glass og trives med det.
Samtidig mener han at mennesker som velger alkoholfritt ikke skal behøve å forsvare seg.
Ingen lang historie.
Ingen medisinsk forklaring.
Ingen dramatisk begrunnelse.
Et nei skal være nok.
– Jeg er kanskje litt rar
Jan Thomas avslutter med den typen selvironi han ofte bruker når han snakker om seg selv.
Han innrømmer at han kanskje er litt annerledes.
Men det er ikke lenger noe han forsøker å skjule.
– Jeg er kanskje litt rar. Men jeg er meg.
Etter snart seks tiår føler han at han endelig har landet i det.
– Og etter snart 60 år har jeg forstått at det er mer enn bra nok.
For Jan Thomas handler det derfor ikke bare om alkohol.
Det handler om å slutte å skamme seg over egne grenser.
Og om å forstå at man ikke trenger å kopiere resten av rommet for å høre til.
